Dyrk denne planten og få pryd, krydder og naturmedisin

På folkemunne karseblomst, faglig stor tropaeolum (Tropaeolum majus), også kjent som stor karse, er en plante mange først og fremst ser som en iøynefallende pryd i bed og krukker. I praksis byr den på langt mer. Den er spiselig, har en spennende smak, og brukes tradisjonelt også som en støttende legeplante, særlig ved plager knyttet til luftveier og urinveier. Derfor omtales den ofte som en 3-i-1-plante. Den har opprinnelse i Sør-Amerika og ble spredt til Europa rundt 1600-tallet. Siden den gang har det dessuten kommet en rekke nye sorter med ulik vekstform og farger.

Plassering og stell: dette trenger karseblomst egentlig

Den trives best i sol på et sted som er litt skjermet for vind. Den vokser raskt og er som regel svært pålitelig med grunnleggende stell, også for nybegynnere. Samtidig gjelder det at den ikke bør dilles for mye med kraftig gjødsling, for da kan den lage mye bladverk på bekostning av blomstringen.

Det karseblomst derimot krever, er jevn vanning. Husk den på varme dager, og særlig ved dyrking i potter, der jorda tørker raskere. Til balkongkasser og krukker passer først og fremst lave og kompakte kultivarer.

Såing og forkultivering: når du bør starte og hva du må passe på

Karseblomst kan forkultiveres i april i drivhus, benk eller inne i vinduskarmen. Hvis du ikke forkultiverer, kan du så den direkte på voksestedet i begynnelsen av mai. Det viktigste er å ikke ha det for travelt, fordi karseblomst tåler dårlig selv en lett nattefrost nær bakken.

Det er praktisk å så i torvpotter eller plastpotter, fordi du da kan plante ut småplantene med mindre stress. Avklar også på forhånd hvor mye plass du kan gi den. Det finnes sorter med skudd som blir flere meter lange, men også lave, buskete typer som gjerne holder seg rundt 25 cm.

Dyrking i krukker og i bed

Balkongkasse i vinduet eller krukke på terrassen

I beholdere bør du velge lave sorter som danner en kompakt tue og ikke brer seg ukontrollert. Ofte anbefales for eksempel ‘Baby Rose’, ‘Bijou Double’ eller ‘Tom Pouce’, som blomstrer i gule, oransje, laksefargede eller karmosinrøde toner.

Selv om karseblomst elsker sol, kan ekstrem stekende hete i potter skade den. Hvis terrassen blir glovarm og potta overopphetes, hjelper lett skygge eller å plassere den der den får sol mest om formiddagen.

Friland og større bed

I bed kan du bruke den sammen med urter, grønnsaker og prydplanter. Har du lite plass, velg mindre kraftige typer. På større flater passer også klatrende og hengende former, for eksempel fargeblandingen ‘Grande’ eller sorten ‘Out of Africa’ med spennende, brokete bladverk.

Karseblomst som pryd ved kant og på støtte

Lave sorter kan brukes som kantplante i bed eller som et fargerikt innslag i balkongkasser. Langskudds-typene kan dyrkes både hengende og klatrende, men du må regne med at de ikke klamrer seg fast av seg selv. For pen effekt bør du derfor gi dem støtte og binde opp skuddene etter hvert.

Høsting av blomster, blader og frø

Blomster og blader høstes gjennom sommeren. Blomstene kan plukkes som uåpnede knopper eller bare delvis åpne, gjerne med stilk. På fullt utsprungne blomster bør du se etter om det skjuler seg insekter i dem, og skyll dem grundig i kaldt vann før bruk.

Blader høstes helst om morgenen etter at doggen har tørket. De holder seg kort i kjølig oppbevaring, men den mest markante smaken får du når de er nyplukket. Etter blomstring kan du også høste frukter og frø. Vil du ta vare på eget frø, lar du noen blomster stå igjen på planten. Modenhet ser du på en kremaktig farge, og helt modne frø faller ofte av av seg selv. Etterpå tørker du dem ferdig og oppbevarer dem i en papirpose på et mørkt sted til våren.

Karseblomst som naturlig støtte ved forkjølelse

Ved siden av kulinarisk bruk er karseblomst også verdsatt for virkninger som beskrives som naturlig antibiotiske og antiseptiske. Tradisjonelt brukes den ved forkjølelse og som et støttende middel ved betennelser i luftveier og urinveier. Det omtales også effekt mot enkelte virus, og derfor snakkes det om den som en plante med bredt virkeområde.

Til bruk tas først og fremst friske blader og blomster. Frø kan tørkes, knuses og helles over med varmt vann som uttrekk. Også tinkturer laget av knopper er populære. Den overjordiske delen inneholder blant annet vitamin C og andre naturlige stoffer, for eksempel flavonoider og karotenoider, samt mineraler som fosfor og jern.

På kjøkkenet passer den i salater og som hjemmelagde kapers

Karseblomst kan friste til å brukes på søte desserter, men smaken er tydelig, lett pepperaktig og minner om reddik. Derfor passer den bedre i salte retter, til grønnsaker og kjøtt. Unge blader og fargerike blomster løfter friske salater, og blomstene kan også brukes som spiselig pynt på smørbrød og snitter.

Unge skudd med blader kan hakkes i pålegg og rører, eller tilsettes omelett. Av større blader kan du lage utradisjonelle rulader. Karseblomst kan legges på olje eller eddik og brukes senere som et hjemmelaget forråd. Uåpnede knopper legges ofte inn omtrent som kapers, altså i en salt, krydret eddiklake.

Kilde: Gardener’s World, RHS, Záhrada, Pestrazahrada.cz