Slik velger du fôrautomaten til hønene så fôret holder seg tørt, rent og uten skadedyr

Et godt fôringssystem for høner bør løse flere grunnleggende oppgaver samtidig. Det bør beskytte fôret mot regn og fukt, hindre tilgrising, begrense utsparking på bakken og gjøre det så vanskelig som mulig for både rotter og villfugl å komme til. I praksis er nettopp fôrtap ofte det vanligste problemet. Når hønene leter etter favorittdelene i blandingen, sprer de lett innholdet rundt seg, og det betyr unødvendige kostnader og et større trekkplaster for skadedyr.

Det finnes flere typer fôrautomater og fôrtrau på markedet, og hver har sine sterke og svake sider. Det lønner seg å tilpasse valget til størrelsen på flokken, driftsformen og lokale forhold. Én løsning holder for noen få høner i hagen, en annen for en større flokk med utegang.

De vanligste typene fôrautomater

Åpne fôrtrau og hengende fôrere

Dette er blant de rimeligste og mest utbredte variantene. Svakheten er imidlertid den åpne tilgangen til fôret. Hønene kan lett kaste det ut, regn kommer til uten store hindringer, og fôret er også tilgjengelig for spurv og gnagere. Hengende varianter svinger i tillegg, og kan dermed søle enda mer.

Tråkk-utløste fôrautomater

Denne typen fungerer med et lokk som åpner seg når høna trår på en fotplate. Ved første øyekast er det en smart beskyttelse, men den inneholder bevegelige deler som kan slites eller sette seg fast. Hvis lokket slutter å lukke tett, blir automaten i praksis til en åpen beholder. En ulempe er også at mindre høner, dverghøns eller unghøner kanskje ikke har nok vekt til å utløse mekanismen.

Rørfôrere og fôrautomater av rør

Ofte er dette enkle hjemmelagde løsninger av plastrør. De er billige, men kan være utsatt for lekkasjer, og hønene klarer ofte å kaste ut en del fôr. Hvis de ikke er laget av materiale beregnet for langvarig utendørs bruk, vil sollys etter hvert skade dem og plasten blir sprø.

Bøttefôrere med sideåpninger

Den store fordelen er høyere kapasitet, men åpningene på siden er fortsatt åpne, og fôret kan igjen plukkes ut og spres rundt. En annen ulempe er at høyden på åpningene er fast. Hvis den ikke passer størrelsen på hønene, blir bruken lite optimal. Bøtta står dessuten ofte lavt, noe som øker sjansen for at gnagere oppdager den.

Lukkede fôrautomater med skjermet tilgang

Denne varianten er ofte den mest praktiske når det gjelder både besparelse og beskyttelse av fôret. Fôret ligger i en lukket beholder, og hønene kommer til gjennom en skjermet åpning. Slik er innholdet bedre beskyttet mot regn, og samtidig ligger det ikke så åpent at hønene lett kan kaste det ut. En stor fordel er også at man slipper kompliserte bevegelige deler.

Hva du bør se etter ved valg

Mindre fôrsøl

Det er her det avgjøres hva hønseholdet vil koste deg over tid. Åpne fôrere gir nesten alltid svinn. Bedre er en konstruksjon der høna stikker hodet inn, og fôret ligger under kanten på åpningen. En slik løsning reduserer mengden korn på bakken betydelig.

Riktig plassering og høyde

Fôrautomaten bør ikke stå på gulvet. Da havner strø, smuss og skitt i den, og den blir også et første mål for skadedyr. Ideelt er å feste den på vegg, netting, stolpe eller en annen stabil støtte. Høyden bør omtrent tilsvare bakre del av halsen på den minste høna i flokken. For lav plassering øker søling, mens for høyt oppheng gjør det vanskelig for mindre individer.

Værbestandighet

Fuktig fôr kan raskt mugne og utgjør en helserisiko. Automaten må derfor beskytte ikke bare mot vanlig regn, men også mot sommerfukt. Like viktig er motstand mot sol. Billig plast holder ofte ikke lenge utendørs, så det lønner seg å se på materialkvalitet og garantitid.

Rotter og villfugl

Ingen fôrautomat kan i seg selv fjerne et allerede eksisterende problem med gnagere eller innflygende fugler fullstendig. Men den kan redusere mengden sølt fôr som tiltrekker dem til hønsehuset. Hvis skadedyr allerede har dukket opp, må du først fjerne matkilden, rydde bort fôr om natten og håndtere situasjonen separat. Fôrautomaten er et hjelpemiddel, ikke en komplett løsning.

Hvor mange høner per fôrautomat

Mange eiere er bekymret for at hvis bare én eller to høner kan spise samtidig, blir det et problem. I realiteten spiser høner med fri tilgang til fôr som regel ikke alle på én gang. De bytter på gjennom dagen og småspiser heller jevnt. Derfor holder det vanligvis med én godt utformet fôrautomat til omtrent seks til åtte høner. Ved større flokker er det bedre å plassere flere automater på ulike steder enn å stole på én stor.

Kapasitet og praktisk bruk

En verpehøne bruker omtrent 120 til 150 gram fullfôr per dag, avhengig av størrelse og forhold. En altfor stor beholder kan virke praktisk, men fôr som blir stående lenge i varme mister friskhet. Det er ofte mer fornuftig å fylle på mindre mengder oftere. En fordel er også at automaten er enkel å ta ned hvis du trenger å rengjøre den eller rydde den bort for natten.

Den beste fôrautomaten er ikke den største eller billigste, men den som holder fôret tørt, rent og minst mulig tilgjengelig for skadedyr.

Hvilken løsning gir mest mening

For små og mellomstore flokker fremstår en lukket fôrautomat med skjermet spiseåpning, montert over bakken i riktig høyde, som det mest praktiske valget. En slik løsning sparer fôr, tåler været bedre og gjør den daglige driften enklere. Velger du i tillegg en god fullfôrblanding eller små pellets, blir det både mer økonomisk og renere i bruk. Tenk derfor ikke bare på innkjøpspris, men først og fremst på hvor mye arbeid og svinn fôrautomaten kan spare deg for de neste månedene og årene.

Kilde: Dine a Chook, Pestrazahrada.cz