Hvorfor forsvinner treet som kan leve i generasjoner og mette en hel familie fra hager

Valnøtttre (Juglans regia) hører til blant trærne som i århundrer var en vanlig del av større hager og gårdstun. Det ble særlig verdsatt for de smakfulle kjernene med høyt innhold av fett, protein og viktige mineraler. Tidligere var det en pålitelig kilde til næringsrik mat, og i dag lokker det også med utseendet sitt, lang levetid og bred bruk i hjemmet.

Her hos oss har valnøtt forekommet lenge, men målrettet dyrking skjøt særlig fart i middelalderen. Vanlige frøplanter kan bli svært store, og passer derfor best i romslige hager. Samtidig finnes det nå foredlede sorter med svakere vekst, som også kan plantes der plassen er mer begrenset.

Hvorfor valnøtt alltid har vært så verdsatt

Verdien av valnøtt ligger ikke bare i selve frukten. De spiselige kjernene er populære på kjøkkenet, mens blad og grønt fruktskall inneholder fargestoffer som tidligere blant annet ble brukt til tekstilfarging. Ekstrakter fra ulike deler av treet brukes også i kosmetikk. Valnøtt var dermed ikke bare et frukttre, men et allsidig nyttetre.

Det ble ofte plantet ved låver, driftsbygninger eller i nærheten av gjødselplasser. Før i tiden trodde man at det kunne dempe ubehagelig lukt. I dag vet vi at blader, bark og grønne fruktskall inneholder stoffer med antibakteriell virkning, så denne tradisjonelle observasjonen hadde et reelt grunnlag.

Hvor bør valnøtt plantes og når er beste tidspunkt

Skal treet trives, bør det få en solrik plass med dyp, humusrik jord. Valnøtt tåler også mer steinete jord, men god drenering er avgjørende. Vannmettet jord liker det dårlig. Selv om det er et robust tre, er en lun plass i kjøligere strøk en fordel, fordi sene vårfroster kan skade både blomsterknopper og unge skudd.

Unge trær med barrot plantes oftest sent på høsten eller tidlig om våren. Planter i potte kan settes i jorda gjennom store deler av sesongen. For unge trær er det viktig å følge opp oppbyggingen av krona, slik at den blir sterk, balansert og jevnt forgreinet.

Beskjæring hører hjemme om sommeren

I motsetning til mange andre frukttrær beskjæres valnøtt i full vekst, som regel fra midten av juni til august. Da tåler treet inngrep bedre, og sårflatene gror lettere. Man fjerner først og fremst svake skudd og uheldige greinvinkler som senere kan føre til at krona sprekker eller knekker.

Særlig risikabelt er såkalt pressgreining, der greiner danner en smal V-form. Nettopp i slike greinvinkler er det fare for at krona kan splitte seg ved tung snø, sterk vind eller stor fruktlast.

Hvilke sorter passer i stor og liten hage

Oftest dyrkes sorter med lysebrune kjerner. De skiller seg særlig i hvor harde skallene er. Såkalte «papirnøtter» er svært lette å knekke, men ulempen er kortere holdbarhet. I den andre enden finnes sorter med svært hardt skall, som beskytter kjernen lenge. Et fornuftig kompromiss er mellomharde typer som er enkle å åpne og samtidig holder seg bra ved lagring.

I hagesentre dukker det også opp attraktive sorter med rødlig farge på kjernene. Disse trærne er ofte lavere og passer også i mellomstore hager. For mindre tomter er det interessant med dverg- eller svakvoksende kultivarer. Noen blir bare et par meter høye, og det finnes til og med typer som kan dyrkes i en stor krukke på terrassen.

Når du velger sort, er det lurt å tenke ikke bare på smak og fruktstørrelse, men også på treets slutthøyde og kronas bredde.

Næringsverdi og helsegevinst

Valnøtter er en svært verdifull matvare. De inneholder B-vitaminer samt vitamin E, A og C. Av mineraler finner vi særlig magnesium, kalium, kalsium, jern, sink, selen og fosfor. I 100 gram kjerner er det omtrent 15 gram protein, så dette er en råvare som har en naturlig plass i kostholdet.

Regelmessig, men moderat inntak støtter hjerte- og karhelse, er bra for hjernen og bidrar til et godt immunforsvar. Antioksidanter spiller også en viktig rolle. Samtidig må man huske at nøtter er energirike, og hos sensitive personer kan de utløse allergiske reaksjoner.

Når høste og hvordan tørke nøttene riktig

Den beste høstetiden kommer i andre halvdel av september og gjennom oktober. Ideelt sett samler man nøttene først når de faller av treet av seg selv. Da er den grønne hamsen som regel sprukket eller i ferd med å falle fra hverandre. Sitter den fortsatt fast, må den fjernes for hånd.

Etter innhøsting må nøttene tørke godt. Best er det å legge dem i kasser på et tørt og luftig sted. Først når de er skikkelig gjennomtørket, kan de lagres over tid. Med skall holder de seg svært lenge ved riktig oppbevaring, ofte i flere år. Utskrelte kjerner har kortere holdbarhet, men i en tett beholder eller i fryseren bevarer de kvaliteten overraskende lenge.

Bred bruk på kjøkkenet

Valnøtter er blant de mest allsidige råvarene vi har. De fungerer både i kald og varm mat. De løfter grønnsaks- og fruktsalater, passer i pålegg og rører, til ost og i pastaretter. I varme retter kommer smaken enda tydeligere fram, enten det er i supper, ovnsbakte grønnsaker, kjøttretter eller ulike fyll.

Tradisjonelt brukes de i kaker, strudel, krydderkaker og annen bakst. De siste årene har de også blitt populære i frokostblandinger og hjemmelaget granola, enten rå eller lett karamelliserte. Også mindre modne frukter har sin plass: De høstes i juni og brukes til å lage likører, brennevin eller søte syltede delikatesser.

Et tre som forener nytte og skjønnhet

Valnøtttreet er en treart med en uvanlig rik tradisjon. Det gir skygge, verdifulle frukter, et dekorativt uttrykk og mange praktiske bruksområder. Med riktig plassering og sort kan det trives i flere tiår. Enten vi ønsker et majestetisk tre i en stor hage, eller en mindre sort til et mer beskjedent uterom, er valnøtt fortsatt blant de mest verdifulle trærne vi kan plante.

Kilde: The Spruce, Záhrada, RHS, Pestrazahrada.cz