Kampen mot muldvarpen frister til raske grep som kan sette deg på kant med loven

Muldvarpen røper seg i hagen først og fremst med muldvarpskudd, altså hauger av fint siktet jord som ofte dukker opp midt i plenen. Like under overflaten kan det også være synlige, grunne ganger som lett kollapser når du tråkker på dem. Flest ferske spor ser man om våren og høsten, når jorda er mer fuktig og dyret beveger seg lettere.

I motsetning til markmus etterlater ikke muldvarpen vanligvis åpne innganger til hiet. Tunnelsystemet er lukket, og jorda presses opp til overflaten nettopp i form av muldvarpskudd. Den er mest aktiv morgen og kveld, men kan grave uregelmessig også i løpet av dagen.

Muldvarp eller markmus forskjellen er avgjørende

Å forveksle disse to dyrene er veldig vanlig, men det er viktig å vite hvem som faktisk er på ferde i hagen. Muldvarpen har mørk, fløyelsaktig pels, langstrakt kropp, nesten usynlige ører og kraftige frambein tilpasset graving. Markmusa er en liten gnager med brunlig pels, synlige øyne og kortere ører.

Like viktig er typen skade. Muldvarpen spiser ikke planter. Den lever av meitemark, larver og annen smådyrføde. Hvis røtter, knoller eller hele småplanter forsvinner fra bedet, er synderen oftere markmus. Når det derimot kommer flere jordhauger uten tydelige gnageskader på plantene, er det som regel muldvarp.

Hvorfor muldvarpen synes best om høsten

Høsten er tiden da muldvarpens aktivitet ofte øker. Dyret utvider det underjordiske nettverket før vinteren og forbereder seg på mat. Derfor dukker det gjerne opp flest nye muldvarpskudd i plenen akkurat da. Det kan se ut som om det har blitt flere dyr i hagen, men ofte dreier det seg bare om én enslig «beboer» som utvider territoriet sitt.

Hva som er lov mot muldvarp og hva som ikke er det

Muldvarp regnes som en spesielt beskyttet art. Det er derfor ikke lov å drepe den, forgifte den eller bruke feller som er laget for å avlive. En akseptabel vei er bare å jage den bort, gjøre området mindre attraktivt eller fange den i en levende felle og flytte den til egen eiendom eller til et annet sted, men da kun med samtykke fra grunneieren på det aktuelle stedet.

De mest effektive metodene er som regel de som får muldvarpen til å flytte et annet sted, ikke forsøk på å «bli kvitt» den.

Hvilke skremmemidler som virker best

Gode resultater får man ofte med vibrerende skremmepinner som stikkes ned i bakken. De sender rystelser i jorda som gjør oppholdet ubehagelig for muldvarpen. Ett apparat er som regel ikke nok, fordi dyret bare flytter seg til en roligere del av tomta. Det er bedre å plassere flere enheter langs ytterkanten av hagen eller rundt området du vil beskytte.

Du kan også bruke luktbaserte skremmemidler som granulat eller væske. Effekten bygger på at de forstyrrer muldvarpens følsomme sanser og får den til å lete etter et mer egnet sted. Etter regn må behandlingen imidlertid gjentas. Enkle, raslende vindmøller gir ofte bare begrenset effekt, fordi muldvarpen raskt venner seg til ensartede stimuli.

Slik beskytter du plen og bed uten unødige skader

Først lønner det seg å finne ut hvor de mest aktive gangene går, og hvor muldvarpskuddene dukker opp igjen og igjen. Deretter er det fornuftig å sette inn skremmemidler nettopp på disse stedene og langs grensene til de mest verdifulle delene av hagen. Det er lurt å jevne ut jordhaugene fortløpende, slik at de ikke lager ujevnheter og gir grobunn for ugras.

Hvis du særlig vil beskytte et bed eller et drivhus, er en underjordisk barriere av finmasket netting en svært pålitelig løsning. Den bør graves ned omtrent 40 til 50 cm. Da vil muldvarpen som regel gå utenom det beskyttede området, fordi den beveger seg tett under overflaten og vil støte på hindringen.

Når skadene hovedsakelig oppstår i plenen, hjelper det med en kombinasjon av vibrasjonspinner langs kanten og regelmessig utjevning av jordhaugene. Mye aktivitet på overflaten sammen med vibrasjoner kan være nok til at dyret flytter seg, uten at du trenger å forstyrre bedene.

Har muldvarpen noen nytte i hagen

Selv om den kan ødelegge inntrykket av en pent stelt plen, er den ikke bare en skadegjører. Den tar insektlarver og andre smådyr i jorda. Samtidig lufter den jorda ved å grave. Problemet er altså ikke at den spiser planter direkte, men heller at den forstyrrer overflaten og kan skade røtter indirekte når den lager ganger.

Slik går du fram når muldvarpskudd dukker opp over hele hagen

Hvis det er mange ferske hauger og gangene strekker seg over store deler av tomta, er det som regel smartest å kombinere flere metoder samtidig. Det vil si å bruke både vibrasjons- og luktbaserte skremmemidler, og samtidig beskytte de mest verdifulle områdene med en underjordisk barriere. Hvis situasjonen ikke bedrer seg over tid, kan du kontakte et fagfirma som velger en skånsom og lovlig framgangsmåte.

Nøkkelen til å lykkes er tålmodighet. Muldvarpen flytter ofte ikke med én gang etter første tiltak. Men hvis miljøet over tid blir ubehagelig, og den samtidig møter hindringer i tilgangen til bedene, vil den som regel finne et roligere sted utenfor den mest verdifulle delen av hagen.

Kilde: Gardening Know How, Almanac, Zákony pro lidi, MZP, Pestrazahrada.cz