Langvarig avling uten mye stell velg rabarbra i hagen

Rabarbra er en langlivet og svært robust staude som tåler også kjølige strøk, samtidig som den ikke krever mye stell. Hver vår skyter den på nytt og bygger gradvis opp en kraftig bladtue som kan bli rundt 1,5 meter bred eller mer, så den trenger god plass. Om vinteren trekker den seg tilbake over bakken, bladene visner ned, og om våren kommer nye bladstilker. Det er nettopp bladstilkene som høstes, oftest om våren og tidlig sommer.

Smaken på rabarbra varierer med sort og hvor gamle stilkene er: noen ganger tydelig syrlig, andre ganger overraskende mild. På kjøkkenet brukes den ofte som frukt, men botanisk er den en grønnsak. Tradisjonelt havner den i pai og smuldrepai, men den fungerer også svært godt i chutney eller som en pikant komponent i sauser.

Med rabarbra er tålmodighet viktig. Første året etter planting bør du ikke høste i det hele tatt, og andre året bare svært sparsomt, slik at planten får bygget seg opp. Først fra tredje sesong er det passende å høste normalt, og i en høsteperiode er det fornuftig å ta maks omtrent en tredel av stilkene, slik at det blir igjen nok bladverk til videre vekst.

Velg sort etter farge, smak og dyrkingsmåte

Sortene varierer i stilkfarge fra dyp rubinrød via rosa til lysere toner med grønnskjær. Det er også forskjeller i vekstkraft, sødme, høstetid og egnethet for driving. Hvis du vil dyrke rabarbra i krukke, lønner det seg å velge en mer kompakt type som ikke krever ekstremt mye plass. Til vinterdriving passer tidlige sorter best, fordi de reagerer villigere og gir tidligere avling.

Du kan også få rabarbra fra andre hagefolk. Eldre tuer deles nemlig omtrent hvert femte år, for at de ikke skal miste vitalitet og for å gi god avling. Ved deling får du flere nye biter som er enkle å gi bort eller flytte til et nytt sted.

Hvor får du tak i rabarbra, og hvilken form bør du velge

Oftest selges den som plante i potte eller som sovende røtter uten jord, såkalte kroner. Kroner er gjerne tilgjengelige fra sen høst til tidlig vår, og er som regel rimeligere enn potteplanter. Frø er riktignok det billigste alternativet, men veien til full høsting er betydelig lengre, og dessuten kan kvaliteten variere fordi frøplanter ikke blir helt like morplanten. For kjøpte kroner eller planter er det viktig å velge en pålitelig leverandør, slik at plantene er friske og uten virusproblemer.

Forbered voksested og jord for mange år framover

Et åpent, solrikt sted med næringsrik jord som holder på fuktigheten, men ikke er konstant våt, er ideelt. Rabarbra klarer også lett halvskygge, men i dyp skygge blir den svakere. Har du tung leirjord eller dårlig drenering, er det tryggere å dyrke i opphøyd bed eller i en stor krukke. Selv om rabarbra er vinterherdig, kan unge skudd skades av sen nattefrost, så det lønner seg å unngå frostlommer. I kjølige områder kan også senere sorter ofte passe godt.

Før planting er det lurt å fjerne flerårig ugress og forbedre jorda kraftig med organisk materiale. En sikker metode er å jobbe inn moden kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel, omtrent to bøtter per kvadratmeter. Dyrker du uten graving, kan du legge et tykkere lag organisk materiale på forhånd og plante direkte i det.

Såing fra frø som en billigere, men langsommere vei

Å dyrke fra frø er verken den raskeste eller enkleste varianten, men den gjør det mulig å få mange planter til lavere kostnad. Frøplanter kommer tregere i gang enn kjøpte kroner eller potteplanter med etablert rotsystem, og de kan variere både i vekst og i kvalitet på stilkene. Velger du å så, kan du så mot slutten av vinteren i pluggbrett eller små potter innendørs i torvfri såjord, omtrent 2,5 centimeter dypt. Deretter plantes de ut på permanent plass om våren eller høsten.

Et annet alternativ er vårsåing ute på et klargjort bed i samme dybde. Når plantene spirer, må de tynnes gradvis, først til mindre avstand og senere flyttes til endelig avstand på omtrent 75 til 90 centimeter, slik at de får plass til å utvikle en stor tue.

Planting av kroner og planter i bed og i krukke

Rabarbra i potte kan plantes nesten hele året, men etablerer seg best om våren eller høsten. Det er bedre å unngå planting i sterk varme og tørke. Sovende kroner selges mest fra november til mars, og etter levering er det best å få dem i jorda så raskt som mulig.

Plantehullet bør være litt bredere enn røttene. Planten settes slik at toppen av krona, eller stedet der bladene skyter fra, ligger akkurat over jordoverflaten. Deretter fylles det igjen, jorda trykkes lett til og vannes godt. Planter du flere, hold en avstand på omtrent 75 til 90 centimeter.

Dyrking av rabarbra i krukke

Hvis bedet ofte blir til en våtmark om vinteren, eller du mangler plass, kan rabarbra dyrkes svært godt i en stor krukke. Krukka bør være minst 50 centimeter dyp og bred, og må ha rikelig med dreneringshull. Bruk en torvfri jordbasert krukkjord, som holder bedre på fuktighet og næring. Krona plantes slik at hovedknoppen ligger akkurat over overflaten. Ved dyrking i krukke må du regne med jevnere vanning, fordi jorda tørker raskere.

Helårsstell som holder tua sterk

Når rabarbra først har etablert seg, er den som regel nesten problemfri. Grunnstell handler om å fjerne blomsterstengler, rydde vekk visne blader og å legge mulch om våren. Etter hvert som tua blir eldre og tettere, har den godt av deling. Vil du ha svært tidlige, møre og lysere stilker, kan du drive rabarbra om vinteren i mørke.

Vanning og gjødsling

Unge planter trenger regelmessig vanning i tørre perioder det første året, til de har utviklet et sterkt rotsystem. Eldre rabarbra vannes vanligvis bare ved langvarig tørke, fordi veksten går ned i varme og tørre forhold. I krukker trengs vanning oftere gjennom hele sesongen, men jorda må ikke stå konstant våt, ellers øker risikoen for rotråte.

Mulch av kompost gir som regel nok næring. Er jorda mager og veksten svak, kan en organisk gjødsel med høyere nitrogenandel hjelpe om våren eller sommeren, fordi den stimulerer blad- og stilkdannelsen. Det er viktig å ikke overdrive, slik at planten ikke unødig går i blomst.

Mulching om våren

Hver vår fungerer et lag moden kompost eller annet godt omdannet organisk materiale på omtrent 7 centimeter rundt tua svært godt. Ikke dekk selve krona, for blir den tildekket kan den råtne. Mulchen holder jevn fuktighet og begrenser ugress.

Driving av rabarbra for tidligere og mildere høsting

Vil du få tidlige, søtere og møre stilker, kan du midtvinters dekke en sterk, frisk tue med en høy beholder eller en drivklokke, slik at skuddene vokser i mørke. Når stilkene først viser seg, vokser de svært raskt og er som regel klare til høsting etter fire til åtte uker. Etter at første runde er høstet, tar du av dekket og lar planten vokse videre normalt. Det er ikke lurt å drive samme tue hvert år, fordi det svekker den.

En enda tidligere metode er å grave opp en del av røttene i november. Røttene får ligge ute i kulde i opptil to uker for å bryte hvilen, deretter plantes de i en krukke med jord og settes i et kjølig rom eller drivhus med temperatur rundt 7 til 16 °C. Lys holdes ute ved tildekking, og du holder bare moderat fuktighet. Stilkene kan være klare til høsting etter omtrent fem uker, men kroner som drives på denne måten blir ofte kraftig utmattet og brukes gjerne ikke videre etter høsting.

Fjerning av blomster og deling av eldre tuer

Hvis rabarbra setter blomsterstengel, bør den knekkes av eller skjæres bort ved basis så tidlig som mulig. Blomstring koster planten energi og kan gi svakere stilker senere. Noen sorter blomstrer oftere, og det er også vanligere hos frøplanter, ved svært våt sommer eller etter for kraftig nitrogen-gjødsling. Gamle tuer som ikke er delt på lenge har også større tendens til å blomstre.

Store tuer er det lurt å dele omtrent hvert femte år, særlig hvis veksten er blitt for tett eller stilkene blir svakere. Deling gjøres i hvileperioden fra midten av høsten til tidlig vår. Hele tua graves opp og deles i mindre biter, slik at hver del har et stykke jordstengel og minst én vekstknopp. Best er ofte bitene fra kanten av tua, mens midten kan være sliten. Svake eller råtne deler kastes, og friske deler plantes tilbake med en gang.

Overvintring uten komplikasjoner

Rabarbra trenger ingen vinterbeskyttelse; tvert imot er kulde viktig for vårstarten. Om høsten er det best å la bladene visne ned naturlig, og deretter fjerne dem slik at vekstpunktene får tilgang til vinterkulden. Visne blader kan legges på komposten, fordi stoffene i dem brytes ned under komposteringen.

Høsting av stilker slik at planten trives i mange år

Første året etter planting høster du ikke, og andre året bare noen få stilker. Fra tredje året kan du høste normalt. De fleste sorter begynner å gi stilker fra april eller mai. Selv om de kan brukes også om sommeren, anbefales det vanligvis å begrense høstingen fra slutten av juni til begynnelsen av juli, slik at planten får bygget opp nok reserver til neste sesong.

Til høsting velger du yngre stilker på rundt 30 centimeter, der bladet nettopp har åpnet seg helt. Ta tak ved basis og vri forsiktig og trekk ut. Ikke skjær med kniv, fordi en stående stubbe kan råtne. Bladet spises ikke, så fjern det og legg det på komposten. Ta ikke mer enn omtrent en tredel av stilkene fra én tue, slik at det blir igjen nok bladmasse til videre vekst.

Merk: Bekymring for høyere innhold av oksalsyre i løpet av sesongen gjelder først og fremst bladene, som uansett ikke spises. I stilkene er mengden normalt lav, og ved vanlig bruk utgjør den ikke et toksisk problem.

Drevne stilker høstes på samme måte når de har nådd omtrent 30 centimeter. Etter høsting av den drevne runden fjernes dekket, og den aktuelle tua får stå uten mer høsting resten av sesongen, slik at den kan hente seg inn.

De vanligste problemene og hvordan du forebygger dem

Rabarbra er generelt robust og kan leve i minst ti år, og med regelmessig deling betydelig lenger. Likevel kan det av og til oppstå problemer. Snegl og brunsnegler kan skade unge skudd, særlig de møre ved driving. Sen nattefrost kan svi skuddene, og når det er fare for frost, kan midlertidig tildekking med for eksempel halm eller en pustende duk hjelpe.

I konstant fuktig jord er det risiko for råte, særlig om vinteren. God drenering er avgjørende, eller dyrking i opphøyd bed eller krukke uten at planten blir stående i vann. Hvis det dukker opp døende eller bløte partier, er det best å fjerne dem raskt for å hindre spredning. Noen ganger kan stilkene også sprekke på langs og få en klebrig sevje. Det henger ofte sammen med værskifter, når en kald eller tørr periode etterfølges av en rask forbedring, og vevet ikke rekker å tilpasse seg.

Kilde: Rhs, Almanac , Pestrazahrada.cz