Slanger i hagen overvintrer under skjulet og i komposten, frykten er unødvendig og jobben deres uvurderlig

Når det blir kjøligere om høsten, begynner mange dyr å endre adferd. Fugler trekker til varmere strøk, pattedyr får tettere pels, og noen dyr legger opp matlager. Hos slanger fungerer det annerledes. Selv om de om sommeren kan dukke opp ganske ofte i hager, på enger eller langs steinete stier, er det som om de forsvinner når vinteren nærmer seg. I virkeligheten drar de ikke langt. De finner bare et trygt sted der de kan komme seg gjennom den kalde perioden.

Slanger er krypdyr og er vekselvarme, noe som betyr at de ikke produserer kroppstemperatur selv slik mennesker og andre pattedyr gjør. Kroppstemperaturen deres avhenger av omgivelsene. Nettopp derfor kan vi på varme dager se dem ligge og sole seg på steiner, ved, eller langs veikanten. Solen gir dem energien de trenger til både bevegelse og fordøyelse. Men når frosten kommer, holder ikke denne måten å varme seg på lenger.

Hva slanger gjør når det blir kaldere

Når temperaturen synker, går stoffskiftet, pulsen og pusten til slangen ned i tempo. De blir mindre aktive og reduserer etter hvert matinntaket. I den kalde årstiden ville kroppen deres nemlig ikke klart å fordøye mat ordentlig. I stedet for å jakte om vinteren, konsentrerer de seg derfor om én ting: å finne et skjulested med mest mulig stabil temperatur.

Denne vinterdvalen sammenlignes ofte med hibernasjon, men hos slanger er det mer presist å snakke om en tilstand som ligner brumasjon. Det er ikke en dyp, sammenhengende søvn. Slangen går svært sakte, sparer energi og holder seg skjult mesteparten av tiden, men på en uvanlig mild vinterdag kan den kort vise seg på overflaten for å varme seg eller drikke, før den trekker tilbake til skjulestedet igjen.

Hibernakulum – et trygt vinterhjem for slanger

Stedet der slanger tilbringer vinteren, kalles et hibernakulum. Det må være et område der temperaturen ikke faller under frysepunktet, og der de er beskyttet mot vind, fukt og rovdyr. I varmere områder kan en råtnende stamme, en vedhaug eller kompost holde. I kaldere strøk kryper de dypere ned i bakken, ofte under nivået der jorda fryser til.

Typiske overvintringssteder kan være forlatte gnagerganger, bergsprekker, steinmurer, områder under skur og terrasser, eller under gamle plater og materialhauger. En hage kan dermed gi slanger langt flere gjemmesteder enn de fleste er klar over. Det betyr likevel ikke at de er farlige eller at de aktivt oppsøker hus. Vanligvis søker de først og fremst ro, tørrhet og stabile forhold.

Hvorfor det ofte ligger flere slanger i samme skjul

Det er ikke enkelt å finne et ideelt overvintringssted. Godt beskyttede steder med passende temperatur finnes det ikke ubegrenset av i landskapet, og derfor skjer det ofte at flere slanger deler samme skjul samtidig. Hos enkelte arter er dette helt vanlig. Felles overvintring hjelper dem å komme bedre gjennom en ugunstig periode, og om våren gjør det dessuten partnerjakten enklere.

Av nettopp denne grunnen kan man om våren noen ganger støte på en større «slangeknute». Det kan virke skremmende, men i realiteten er det naturlig adferd knyttet til formering. Slangene våkner til liv etter vinteren, varmer seg, og utnytter at de allerede befinner seg nær andre individer.

Klima og art avgjør forskjellene

Hvor lenge slanger holder seg inaktive, avhenger av klima, høyde over havet, været og den aktuelle arten. I kjøligere områder kan de gå i skjul allerede i oktober og bli der helt til tidlig vår. I mildere regioner er vinterrytmen mer fleksibel. Når temperaturen stiger, kan de vise seg en periode midt på vinteren og trekke seg tilbake igjen når kulda kommer tilbake.

Noen ikke-giftige arter tilpasser seg godt til miljøer nær mennesker, mens andre foretrekker mer avsidesliggende naturmiljøer. Generelt gjelder det likevel at slanger ikke søker nærhet til mennesker, men tilgang på et egnet skjul og nok mat i den aktive delen av året.

Hvorfor slanger er nyttige i hagen

Selv om mange har respekt for slanger, spiller de en svært viktig rolle i økosystemet. De er naturlige rovdyr og bidrar til å regulere bestandene av dyr som folk ofte oppfatter som skadedyr. Større slanger jakter på mus, markmus og andre smågnagere. Mindre arter kan, avhengig av hva som er naturlig for dem, leve av snegler, insekter eller amfibier.

Ved å holde balansen i byttedyrbestandene, er de til nytte i hager, på jorder og i naturområder. Samtidig er de selv en del av næringskjeden og kan bli bytte for rovfugler eller andre rovdyr. Slangen er altså ikke en uønsket inntrenger, men en fullverdig del av naturen.

Når det blir varmere om våren, går slangene tilbake til normal aktivitet og hjelper igjen til med å begrense overoppblomstring av små skadedyr i nærheten av hager og frukthager.

Kan man lage et vinterhi for slanger

Ønsker man å støtte den naturlige balansen i hagen, kan man tilby slanger et passende tilfluktssted. Det viktigste er å velge et rolig sted og lage et område som gir tørrhet, hulrom og stabil temperatur. Man kan bruke steiner, barkbiter, greiner eller ved stablet slik at det blir igjen mellomrom. Enda bedre er det om deler av et slikt skjul går ned under nivået der jorda fryser om vinteren.

Et slikt sted blir likevel sjelden bare brukt av slanger. Ofte tar også frosker, firfisler eller nyttige insekter det i bruk. Poenget er ikke å lokke mange dyr helt inn til huset, men å gi naturen et hjørne der den kan fungere uten unødvendige inngrep. Den som er redd for slanger, bør huske at disse krypdyrene som regel ikke ønsker kontakt med mennesker, og at de prøver å forsvinne så raskt som mulig når de blir forstyrret.

Når dukker slangene opp igjen

På spørsmålet om når slangene kommer fram om våren, finnes det ikke ett enkelt fasitsvar. Det avhenger av hvordan vinteren har vært og av hvor man bor. Noen steder begynner de å vise seg allerede ved de første lengre periodene med sol, andre steder først når det blir mer varig mildvær. Men det gjelder alltid at varme er signalet for dem om å vende tilbake til et aktivt liv.

Når vi derfor ikke ser slanger om vinteren, betyr det ikke at de har forsvunnet fra landskapet. De bare venter ut den ugunstige perioden, trygt skjult. Når det blir varmere igjen, vender de tilbake til favorittstedene sine og fortsetter rollen som diskrete, men svært nyttige beboere i naturen vår.

Kilde: Martha Stewart, Willys Wilderness , Pestrazahrada.cz