Valnøttløv inneholder et stoff hagefolk frykter, men hønseholdere bruker det i det stille
Om høsten er det få temaer som diskuteres oftere i hager enn valnøttløv. Mange ser på det som problematisk avfall det er best å bli kvitt raskt. Årsaken er et stoff som heter juglon, som kan hemme veksten hos enkelte planter i nærheten av treet. Slik hjelper valnøttreet seg selv i naturen, ved å redusere konkurransen og beholde mer vann og næring til seg selv.
Akkurat denne egenskapen trenger likevel ikke bare å være negativ. Også tørt, nedfalt løv beholder noe av denne effekten, og brukt med omtanke kan det bli et nyttig materiale både i hagen og i småskala dyrehold. Det viktigste er å vite hvor du kan legge det, og hvor det tvert imot kan skape problemer.
Suverent strø i hønsehuset
En av de mest praktiske bruksområdene for valnøttløv er i hønsehuset. Har du høner, kan du legge det utover som strø i et sammenhengende lag på omtrent 15 cm. Tørt løv suger godt opp fukt og kan være en lett tilgjengelig erstatning for halm, særlig der halm er vanskelig å få tak i eller unødvendig dyrt.
I tillegg til god sugeevne har dette strøet enda en fordel. Stoffene i bladene virker ugunstig på enkelte skadedyr og kan bidra til å begrense forekomsten i hønsehusmiljøet. Derfor passer valnøttløv ikke bare når et problem allerede har dukket opp, men også som et forebyggende tiltak gjennom høst og vinter.
Tørt valnøttløv kan være en billig, lett tilgjengelig og overraskende effektiv hjelper i hønsehuset.
Hjelper mot ugress mellom bedene

Men bruken av løvet stopper ikke med hønene. Det fungerer også svært godt i kjøkkenhagen og nyttehagen. Legger du det i et lag i gangene mellom bedene, danner det et beskyttende dekke som gjennom høst og vinter begrenser spiring og vekst av ugress. Om våren er gangene som regel merkbart renere, og vedlikeholdet av hele området blir enklere.
Denne metoden passer særlig der du ikke ønsker å luke eller hakke hele tiden. Løvlaget beskytter dessuten jorda mot å bli gjørmete og holder delvis på fuktigheten. Når det gradvis brytes ned, bidrar det også til å forbedre jordstrukturen på steder der du ikke skal dyrke følsomme planter.
Hvor løvet kan gjøre nytte og hvor du bør være forsiktig
Ikke alle planter reagerer likt på juglon. Noen arter er følsomme, og ved feil bruk som jorddekke kan de få dårligere vekst, svekkes eller gi mindre avling. Vær spesielt forsiktig med tomat, potet og aubergine. Til disse kulturene egner ikke valnøttløv seg, og som dekke vil det heller kunne skade enn å hjelpe.
Samtidig finnes det busker og planter som som regel tåler slik bruk godt. Hos rips eller stikkelsbær kan løvet fungere omtrent som vanlig løvdekke. Det hjelper å holde på fukt i jorda, reduserer ugress og bidrar over tid til mer humus. Nettopp hos disse mer robuste artene kan du utnytte fordelene med valnøttløv uten større bekymringer.
Slik får du mest mulig ut av det

Det beste er å bruke valnøttløv med litt omtanke. Du trenger ikke automatisk å kvitte deg med det, men det er heller ikke lurt å spre det tankeløst rundt i hele hagen. Bruker du det der det gir mening, kan det bli et verdifullt materiale i stedet for et plagsomt avfallsproblem.
I hønsehuset fungerer det som et sugende strø, i gangene mellom bedene som en naturlig brems for ugress og ved utvalgte busker som nyttig jorddekke. Det er bare viktig å huske at følsomme kulturplanter trenger en annen type dekke. Da kan valnøttløv bli en enkel og målrettet hjelper som får sin faste plass om høsten.
Kilde: Přírodní zahrady, Gardeners World, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Ikke klipp ned georginer før du graver dem opp, den hule stengelen kan skade knollene i vinter
La georginene få første frost før du tar dem opp, slik at knollene rekker å modne. Unngå å klippe stenglene på forhånd, og sørg for helt tørre knoller før vinterlagring.
Soppsanking i november er ikke over disse fire artene vokser også i kulda men én krever ekstra varsomhet
Mange tror soppsesongen er slutt når kulda kommer, men flere arter kan fortsatt finnes sent på høsten. Med riktig stedvalg og litt mer varsomhet kan november gi fine funn.
Gresskarpuré er høstens kjøkkenskatt og du lager det på en time
Gresskarpuré er en enkel base som passer like godt i søte bakverk som i salte retter. Med ovnsbakt gresskar får du en fyldig, lett karamellisert smak på rundt en time.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.