Soppsanking i november er ikke over disse fire artene vokser også i kulda men én krever ekstra varsomhet

Mange har en følelse av at soppsesongen definitivt er over når temperaturen faller merkbart. I praksis betyr likevel ikke senhøsten nødvendigvis en tom kurv. I skogen dukker det fortsatt opp arter også i den kjøligere delen av året, som det er verdt å følge med på. Den som vet hvor han skal lete og hvilke forhold han skal se etter, kan komme hjem med et pent funn selv når de fleste soppplukkere allerede holder seg inne.

Høstskogen har sin egen, særegne sjarm, og soppsanking på denne tiden er litt annerledes enn i høysesongen. Det handler ikke lenger om å vandre planløst gjennom hver eneste flekk av skogen, men heller om målrettet leting på de riktige stedene. Mer erfarne soppplukkere velger derfor gjerne tørrere lokaliteter, der soppen har større sjanse til å holde seg fin og ikke så raskt angripes av råte.

Hvor soppen har best forhold om høsten

Når temperaturen synker, endrer også stedene seg der soppen oftest dukker opp. Fuktige og kalde partier er ikke nødvendigvis like gunstige som tidligere. Bedre er gjerne voksesteder som ikke er gjennomvåte, og der fruktlegemene ikke brytes ned like raskt. Nettopp der kan du også i november komme over arter som egner seg på kjøkkenet.

Soppsanking sent på høsten krever derfor mer tålmodighet og oppmerksomhet. Belønningen kan være funn av arter som ikke bare er spiselige, men også smaksrike og interessante. Ofte er det sopp som ikke finnes i store mengder, men som desto mer gleder den som faktisk får øye på dem i skogen.

Sopparter som kan finnes også ved lavere temperaturer

Ridderhatter

Blant sopp som tåler kjøligere vær godt, finner vi fiolett ridderhatt. I skogen er den lett å kjenne igjen på den iøynefallende fargen, som gjør den relativt synlig mellom høstløvet. Smaken er mild og lett krydret, og den passer derfor i mange sesongretter.

Når det gjelder ridderhatter, er det likevel grunn til varsomhet. Selv om de er spiselige, bør du bare plukke dem når du er helt sikker på artsbestemmelsen. Enkelte forvekslingsarter kan være farlige, og nettopp derfor lønner det seg å stole på sikker kunnskap og erfaring med denne typen.

Honninghatter

Honninghatter er også et vanlig funn sent på sesongen. De vokser som oftest på stubber, røtter eller stammer, der de gjerne danner større klynger. På kjøkkenet er de populære for den markerte aromaen, og passer særlig godt i supper, sauser eller som tilbehør til kjøtt.

For honninghatter er det viktig å huske riktig tilberedning. Før de spises, må de alltid forvelles eller kokes godt, ellers kan de gi ubehagelige mage- og tarmplager. Varmebehandling er altså en helt avgjørende forutsetning for trygg bruk.

Risker og traktkantareller

I kjøligere skog kan du også støte på granmatriske, som kjennetegnes av en oransje til teglrød hatt. Smaken er ofte lett pikant, og den gjør seg derfor godt i kombinasjon med for eksempel pasta, poteter eller urter.

Ved siden av den kan det også dukke opp traktkantarell, som gjerne vokser i mindre tuer. Aromaen er svakt fruktig og smaken behagelig mild. Den passer utmerket i fløtesauser, der karakteren kommer fram uten at den overdøves av for mange andre ingredienser.

Hva du må være ekstra oppmerksom på sent på høsten

Soppsanking mot slutten av sesongen har også sine risikoer. Det største problemet er ofte frostskadde fruktlegemer. Hvis soppen får frost, ødelegges strukturen, og etter tining blir den gjerne bløt, vassen og smaksmessig tam. Slike eksemplarer har ikke god kvalitet og egner seg ikke for plukking.

Enda viktigere er helseaspektet. Frostskadd sopp forringes raskere, og det kan dannes stoffer som gir mageplager, i verste fall forgiftning. Samtidig er den mer utsatt for angrep av muggsopp og bakterier. Derfor gjelder en enkel regel: virker soppen frostskadd, myk eller mistenkelig vassen, er det bedre å la den stå igjen i skogen.

Høstsanking har en annen sjarm enn sommerens høysesong

Soppsanking sent på høsten handler ikke om fulle kurver med steinsopp og store funn for hvert skritt. Det minner mer om rolig leting etter små skatter som lett glipper for et uoppmerksomt blikk. Nettopp derfor blir gleden desto større over hver tue eller hvert enkelt, friskt fruktlegeme.

Høstskogen kan altså også i kulda by på fine soppturer, dersom man vet hvilke arter man skal lete etter og samtidig ikke undervurderer behovet for varsomhet.

Kilde: iRozhlas, Na houby, Pestrazahrada.cz