Gresskarpuré er høstens kjøkkenskatt og du lager det på en time
Gresskar forbinder de fleste først og fremst med høst, innhøsting og halloweenlykter. I praksis byr det likevel på langt mer enn bare dekor. Av spiselige sorter kan du enkelt lage en silkemyk gresskarpuré som passer i en lang rekke søte og salte oppskrifter. Det er nettopp denne som brukes i populære høstdrikker, kremete supper, saftige kaker og ulike sauser eller pålegg.
Hvor gresskaret kommer fra og hvorfor det er så populært
Gresskar hører til gresskarfamilien, og botanisk sett regnes frukten som et bær. Historien strekker seg tilbake til områder i Mellom- og Sør-Amerika, der mennesker dyrket og spiste gresskar for mange hundre år siden. Til Europa kom det først etter oversjøiske reiser på 1500-tallet. Etter hvert ble det en viktig råvare, fordi det er lett å lagre og holder seg godt også i den kjøligere tiden av året, når tilgangen på ferske råvarer blir mindre.
En næringsrik råvare med kraftig farge
Gresskar er også verdsatt ernæringsmessig. Det inneholder mye vann, fiber og viktige mineraler, blant annet kalium, magnesium og jern. Den dype oransje fargen skyldes innholdet av betakaroten. Dette virker som en antioksidant og omdannes i kroppen til vitamin A. Derfor er gresskar ikke bare pent å se på, men også et fornuftig innslag i kostholdet.
Hvorfor gresskar er så tett knyttet til høsten
At gresskar er så populært om høsten, er ingen tilfeldighet. Hovedinnhøstingen kommer i overgangen mellom september og oktober, og da er de mest tilgjengelige. I tillegg har de svært god holdbarhet, og før i tiden var de derfor en verdifull reserve for månedene med mindre avling. Populariteten ble senere ytterligere forsterket av Halloween, med tradisjonen med å skjære ut lykter. Skikken har spredt seg til mange land, og gresskaret har dermed også fått en symbolsk høstbetydning.
Gresskarpuré som grunnlag for mange oppskrifter

Den mest praktiske måten å bruke gresskar på, er å lage puré. Det er fruktkjøttet som kjøres helt glatt, enten etter koking eller baking. Den ovnsbakte varianten får ofte mer smak, fordi den utvikler en mildt sødmefull og lett karamellisert tone. Svært ofte brukes Hokkaido, som du ikke trenger å skrelle, eller butternutgresskar, kjent for sin milde smak og kremete konsistens.
Gresskarpuré er en universell base som kan brukes både til mettende salte retter og til duftende desserter og populære sesongdrikker.
Slik lager du puré hjemme
Å lage den selv er ikke vanskelig, og de fleste får det til. Skyll gresskaret, del det og fjern frøene. Bruker du ikke Hokkaido, må det også skrelles. Deretter kuttes det i like store biter, slik at de blir jevnt gjennomstekt. Legg bitene på et stekebrett med bakepapir og bak i ovn forvarmet til 190 °C i cirka 40 minutter. Gresskaret er ferdig når det er helt mørt og en gaffel går lett gjennom.
La det avkjøle, og kjør deretter det bakte fruktkjøttet til en glatt puré. Er blandingen for tykk, kan du spe med litt vann. Er den derimot for tynn, hjelper det å la den renne av en kort stund gjennom et finmasket klede eller en sil. Resultatet er en glatt puré, klar til videre bruk.
Fra puré til sirup og hjemmelaget pumpkin latte
Av gresskarpuré kan du også svært enkelt lage hjemmelaget sirup. Bland vann, sukker eller et annet søtningsmiddel og puré, og tilsett deretter aromatiske krydder. Basen er vanligvis kanel, nellik, muskat, vanilje og tørket ingefær. Liker du kraftigere smak, kan du også ha i kardemomme eller stjerneanis. Blandingen varmes noen minutter på svak varme til den tykner lett, og til slutt siles den over på en ren flaske.
En slik sirup er grunnlaget for den berømte pumpkin spice latte. Ha noen teskjeer sirup i en kopp, hell over espresso og topp med varm, skummet melk. Da får du en drikk som knapt noe annet er like tett knyttet til høststemningen.
Søte og salte måter å bruke den på
Gresskarsirup passer ikke bare i kaffe. Den er nydelig i havregrøt, pannekaker, lapper eller vafler. Selve puréen kan også røres inn i røre til muffins, formkake, gresskarbrød eller annet søtt bakverk, der den gir saftighet og en vakker oransje farge. I saltkjøkkenet fungerer den godt i kremete supper, risotto, pastasauser eller som pålegg.
Hva med puréen som blir til overs
Hvis du ikke bruker opp puréen med en gang, trenger du ikke å kaste den. Den tåler frysing svært godt, så du kan lage litt ekstra og bruke den etter behov. Det er nettopp her den store fordelen ligger. Når du først har en ferdig base, blir mange andre høstoppskrifter enklere, og du får utnyttet gresskaret fullt ut uten unødvendig svinn.
Kilde: Charlotte’s Lively Kitchen, Bakerita, Pestrá zahrada, Inspired Taste, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Valnøttløv inneholder et stoff hagefolk frykter, men hønseholdere bruker det i det stille
Valnøttløv inneholder juglon, som kan hemme enkelte planter, men riktig brukt kan det bli en nyttig ressurs. Det egner seg særlig som strø i hønsehus og som dekke i gangene mellom bed.
Ikke klipp ned georginer før du graver dem opp, den hule stengelen kan skade knollene i vinter
La georginene få første frost før du tar dem opp, slik at knollene rekker å modne. Unngå å klippe stenglene på forhånd, og sørg for helt tørre knoller før vinterlagring.
Soppsanking i november er ikke over disse fire artene vokser også i kulda men én krever ekstra varsomhet
Mange tror soppsesongen er slutt når kulda kommer, men flere arter kan fortsatt finnes sent på høsten. Med riktig stedvalg og litt mer varsomhet kan november gi fine funn.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.