Hva du bør gjøre før frosten så knollvekster og løkplanter i hagen kommer trygt gjennom vinteren

Ømfintlige hageplanter klarer ofte ikke frosten uten hjelp, og derfor er det viktig å bestemme i tide hvordan de skal sikres gjennom vinteren. Som oftest velger man mellom to framgangsmåter. Enten tas plantene opp av jorda, klippes ned og lagres i hvile, eller så blir de stående på voksestedet og beskyttes med et tykt lag vinterdekke (mulch). Riktig valg avhenger både av plantearten og av hvor kald vinteren er der du bor, samt forholdene i bedet.

Det er lurt å planlegge vinterbeskyttelsen ved de første tegnene til frost, vanligvis fra september til november. I kaldere eller mer vindutsatte områder må man ofte gripe inn tidligere, mens enkelte arter i mildere strøk kan overvintre ute uten å tas opp.

Hvilke planter som kan tas opp og lagres

Planter som egner seg særlig godt for oppgraving og vinterlagring er først og fremst georginer, kanna (Canna), knollbegonia og gladioler. Disse artene danner lagringsorganer under bakken, for eksempel knoller, jordstengler eller knollaktige oppsvulminger, som kan overleve hvileperioden uten å stå i jord.

Dette er spesielt praktisk der vinteren er lang og frosten streng. Når plantene tas opp, reduseres risikoen for gjennomfrysing og for råte i våt jord. En fordel er også at du kan kontrollere tilstanden deres gjennom hele lagringsperioden.

Når det kan være nok å dekke på stedet

I lune deler av hagen, der jorda er godt drenert og vinteren sjelden blir ekstrem, kan noen mer følsomme stauder stå ute. Den overjordiske delen klippes ned, og rotdelen dekkes med et tykt lag tørt organisk materiale. Dette dekket bidrar til å redusere frostinntrengning og store temperatursvingninger.

Slik kan man i mildere områder overvintre for eksempel kanna og georginer. Den samme beskyttelsen er også nyttig for bladfellende agapanthus, artisjokk og i enkelte tilfeller unge liljeskudd som kan være utsatt for sene vårfrostnetter. For mer ømfintlige halvbusker kan planten klippes nesten helt ned og deretter dekkes med et tykt lag vinterdekke.

Slik tar du opp kanna på riktig måte

Kanna tas vanligvis opp først etter at det første frostdraget har skadet bladverket. Da klippes stenglene ned til noen centimeter over bakken. Deretter vippes planten forsiktig opp med greip, slik at røtter og kjøttfulle jordstengler ikke skades.

Etter opptak er det lurt å fjerne rester av jord og smuss. Jordstenglene legges så i kasser eller trau fylt med sand, kokosfiber eller vermikulitt. Plantens krone bør være lett synlig og ikke dekkes helt. Gjennom vinteren holder du bare lett fuktighet, og lagrer dem kjølig og frostfritt, for eksempel i et drivhus eller et lyst, uoppvarmet rom. Planter dyrket i krukker kan ofte, etter nedklipping, bli stående i potta.

Framgangsmåte for vinterlagring av georginer og begonia

Georginer tas opp på samme måte som kanna, altså etter den første frosten som sverter bladene. Gamle stengler klippes ned til omtrent fem centimeter, og de fine røttene fjernes. Når du graver opp, er det viktig å ikke skade knollene. Kutt, trykkskader eller sprekker kan føre til råte i løpet av vinteren.

Etter opptak renses knollene for jord, helst med hendene, og får tørke. Det hjelper å legge dem opp-ned i et kjølig rom i noen uker, slik at overflødig fuktighet kan renne av. Deretter er det lurt å merke sortene og legge dem i kasser med tørr sand, jord eller kompost, slik at bare stenglerestene er synlige. Ideelt er et kjølig, men frostfritt sted, for eksempel en garasje eller hagebod.

Knollbegonia lagres i prinsippet på samme måte som georginer. Det viktigste er tørt, rolig og frostfritt.

Slik overvintres gladioler og andre lignende arter

Gladioler danner knoller som kan lagres omtrent som løk. Etter opptak må de få tørke og oppbevares på et tørt og luftig sted. Også her gjelder det at fukt og dårlig ventilasjon øker faren for sykdommer gjennom vinteren.

Hovedregelen er enkel: lagringsorganene må stå tørt, kjølig og frostfritt gjennom vinteren, men de må samtidig ikke ligge i et lukket og fuktig miljø.

Hvilke materialer som egner seg som vinterdekke

Hvis plantene blir stående ute, avgjør kvaliteten på beskyttelseslaget hvor vellykket overvintringen blir. Vinterdekket bør være tykt nok, helst tørt og luftig. Du kan bruke halm, hagekompost, barkflis eller godt omdannet husdyrgjødsel. Hvert av disse materialene hjelper til med å isolere rotdelen og dempe brå vekslinger mellom frost og mildvær.

Det er viktig at stedet ikke blir for vått om vinteren. Vann i kombinasjon med kulde er ofte farligere for ømfintlige planter enn selve frosten. Derfor fungerer vinterdekking best på voksesteder med god drenering og i le.

Hva du bør følge med på gjennom vinteren

Det vanligste problemet ved lagring er råte i knoller, jordstengler og andre knollaktige organer. Dette oppstår særlig hvis de lagres for fuktig eller uten ventilasjon. Derfor lønner det seg å sjekke lagret materiale innimellom i løpet av vinteren og fjerne angrepne deler i tide.

Planter som står ute under vinterdekke kan begynne å skyte litt senere om våren enn de som er tatt opp, lagret og plantet ut igjen. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at noe er galt. Ofte er det bare en naturlig reaksjon på kaldere jord og kraftigere vinterbeskyttelse.

Slik velger du riktig mellom opptak og vinterdekke

Valget bør baseres på lokale forhold og behovene til den aktuelle planten. Bor du i et område med harde vintre, er det som regel tryggest å ta opp plantene og lagre dem. Har du derimot en varmere beliggenhet, et lunt bed og lettere jord, kan det være enklere å la dem stå og beskytte dem med et tykt lag vinterdekke.

Det viktigste er å handle i tide. Så snart den første frosttrusselen dukker opp, bør du ha klart for deg hvilke planter som skal i lagring, og hvilke som får vinterteppe direkte i bedet. Rask og riktig utført beskyttelse avgjør ofte i hvilken form plantene våkner til liv igjen om våren.

Kilde: Rhs, Gardening Know How , Pestrazahrada.cz