Derfor sår gartnere erter i flere omganger og det bør du også gjøre

Nykplukkede erter er gjerne betydelig søtere og mer smakfulle enn belger fra butikken. I tillegg er det en ganske lettstelt grønnsak som ikke tar mye plass, særlig om du velger klatrende sorter og gir dem støtte. Sår du i små porsjoner med jevne mellomrom, kan du høste gjennom hele sommeren og ofte helt til høsten. Regelmessig plukking er viktig, fordi planten da setter nye blomster og belger. En spennende mulighet er også å høste unge skudd, som smaker litt som sukkererter og passer godt i salater eller i raske, varme retter.

Typer erter og hvordan du velger riktig sort

Hageerter dyrkes i flere former. Vanligst er margerter til å belgje, i tillegg til mangetout og sukkererter som spises med belg. Alle dyrkes omtrent likt, men de skiller seg i når og hvordan de høstes. Sortene kan være lave på rundt 45 cm, middels høye eller høye opptil ca. 1,8 m, så det lønner seg å velge etter plass og hvilke støttemuligheter du har.

Hos margerter kan du møte både glatte og rynkete frø. Glatte typer er ofte mer robuste, og passer derfor til tidlige såinger. Rynkete er som regel søtere på smak og sås vanligvis senere på våren eller tidlig på sommeren. Noen sorter gir lange belger med mange erter, andre satser mer på total avling.

Sortene deles ofte etter tidlighet. Tidlige typer har kortere tid til høsting, mens hovedsorter gjerne bruker lenger tid og ofte blir høyere. En egen gruppe er sorter som dyrkes til full modenhet og tørking, som senere brukes i supper og gryter. Det finnes også svært små og ekstra søte typer kjent for fine, delikate korn.

Mangetout og sukkererter høstes før frøene er fullt utviklet, og regnes ofte som de enkleste å dyrke. Mangetout har flate, sprø belger, mens sukkererter har rundere og mer kjøttfulle belger. Du kan også finne dekorative varianter med gule eller lilla belger og kraftig fargede blomster. Noen blandinger selges særlig for skuddhøsting og kan dyrkes på en lys vinduskarm.

Plassering og jordforberedelse

Erter trives best på et varmt, solrikt og helst litt lunt sted. Jorda bør være veldrenert og ikke bli stående våt. Luk bedet grundig på forhånd og jobb inn rikelig med kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel, omtrent minst noen bøtter per kvadratmeter. Det ideelle er å forberede jorda noen uker i forkant, slik at den får satt seg. Dyrker du uten graving, kan du i stedet bruke et tykkere lag med dekke og så eller plante direkte i dette.

Såing av erter: ute og inne

Forkultivering inne

Forkultivering i februar eller mars passer der jorda om våren lenge er kald og våt, fordi frøene da spirer dårligere og kan råtne. Såing i varme er også en praktisk beskyttelse mot mus. Frøene sås i dype pluggbrett, potter eller for eksempel i papphylser, i en torvfri universalsåjord. Vanlig sådybde er omtrent 5 cm. Småplantene trenger mye lys og jevn vanning. De plantes ut når de er rundt 20 cm, typisk i mars og april, etter at de er herdet.

Direktesåing på friland

Hovedperioden for såing ute er fra mars til juni. Det lønner seg å vente til jorda har varmet seg opp til minst omtrent 10 °C. Er våren kald, hjelper det å dekke bedet og å gi de unge plantene kortvarig beskyttelse etter såing. Likevel trives erter generelt i kjøligere vårvær, det er bare ikke lurt å så i gjennomvåt jord.

Høye sorter sås vanligvis med ca. 7,5 cm avstand i enkeltrad eller i dobbeltrad, der det er rundt 30 cm mellom radene, slik at det blir plass til støtte og luftsirkulasjon. Det begrenser også mjøldogg. Støtter bør settes opp ved såing eller senest når plantene kommer opp. Lave sorter klarer seg med mindre støtter av kvister, og sås ofte i en bred, grunn fure som flere rader ved siden av hverandre, der frøene forskyves slik at plantene ikke overlapper.

Vil du spre høstingen, så i flere omganger hver andre til tredje uke, eller kombiner tidlige og seinere sorter som modner til ulike tider.

Dyrking i krukker og såing til skudd

Som regel gir erter best resultat i bed, men lave og rasktvoksende sorter kan også dyrkes i en større potte eller beholder. Regelmessig vanning er viktig, fordi jord i krukker tørker raskt ut. Beholderen bør være minst rundt 45 cm bred, og frøene sås med ca. 7,5 cm avstand og rundt 5 cm dypt. Støtte kan være kvister, staver eller netting.

Til spiselige skudd kan du så nesten når som helst gjennom året i skåler eller kasser. Frøene legges tettere, omtrent 2,5 cm dypt. Med nok lys og fukt kan du høste allerede etter tre til fire uker, når skuddene er ca. 10 til 15 cm høye. Klipper du dem litt over jordoverflaten, kan de noen ganger skyte på nytt og gi en mindre andrehøst.

Utplanting av småplanter og støtte

Forkultiverte eller kjøpte småplanter kan plantes ut fra mars, når de har nådd omtrent 20 cm. Herd dem før utplanting og ha bedet klart. Vann plantene godt før du planter om, sett dem med ca. 7,5 cm avstand og prøv å forstyrre røttene så lite som mulig. Trykk jorda lett til etter planting og vann igjen. Tilpass radavstanden etter sortens høyde, slik at det blir god lufting.

De fleste sorter, bortsett fra de aller laveste, trenger støtte. For høye typer fungerer nett eller armeringsnett på stolper eller bambusstokker godt, og det må være solid nok, fordi plantene kan bli tunge og vinden lett kan legge dem ned. For lavere sorter holder det ofte med kvister stukket ned i jorda, som slyngtrådene kan hekte seg fast i.

Stell gjennom sesongen

Vanning, jorddekke og gjødsling

Når ertene har etablert seg og vokser godt, trenger de vanligvis ikke hyppig vanning, med unntak av lengre tørkeperioder. Viktigere er vann når de begynner å blomstre, og igjen omtrent to uker senere, slik at belgene fylles godt. I høstetiden bør du sjekke fuktigheten ved røttene og vanne ved behov. Det er en fordel å styre vannet mot jorda og unngå å fukte bladverket unødvendig, fordi vått bladverk fremmer soppsykdommer. I krukker er jevn vanning avgjørende.

Etter planting hjelper et tykkere lag med jorddekke av kompost, som holder på fukt og bremser ugress. Erter trenger som regel ikke kraftig gjødsling, men ved dyrking i krukker lønner det seg å gi næring fra starten av blomstringen, omtrent annenhver uke, med en gjødsel med høyere innhold av kalium.

Høsting av belger og skudd

Med en passende kombinasjon av sorter kan du høste omtrent fra juni og helt til oktober. Nøkkelen er å plukke regelmessig, fordi belger som får bli hengende og bli overmodne, bremser planten i videre blomstring. Får du en stor avling på én gang, er det ofte mest praktisk å høste alt og fryse ned overskuddet.

Margerter til belgning er klare når belgene er fulle. Mangetout og sukkererter plukkes tidligere, vanligvis når belgen er rundt 7,5 cm lang og frøene så vidt begynner å synes. Belgene dannes først lenger nede på planten, så høst deg oppover.

Høst skudd med omtanke og ikke ta for mye fra én plante, slik at senere avling ikke blir dårligere. Vil du ha skudd jevnlig, er det en fordel å dyrke en del planter kun til denne høstingen.

Hva du gjør etter høsting og hvordan du forebygger problemer

Når høstingen er over, klipp plantene ned ved bakken og legg den overjordiske delen på komposten. Røttene bør helst bli igjen i jorda, fordi erter som belgvekst binder nitrogen fra lufta og etterlater bedet mer næringsrikt for neste kultur.

Erter er som regel ganske robuste, men blir ofte truet av skadedyr og vilt. Nysådde frø kan graves opp av mus, derfor er forkultivering noen ganger tryggere. Unge planter kan skades av snegler, særlig i fuktig vær, og blader og skudd kan beites av duer, noe en egnet beskyttelseskonstruksjon med nett kan hjelpe mot. Fornuftig planteavstand og god luftsirkulasjon reduserer også sykdomspresset, spesielt mjøldogg.

Kilde: Rhs, Almanac , Pestrazahrada.cz