Biologisk plantevern, sprøytemiddel som virker bare mot larver
Mange dyrkere sliter med larver hver sesong, oftest på tomat og på kålvekster som savoykål eller kålrabi. Når de så velger biologisk plantevern, hører de ofte at virkestoffet er en spesiell bakterie som angivelig ikke skader noe annet enn larver. Da melder spørsmålet seg naturlig: Stemmer det, og innebærer et slikt middel noen risiko for bier og andre nyttige insekter?
Hva er Bacillus thuringiensis og hvorfor brukes den
Virkestoffet i disse preparatene bygger faktisk på jordbakterien Bacillus thuringiensis. I praksis er det et svært målrettet biologisk insektmiddel, utviklet for å ramme bare utvalgte grupper skadegjørere. Nettopp på grunn av denne smale spesialiseringen omtales det ofte som et skånsomt alternativ til bredspektrede kjemiske sprøytemidler.
For bier og andre nytteorganismer regnes metoden ved korrekt bruk som sikker, fordi virkningsmekanismen er knyttet til spesifikke forhold i fordøyelsessystemet hos enkelte insektlarver. Hos mennesker, kjæledyr og pollinatorer finnes disse forholdene vanligvis ikke.
Selve bakterien er ikke problemet, det er produktene den lager som avgjør
Et viktig presisering er at det ikke er bakterien i seg selv som er skadelig, men stoffene den kan danne. Bacillus thuringiensis produserer proteinkrystaller som i et bestemt miljø opptrer som giftstoffer. Disse toksinene virker imidlertid ikke universelt på alt levende, men bare på en snever krets av insektskadegjørere.
Med andre ord kan disse proteinkrystallene være dødelige for enkelte larver, mens de under normale forhold er ufarlige for mennesker, hunder, katter eller bier. Forskjellen skyldes hvordan fordøyelsen fungerer hos de ulike dyregruppene.
Hvorfor dette ikke utgjør en risiko for mennesker eller bier
Nøkkelen ligger i kjemien i fordøyelseskanalen. For at giftstoffene skal aktiveres og begynne å virke, trengs et svært basisk miljø og samtidig riktige enzymer. Hos følsomme larver kan pH-verdien i tarmen ligge omtrent i området pH 9,0 til 10,5. Dette er klart annerledes enn hos virveldyr, som har sur magesekk. I surt miljø utløses effekten vanligvis ikke, så selv ved utilsiktet inntak skjer ikke den samme mekanismen som hos målskadedyrene.
Hvordan preparatet virker på larver
Effekten skjer i flere påfølgende trinn. Først må larven spise en del av planten som er behandlet med preparatet som inneholder bakteriesporer. Uten at sprøytemiddelet blir spist, blir det ingen effekt, fordi dette ikke er en kontaktgift, men en løsning som virker via skadegjørerens fordøyelsessystem.
Aktivering i tarmen og stopp i gnaget
Etter at larven har spist, aktiveres sporene i larvens tarm, og først der settes prosessen i gang som fører til dannelse av proteinkrystaller. Disse binder seg deretter til reseptorer i tarmveggen, skader den og lager små porer. Resultatet er en rask reaksjon der fordøyelsen lammes i løpet av minutter til timer, og larven slutter å spise. I praksis betyr det at skadene på kulturplanten kan stoppe ganske raskt, selv om selve død ikke inntreffer umiddelbart.
Død i løpet av noen dager
I neste fase kommer tarminnholdet sammen med bakterier videre inn i insektets kropp. Da forverres tilstanden, organismen forgiftes, og skadegjøreren dør som regel i løpet av én til tre dager. På plantene kan du derfor først legge merke til mindre gnag, og først deretter færre levende larver.

Hva du kan forvente etter riktig behandling
Hvis du bruker preparatet etter anvisning og treffer perioden der larvene er aktive og tar til seg næring, bør resultatet være synlig i løpet av noen dager til omtrent en uke. Samtidig bør annet liv i hagen, inkludert pollinatorer, ikke ta skade ved riktig bruk. Det avgjørende er å huske at effekten er målrettet og virker ved at larvene spiser behandlet plantemateriale, så sprøytingen må rettes dit larvene faktisk gnager.
Bacillus thuringiensis er en jordbakterie som brukes som et svært spesifikt biologisk insektmiddel. Effekten utløses i den basiske tarmen hos følsomme larver, mens det under normale forhold er trygt for bier og virveldyr.
Kilde: Záhrada, Gardener’s World, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Orkidé som bare vokser og ikke blomstrer har tre vanlige årsaker du løser dem aldri med gjødsel
En orkidé kan se frisk ut og likevel nekte å blomstre i månedsvis. Som oftest skyldes det for lite lys, feil vanning eller manglende temperatursvingninger – ikke mangel på gjødsel.
Vinteren er avgjørende for pallekarmer, men de fleste hopper over et trinn som beskytter mot skadedyr
Vinteren er ikke en pause for hagen, men en mulighet til å legge grunnlaget for en sterk sesong. Med noen få, målrettede grep får du pallekarmer som starter våren ryddige, friske og mindre attraktive for skadedyr.
Når klippe plenen siste gang før vinteren, kalenderen hjelper ikke, plenen gjør
Siste klipp før vinteren handler ikke om datoen i kalenderen, men om temperatur, vekst og når den første skikkelige frosten nærmer seg. Med riktig klippehøyde og tørre forhold går plenen sunnere inn i vinteren og kommer raskere i gang om våren.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.