Når andre blomster gir seg, er asters bare så vidt i gang og fyller hagen med farger

Asters, ofte omtalt nettopp som asters, er stauder som tar over når sommerblomstringen i hagen avtar. Det er da de margerittlignende blomstene blir en tydelig kilde til farge og liv. De blomstrer i nyanser av hvitt, rosa, blått, fiolett og purpur, og avhengig av sort kan de bli alt fra lave, kompakte tuer til høye planter som rekker godt over kneet – og enda høyere.

En stor fordel med asters er ikke bare utseendet. De er svært attraktive for bier, sommerfugler og andre pollinatorer som på tampen av sommeren og utover høsten leter etter de siste rike nektarkildene. Etter blomstring danner de dessuten frø som småfugl gjerne forsyner seg av. Dermed har asters både prydverdi og økologisk verdi i hagen.

Hvor bør asters plantes

Disse plantene trives i sol eller lett halvskygge. I kjøligere områder tåler de full sol svært godt, mens de i varmere strøk kan ha godt av litt skjerming mot den skarpeste middagssola. De vokser best i jord som holder på jevn fuktighet, men som samtidig drenerer bort overskuddsvann.

Ideelt er en næringsrik, moldholdig jord forbedret med kompost. Tung og våt jord kan føre til rotråte, mens altfor sandholdig og uttørkende jord gir stress og gjør at plantene lett slokner. Før planting er det lurt å arbeide inn noen centimeter godt omdannet kompost i bedet – det forbedrer jordstrukturen og gjør den bedre til å holde på vann uten å bli stående våt.

Asters passer i klassiske staudebed, i landlige hager, i naturpregede plantinger, i steinbed og i krukker. Lave sorter egner seg i forkant, mens høyere kultivarer gjør seg best lenger bak i bedet.

Når og hvordan plante

Den beste tiden å plante unge planter er fra midten til slutten av våren, når faren for frost er over. Du kan også plante potteplanter kjøpt sent på sommeren eller tidlig på høsten – da står de ofte i full blomst i hagesentrene, og det er enkelt å velge riktig farge.

Planteavstand avhenger av sluttstørrelsen. Små typer kan stå tettere, mens kraftigere asters trenger omtrent opptil 1 meter plass. Etter planting er det viktig med god vanning og et lag med jorddekke (mulch) som holder jorda kjøligere, hemmer ugress og bidrar til jevnere fuktighet.

Asters kan også dyrkes fra frø. Spiring er likevel ikke alltid jevn. Hos noen arter hjelper en kuldeperiode som etterligner vinterhvile og setter fart på veksten.

Stell gjennom vekstsesongen

Vanning

Asters trenger regelmessig, men moderat vanning. De liker verken langvarig tørke eller konstant våt jord. I perioder uten regn om sommeren er det bedre å vanne sjeldnere, men grundig, slik at vannet når ned til røttene. Planter i krukker tørker raskere ut og krever oftere oppfølging.

Gjødsling og jorddekke

I vanlig hagejord klarer de fleste asters seg med en vårdose kompost. I lett og mer næringsfattig jord kan du også gi en balansert gjødsel. Jorddekke av kompost eller godt nedbrutt organisk materiale hjelper jorda å holde seg i god form og støtter kraftig vekst og rikelig blomstring.

Kniping og tilbakeskjæring av skudd

Ønsker du en mer kompakt plante med flere blomster, kan du tidlig på sommeren klippe tilbake en til to ganger, omtrent en tredel. Dette stimulerer forgrening og demper ofte at høye sorter strekker seg for mye. For de aller høyeste typene er det likevel lurt å regne med støtte, særlig på vindutsatte steder.

Asters er ikke bare vakre å se på. Mot slutten av sesongen fungerer de som viktig beite for pollinatorer, og etter blomstring gir de både mat og skjul for andre dyr.

Stell etter blomstring og om vinteren

Avblomstrede blomster kan fjernes fortløpende hvis du vil forlenge blomstringen og holde et ryddig uttrykk. Det er likevel ikke alltid nødvendig. Mange lar tørre stengler og frøstander stå gjennom vinteren, fordi de ser interessante ut, hindrer at hagen virker tom, og gir fuglene en matressurs.

Når plantene visner ned, kan tuene klippes helt ned til bakken. For asters er vintervåte forhold ofte et større problem enn selve frosten, så de trenger jord der vannet ikke blir stående. For langvarig vitalitet anbefales det å grave opp og dele tuene hver andre til femte vår. Dette forynger planten og bevarer blomsterkvaliteten.

Formering og selvsåing

Den enkleste formeringsmetoden er å dele eldre tuer om våren. Da får du nye planter som er identiske med den opprinnelige sorten. Med frø er det annerledes: Planter dyrket fra egne frø kan avvike fra morplanten både i farge og vekst. Det er særlig viktig å vite dersom du ønsker å bevare et bestemt uttrykk hos en favorittkultivar.

Mulige sykdommer og skadedyr

Selv om asters som regel er pålitelige og lettstelte, kan de rammes av soppsykdommer. Meldugg, bladflekker, ulike typer visnesyke eller råte kan forekomme. Risikoen øker ved feil voksested, for mye fukt og også ved for mye tørke. Av skadedyr kan bladlus, snegler, brunskogsnegl eller små midd dukke opp.

God forebygging handler først og fremst om riktig plassering, god planteavstand, moderat vanning og valg av robuste sorter. En sterk, godt etablert plante tåler problemer langt bedre enn en svekket plante i uegnet jord.

Populære arter og hva du kan forvente

Det finnes hundrevis av astersarter i verden, men blant de mest kjente er de nordamerikanske nyenglandsasters og nyyorkasters. Begge gruppene er verdsatt for rik høstblomstring og høy attraktivitet for pollinatorer. I tillegg finnes det aromatiske, glatte, lyngasters-lignende og skogtyper, som varierer i høyde, vekstform og blomsterfarger.

Noen europeiske og asiatiske arter trenger særlig om vinteren mer veldrenert jord, mens en del nordamerikanske asters tåler vanlige hageforhold bedre og gjerne også litt mer jordfukt. Når du velger, er det derfor lurt å se på mer enn bare blomsterfargen – ta også hensyn til forholdene i hagen.

Derfor bør asters få plass i hagen

Asters er blant de mest takknemlige høststaudene. De byr på lang og iøynefallende blomstring, kan brukes i mange hagestiler og er samtidig til nytte for både insekter og fugler. Gir du dem en solrik plass, næringsrik og ikke for våt jord, samt litt foryngelse av tuene innimellom, belønner de deg med stabil blomstring i en tid da mange andre planter allerede er på vei mot slutten av sesongen.

Kilde: RHS, Almanac , Pestrazahrada.cz