Fakta om hønseegg fra verping til klekking av kyllinger

Ei ung høne kalles en unghøne, i alle fall fram til hun begynner å verpe. Hos de fleste raser kommer det første egget omtrent rundt den 20. leveuka, selv om dette kan variere både med genetikk og driftsforhold. Noen høner kan verpe nesten daglig, andre annenhver dag, og andre igjen kanskje bare én eller to ganger i uka.

Av og til skjer det at et individ aldri kommer inn i regelmessig verping, for eksempel på grunn av kroppslige avvik. Selv hos gode verpehøner kan den vanlige rytmen dessuten midlertidig bryte sammen. Vanlige årsaker er fjærfelling, korte vinterdager, for sterk varme eller kulde, sykdom, mangel på næringsrikt fôr, stress eller for lite friskt vann. Når problemet går over eller blir rettet opp, kommer verping som regel tilbake i mer normale spor.

Høner har oftest høyest produksjon de første to årene, deretter avtar verping gradvis, selv om enkelte verpehøner kan fortsette i lengre tid. Det er også viktig å vite at høna verper selv uten hane. Hanen trengs først når du vil ha befruktede egg som skal klekkes.

Slik blir egget til inne i høna

Hunnen blir født med et stort antall små anlegg til framtidige eggeplommer. Når hun blir kjønnsmoden, frigjøres én av dem om gangen til egglederen, der den gradvis går gjennom hele prosessen med å danne et egg. I kroppen til ei god verpehøne finnes det derfor flere egg samtidig, i ulike stadier. Øverst er bare små plommer, lenger ned er de større og nesten ferdige eggene.

Fra anlegget frigjøres fra eggstokken, tar det omtrent 25 timer før egget er klart til å legges. I løpet av denne tiden vokser eggeplommen, eggehviten bygges gradvis rundt, hinne legges til, og til slutt dannes skallet. Skallfargen legges på helt mot slutten, så pigmentet er egentlig den siste kosmetiske finishen på det ferdige egget.

Hvis det finnes sæd i egglederen, skjer befruktningen svært tidlig, før eggehviten dannes rundt plommen. For et embryo som utvikler seg, gjelder en enkel arbeidsdeling: plommen er næringslageret, mens hviten også fungerer som en beskyttende støtdemper.

Hvorfor egget som regel ikke blir skittent når det legges

Høna har én ytre åpning som både egg og avføring passerer gjennom. Det betyr likevel ikke at egget automatisk blir tilsølt ved verping. Inn i felleskammeret munner to adskilte «rør», egglederen og tarmen. I det øyeblikket egget beveger seg ut, lukkes tarmdelen midlertidig, slik at egget passerer uten kontakt med avfall.

Timing av verping og betydningen av lys

Typisk intervall mellom to egg er omtrent disse 25 timene. Selv ei høne som verper nesten hver dag, legger derfor vanligvis egget litt senere for hver dag. Siden høner som regel ikke verper i mørket, vil de ofte utsette eggleggingen til neste morgen dersom syklusen ellers ville havnet i skumringen.

Kalsium er nøkkelråstoffet for eggeskallet

Dannelsen av skall tærer kraftig på kalsiumlagrene i kroppen. Hos noen verpehøner kan man under intensiv verping se at kam, hakelapper og også fargen på bein og skanker blekner, fordi mineralene prioriteres til skallproduksjon. Kalsium må tilføres via fôret, egnede tilskudd, for eksempel knuste skjell, eller ved tilgang til jord med høyere mineralinnhold hos høner som går ute.

Uvanlige egg og forskjeller mellom verpeperioder

Unghøner i starten av verpeperioden produserer ofte egg som er litt uregelmessige, før kroppen finner en stabil rytme. Hos eldre høner kan det omvendt dukke opp avvik på grunn av alder, sykdom eller stress. De første eggene er ofte mindre, og først senere når de den vanlige størrelsen som dyreholderen er vant til.

Blant kjente rariteter er små egg som går for raskt gjennom egglederen og ikke rekker å vokse. Noen ganger kommer det egg uten skall, fordi de ble frigjort før skallet rakk å dannes. Et slikt egg kan holde formen bare takket være hinnen, eller det kan være en plomme med hvite som har rent ut.

Det finnes også situasjoner der det oppstår et såkalt egg i egget. Ett egg med skall blir på nytt «pakket inn» i materiale til et nytt egg, og hele formen får enda et skall utenpå. Ganske kjent er også egg med to plommer, som ofte er uvanlig store. Mer sjelden finner man derimot egg uten plomme, som i praksis nesten bare består av eggehvite.

Av og til dukker det opp rynkete, knudrete, ru eller merkelig formede skall, eller en nyanse som overrasker. Eggstørrelsen avhenger av rase, alder og hønas vekt. Større raser verper vanligvis større egg, dvergraser mindre. Eldre verpehøner har ofte større egg enn unge.

Skallfarge og hva den egentlig betyr

Skallfarge er først og fremst en raseegenskap. Oftest møter du lyse til middels brune egg, men det finnes også raser med hvite, mørkebrune, grønne, blå eller kremfargede egg. Det viktige er at fargen bare sitter på overflaten. Inni er egg fra ulike skallfarger i hovedsak like.

Selv hos én og samme høne kan fargeintensiteten variere; noen ganger legger hun lysere, andre ganger mørkere skall. De fleste egg har en naturlig, svak glans, men noen høner legger egg med en mer krittaktig, matt overflate.

Hønas atferd rundt reir og egg

I praksis er det som regel ikke nødvendig med ett reir per verpehøne. Høner verper ofte sammen og velger det samme reiret som de andre. Noen foretrekker privatliv, mens andre presser seg inn i samme boks to eller tre, mens naboreiret står tomt.

Noen ganger setter en høne seg på allerede lagte egg og legger sitt eget til, andre ganger legger hun egg utenfor fellesplassen og lar det ligge alene. Et vanlig fenomen er også den såkalte «verpesangen», der høna før eller etter eggleggingen roper høyt og fornøyd for å kunngjøre at jobben er gjort.

Høner lærer ved å observere. Lar du ett egg ligge i det reiret du ønsker at de skal bruke, gjerne også et kunstig egg, kan det oppmuntre de andre til å verpe nettopp der og ikke på gulvet eller ute. Frittgående høner kan likevel noen ganger bevisst velge et skjulested ute, og innimellom hender det at ei høne blir borte en stund og først kommer tilbake med kyllinger på slep.

Når ei høne knuser eller spiser egg

Et egg kan ved et uhell knuses i reiret og blir som regel raskt til mat. Finner du av og til skallrester eller plomme i boksen, trenger det ikke bety at noe er galt. En annen situasjon er når en høne blir en fast eggspiser som bevisst knuser egg. Da er det vanskelig å få bukt med uvanen, og den kan dessuten spre seg, fordi de andre lærer det ved å se på.

Sprekker og små hull trenger likevel ikke automatisk å bety at du har en «tyv». Egget kan sprekke når høna setter seg, snur seg eller ordner strøet. Noen ganger hakker en høne bare av kjedsomhet eller nysgjerrighet, uten at den har tenkt å spise egget.

Egg kan også gis til hønene som fôr, rå eller kokte. De er en proteinkilde, og knust skall gir kalsium. Skall fra kjøkkenet kan gis tilbake som tilskudd, og det er lurt å knuse dem på forhånd, slik at de ikke ligner for mye på hele egg.

Hane, befruktning og hva som skjer etter paring

Hanen er unødvendig for selve verping, men helt avgjørende for befruktede egg. I tillegg fungerer han ofte som vakt for flokken, varsler fare og leter aktivt etter mat. Selv med en svært god hane er likevel ikke hvert egg nødvendigvis befruktet. Noen høner interesserer ikke hanen, andre unngår ham smart, og noen ganger har hanen rett og slett sine favoritter.

Høner har ikke brunst i den forstand at de bare er fruktbare i en bestemt periode. De kan pare seg og legge befruktede egg fortløpende. Det interessante er at sædceller kan overleve i egglederen i flere uker, typisk omtrent tre til fire, så én paring kan påvirke flere påfølgende egg.

Klukking, ruging og klekking

Ei rugehøne kan brukes som en naturlig klekker, også for egg fra andre høner, gjerne av en annen rase. Ei slik høne ruger ofte på det hun har under seg, uansett om eggene er befruktet eller hvem som har lagt dem. Hun kan til og med trille inn andres egg i reiret for å samle kullet.

Vil du ha orden på eggene, kan du ta bort overflødige egg som har kommet til senere, fortløpende. Et enkelt merke med blyant på utvalgte egg hjelper også, så du raskt ser hvilke som skal bli liggende. Rugehøna forlater vanligvis reiret én gang om dagen en kort stund for å spise, drikke og gjøre fra seg, og under en normal kort pause rekker eggene som regel ikke å bli så kalde at det er kritisk.

Kyllinger klekkes som regel rundt dag 21 fra starten av ruging eller inkubasjon, men et par dager fra eller til kan fortsatt være innenfor normalen, og noen raser har tendens til litt forskyvning. Likevel vil ikke hvert befruktet egg utvikle seg, fordi både eggkvalitet og temperatursvingninger kan spille inn. Og selv et embryo som utvikler seg, fullfører ikke alltid klekkingen; det kan stoppe i ulike faser, til og med etter at det har begynt å bryte skallet. Egg med to plommer klekkes bare sjelden, fordi det er for liten plass inni.

Når rugehøna skyver et egg ut av reiret, er det ofte et signal om at noe ikke er i orden med egget eller embryoet. Ei erfaren høne kan sortere ut slike selv.

Egg på kjøkkenet og slik sjekker du ferskhet

Et ferskt egg har ofte en fast plomme og et lag med tykkere eggehvite rundt, mens den ytterste delen av hviten er mer flytende. På hver sin side av plommen ser man gjerne to tvinnede, hvite «snorer» som holder plommen på plass. Hvor tydelige de er, betyr ikke at det utvikler seg et embryo i egget; dette er en normal del av oppbygningen.

På plommen finnes også en lys prikk. I et ubefruktet egg ser den ut som en jevn hvit flekk, mens den i et befruktet egg kan ha antydning til en ring. Befruktede egg er vanligvis fullt spiselige, og nyplukkede egg inneholder ikke et utviklet embryo, fordi utvikling krever mer langvarig varme, for eksempel under ei rugehøne eller i en rugemaskin. Det sies noen ganger at befruktede egg er mer næringsrike, men vitenskapelig dokumentasjon bekrefter generelt ikke dette.

Plommens farge varierer med fôringen. Den kan være alt fra lys gul til dyp oransje. Får hønene den samme blandingen hele tiden, er nyansen ofte stabil, mens ved beiting og kjøkkenrester kan fargene variere oftere. I egget kan det også finnes røde eller brune prikker, såkalte blod- eller kjøttflekker. De er ikke farlige, og vil man, kan de enkelt fjernes før matlaging.

Skallet har en naturlig beskyttelsesfilm som hindrer bakterier i å trenge inn. Derfor er det best å ikke vaske egg rett etter verping, men først like før bruk. Er egget skittent av blod, jord eller strø, kan det tørkes forsiktig av og først og fremst tørkes godt.

Er du usikker på hvor gammelt et egg er, hjelper en enkel test i vann. De ferskeste eggene blir liggende på bunnen, eldre egg begynner å reise seg, og svært gamle flyter som regel. Slike er det best å kaste, eller eventuelt å knekke dem i en egen skål og med god avstand til nesa.

Og til slutt en liten, humoristisk kommentar: Hadde det fantes et enkelt triks for å få høner til å verpe gullegg, skulle visst gåseoppdrettere hatt mye å misunne oss.

Kilde: Dine a Choock, Pestrazahrada.cz