Slik komposterer du hønsebunnstrø trygt og får næringsrik gjødsel til hagen

Hønsehold i hagen gir ikke bare egg, men også store mengder strø og møkk. For hobbydyrkere er dette en uvanlig verdifull næringskilde, fordi den tilfører jorda stoffer som trengs for vekst av grønnsaker, urter, blomster og bærbusker. For at den skal bli et trygt og lett anvendelig materiale, må den komposteres riktig.

Målet med kompostering er å omdanne en for «sterk» fersk blanding til moden kompost, som mange hageeiere gjerne kaller svart gull. I praksis er det en mørk, smuldrete masse med en duft som minner om skogjord, som er lett å arbeide ned i bedene og virker gradvis, ikke som en sjokkgjødsling.

Hvorfor du ikke bør legge fersk hønsemøkk rett i bedene

Hønsemøkk og strø er i rå tilstand som regel altfor konsentrert for planter. Direkte bruk kan skade røttene, bremse veksten og i verste fall ødelegge plantene. Samtidig kan ferskt materiale inneholde uønskede bakterier og sykdomsorganismer som innebærer en risiko for mennesker, særlig ved dyrking og spising av bladgrønnsaker eller rotgrønnsaker.

Kompostering er ikke bare en måte å få gjødsel på, men også et viktig tiltak for å redusere helserisikoen knyttet til fersk møkk.

Hva kompostert hønsebunnstrø tilfører

Gjødsel med gradvis frigjøring av næring

Moden kompost av hønsebunnstrø gir jorda et bredt spekter av næringsstoffer. Blant de viktigste er særlig nitrogen, fosfor og kalium. I tillegg bidrar den med en rekke mikronæringsstoffer, for eksempel kalsium som er viktig for sunn vekst, samt magnesium, svovel, mangan, kobber, sink, bor, jern eller molybden. Fordelen med kompost er at næringen ikke frigjøres på én gang, men litt etter litt, noe som er mer skånsomt for røttene og gir plantene en jevnere tilførsel.

Hønsegjødsel er generelt mer næringsrik enn storfe- eller hestegjødsel. Den høyere andelen av nøkkelnæring betyr at den, ved riktig behandling, kan gi hagen mer tilgjengelig næring per samme mengde materiale.

Bedre jord som jordforbedringsmiddel

Kompost fungerer ikke bare som en næringskilde. Den forbedrer også jordas fysiske egenskaper, altså hvordan jorda holder på vann, hvor raskt den drenerer, hvor godt den luftes og hvilken struktur den har. Jord som er rik på organisk materiale er ofte mindre utsatt for erosjon, binder næring bedre og gir et gunstigere miljø for røttene.

Den organiske delen i kompostert strø stimulerer dessuten mikrolivet i jorda. Det er nettopp disse mikroorganismene som hjelper til med å bryte ned organisk materiale og gjøre næringsstoffer tilgjengelige for plantene i en form de lettere kan ta opp.

Prinsippet bak varmkompostering av hønsebunnstrø

Den mest anbefalte metoden er såkalt varmkompostering. For at den skal fungere må komposten ha riktig forhold mellom karbonrike og nitrogenrike bestanddeler, passe fuktighet, nok oksygen og en temperatur som gir rask nedbrytning samtidig som den begrenser forekomsten av uønskede organismer.

Den karbonrike delen i kompostering kalles brune materialer. For høns dreier det seg først og fremst om strø fra hønsehuset, for eksempel flis, spon, sagflis eller halm. Du kan også tilsette tørt løv, barnåler, småkvist, høy, rester av maisstengler eller papir.

Den nitrogenrike delen kalles grønne materialer, og i hønsebunnstrø kommer den først og fremst fra møkka. Den kan også styrkes med nyklippet gress, kaffegrut, teposer, skall og rester av frukt og grønnsaker, planterester eller eggeskall.

Slik komposterer du trinn for trinn

Innsamling av strø og møkk

I hønsehuset brukes det vanligvis strø som tar opp fukt, demper lukt og bedrer hygienen. Ved rengjøring kan du samle strøet sammen med møkka og flytte det direkte til kompostbinge eller komposthaug. Da får du en grunnblanding det er lett å jobbe videre med.

En praktisk løsning er såkalt dypstrø, der det skitne laget blandes inn jevnlig og det legges på nytt strø etter hvert. Da starter materialet delvis å «jobbe» allerede i hønsehuset, og i den kalde årstiden kan det også utvikle litt varme. Om våren tas alt ut og legges på kompost. Ofte anbefales en større utmøking omtrent to ganger i året, avhengig av antall høns og forholdene i huset.

Riktig forhold mellom karbon og nitrogen

En generell kompostregel er å blande omtrent én del brunt materiale med to deler grønt. Med hønsebunnstrø er det imidlertid ofte svært mye nitrogen, så det fungerer ofte bedre å gjøre det motsatt, altså å tilsette mer karbonrikt materiale. I praksis kan det bety to til tre deler brunt materiale til én del grønt, for å redusere lukt, overskuddsfukt og den altfor «brenne sterke» blandingen.

Bygg opp haugen, vann og første oppvarming

Det beste er å lage en komposthaug av én samlet mengde materiale slik at den får nok volum til å varme seg opp. Deretter fuktes og blandes massen. Riktig fuktighet kan vurderes med en enkel håndtest. Tar du en neve og klemmer til, skal den akkurat holde litt sammen, og når du slipper skal den smuldre. Er blandingen for våt, presses den til en kompakt ball, er den for tørr, faller den fra hverandre og holder ikke formen.

Ved varmkompostering følger man temperaturen i kjernen av haugen. For hygienisering anbefales et område på cirka 55 til 65 °C, som bør holde seg i flere dager. Ved høyere temperaturer kan nyttige mikroorganismer hemmes, og prosessen kan gå saktere.

Gjenta omrøring og vending

Når midten av haugen har blitt varm og deretter begynner å kjøle seg ned, er det tid for å vende. Hensikten er å få materialet fra kantene, som ofte er kjøligere, inn i midten, og samtidig flytte det mest nedbrutte og oppvarmede materialet fra midten utover. Slik blir hele volumet gradvis varmet opp, luftingen blir bedre og nedbrytningen går jevnere.

For en haug i vanlig hage-størrelse lønner det seg å gjenta denne syklusen flere ganger. Som en enkel rytme kan du vende omtrent hver tiende dag, avhengig av vær, fuktighet og hvor raskt det brytes ned.

La komposten modne

Etter perioden med aktiv oppvarming bør komposten få modne. Haugen kan dekkes løst til, slik at den ikke blir gjennomvåt, men heller ikke tørker helt ut. Moden kompost kjenner du igjen ved at den er gjennomgående mørk, smuldrete, uten skarp lukt og dufter av jord. Rester av det opprinnelige strøet er ikke lenger tydelig gjenkjennelige.

Slik bruker du ferdig kompost i bedene

Moden kompost av hønsebunnstrø kan brukes både i grønnsakshagen og i prydhagen. Den kan spres på jordoverflaten som et naturlig tilskudd til jorddekke, eller arbeides lett inn i det øverste jordlaget. Jorda vil holde bedre på fukt, strukturen blir bedre, og plantene får en mer stabil næringstilførsel gjennom sesongen.

Slik kompost er samtidig et godt eksempel på et lukket kretsløp i hagen, der hønsene hjelper til med å utnytte rester, og du gjør avfall om til en verdifull ressurs for videre dyrking.

Sikkerhetsråd ved arbeid med husdyrgjødsel

Fersk hønsegjødsel kan inneholde organismer som kan forurense enkelte avlinger, særlig rotgrønnsaker og bladgrønnsaker som spises rå. Derfor er det viktig å ikke bruke ukompostert materiale direkte i grønnsaksbed.

Ikke spre fersk eller umoden hønsegjødsel i bed som er beregnet for spiselige vekster.

Når du håndterer gjødsel er det fornuftig å bruke hansker og vaske hendene grundig etterpå. Grønnsaker bør skylles nøye før de spises. Ved hjemmekompostering anbefales det heller ikke å tilsette avføring fra enkelte dyr, særlig hund og katt, fordi de kan bære andre typer parasitter og sykdomsorganismer, og også svinegjødsel kan være problematisk.

Kompostering som del av en bærekraftig hage

Kompostering av hønsebunnstrø er en praktisk måte å redusere avfallsmengden på og samtidig forbedre jordas fruktbarhet. Hønsene bidrar ikke bare med egg, men også med råstoff til komposten, og hagen betaler tilbake med sunnere avling og sterkere planter. Passer du på riktig materialforhold, fuktighet, lufttilgang og jevnlig vending, får du en stabil, trygg og langsiktig nyttig kompost som har sin naturlige plass i enhver hage.

Kilde: Get Strong Animals, Chicken Backyard, Pestrazahrada.cz