Gardenino

Brune ringer på aprikoser betyr én ting soppen venter i greinene og ødelegger også friske frukter om våren

October 31, 2026 · 5 min lesing · Tomas Rohlena
Brune ringer på aprikoser betyr én ting soppen venter i greinene og ødelegger også friske frukter om våren
Kirsebærtre / Foto: Depositphotos

Så snart det dukker opp brune flekker på kirsebær eller aprikoser, med lyse puter på overflaten, dreier det seg svært ofte om moniliafruktråte. Den sprer seg raskt i frukten, særlig når det kommer noen regnværsdager før innhøsting. Frukten blir bløt, mørkner og enten faller den på bakken, eller så blir den hengende på treet og forvandles gradvis til en hard, inntørket mumie.

Det er viktig å vite at problemet ikke starter først om sommeren. Soppen overvintrer nettopp i disse inntørkede fruktene og i angrepne smågreiner. Om våren blir den aktiv igjen og angriper blomstene. Synlige skader på frukten er derfor bare et sent tegn på at infeksjonen har virket i hagen en stund.

To uttrykk for sykdommen på steinfrukt

Monilia viser seg på trærne på to hovedmåter. Den første er fruktråte. På skallet oppstår en brun flekk som vokser, og på overflaten dannes hvitlige til kremfargede sporeputer. Slikt angrepet frukt kan ikke brukes og kan være en kilde til videre smitte.

Den andre formen er moniliatørke i blomster og unge skudd. Blomstene visner, blir brune og tørker inn, og blir ofte hengende på greinene sammen med bladene. Skaden fortsetter så inn i fruktsporer og årsskudd, der det oppstår døde partier og av og til gummiflod. Nettopp denne tilstanden blir ofte forvekslet med frostskade.

I motsetning til frost sprer moniliatørke seg videre fra blomsten inn i veden og etterlater nekroser på greinene.

Hvor soppen overlever og når den angriper sterkest

Den største smittekilden er mumifisert frukt som får bli igjen i krona eller under treet. I tillegg overlever soppen i angrepne greiner, fruktbærende sporer og skadde deler av veden. Om våren dannes sporer som både vind og insekter frakter inn i åpne blomster.

Risikoen øker kraftig ved kjølig og fuktig vær under blomstring. Hvis blomstene er våte lenge og lufta forblir fuktig, har infeksjonen ideelle forhold. På frukten utnytter soppen enhver skade. Vanlige inngangsporter er sprekker etter regn, haglskader eller brutt skall etter insekter og fugler.

De siste årene blomstrer steinfrukt dessuten ofte tidligere enn før. Det betyr at du må følge med på treas helsetilstand allerede fra tidlig vår, særlig på aprikos og tidlige sorter.

Slik setter du inn tiltak uten unødig utsettelse

Monilia på epler / Foto: Depositphotos
Monilia på epler / Foto: Depositphotos

Angrepet frukt og tørre skudd kommer ikke av seg selv igjen. Grunnlaget for beskyttelse er derfor beskjæring og grundig opprydding. Alle inntørkede smågreiner bør fjernes helt inn til friskt ved. Like viktig er det å plukke alle fruktmumier både fra treet og fra bakken, og ikke la dem ligge igjen i hagen.

Beste tidspunkt for å kontrollere krona er etter innhøsting, om høsten og igjen før knoppbryting. Jo færre smittekilder som blir igjen på treet, desto lavere smittetrykk får du om våren. Det hjelper også med en luftig krone som tørker raskere etter regn, og en fornuftig gjødsling uten å overdrive nitrogen.

Regelmessig vanning i tørre perioder har også betydning. Da sprekker fruktene mindre etter kraftige regnskyll, og soppen får færre muligheter til å komme inn.

Sprøyting har bare effekt til riktig tid

Kjemisk bekjempelse virker først og fremst forebyggende. Mot moniliatørke settes det inn tiltak ved begynnende blomstring, når bare en mindre del av blomstene er åpne, og ved vedvarende fuktig vær gjentas behandlingen i full blomstring og ved avblomstring. Mot fruktråte sprøytes det før modning, med hensyn til behandlingstid/karens for det aktuelle middelet.

Sprøytingen må dekke hele krona, også de indre delene og ytterst på smågreinene. På små hage-trær er problemet ofte nettopp utilstrekkelig fukting av alle risikosteder. Sjekk alltid gjeldende godkjenning for middelet og følg etiketten.

Sort hjelper bare delvis

Følsomheten er ikke lik mellom trær. Surkirsebær og aprikos er som regel mer mottakelige for moniliatørke enn enkelte søtkirsebær. Hos kirsebær spiller dessuten skallfasthet og motstand mot sprekkdannelse stor rolle, fordi skadet frukt råtner raskere. Men selv en mer robust sort garanterer ikke en problemfri høst hvis det kommer en lang regnværsperiode.

Hos aprikos er erfaringene med sortenes motstand ofte sprikende. Derfor kan du ikke bare støtte deg på valg av kultivar. Det avgjørende er fortsatt hygiene i treet, regelmessig beskjæring og riktig timet beskyttelse i blomstringsperioden.

Råtten frukt hører ikke hjemme på tallerkenen

Aprikoser / Foto: Depositphotos
Aprikoser / Foto: Depositphotos

 

Frukt som er rammet av råte eller mugg bør ikke «reddes» ved å skjære bort den skadde delen. På myk frukt kan sopptråder og skadelige stoffer trenge dypere enn det som synes på overflaten. Slik frukt bør derfor kastes i sin helhet.

Skal treet gå inn i en ny sesong i bedre form, må det ikke bli igjen en eneste skrumpet fruktmumie gjennom vinteren. Det er nettopp høst- og vinterryddingen som ofte avgjør om monilia sprer seg kraftig igjen til våren.

Kilde: PlantVoice, Davey, Gardening Know How, Pestrazahrada.cz

Del
Tomas Rohlena
Tomas Rohlena

En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.

Vurder denne artikkelen
4.0 (1)

Relaterte artikler

Kommentarer (0)

Vær den første til å kommentere.

Legg igjen en kommentar