Vil du ha en hage uten skadedyr, begynn med å holde perlehøns og få både egg og kjøtt

Hvis du vurderer hva slags fjørfe du skal ha i hagen, kan perlehøns være et hyggelig overraskende valg. Det er en hardfør og som regel svært frisk art, som sammenlignet med annet fjørfe sjelden får sykdommer. Mange oppdrettere setter også pris på at man vanligvis ikke ser de samme utfordringene med salmonella hos perlehøns. I tillegg til egg og kjøtt gir de noe ekstra: et særpreget utseende som livner opp hagen og fanger oppmerksomheten til besøkende.

I våre forhold er perlehøns ganske lettstelte, så lenge de har tørt, varmt og ro til å verpe.

Hvor kan du kjøpe perlehøns, og hva bør du passe på

Den tryggeste veien er som regel å kjøpe direkte fra en seriøs oppdretter eller på fjørfeutstillinger, der sjansen er større for å få friske dyr og samtidig en kontakt du kan spørre ved behov. Det finnes også annonser på nett, ofte som halvt års til ett år gamle dyr til omtrent 400 Kč, eller svært unge perlehønskyllinger i alderen ca. 1 til 3 uker til rundt 140 Kč.

Med helt små kyllinger er det imidlertid viktig å ha kontroll på oppdrettsforholdene. Nøkkelen er stabil temperatur på omtrent 25 til 30 °C, nok lys og først og fremst tørt strø. Nedkjøling og fuktighet er blant de vanligste årsakene til tap de første ukene.

Samliv med annet fjørfe og adferd i flokk

Perlehøns går vanligvis godt sammen med andre dyr på tunet, og det er ikke uvanlig at de deler hønsehus med vanlige høner. Problemer kan oppstå med en dominant hann, perlehane, som av og til vokter rangordenen hardt og kan konkurrere også med en hane. Hvis du vil slippe å håndtere hierarki og konflikter, kan perlehøns også holdes uten hann, avhengig av hva målet ditt er.

Hønsehus, vagler og reir tilpasset perlehøns

Hønsehuset bør være romslig nok for alle dyrene og innredet slik at fuglene ikke blir presset sammen. Vagler er det lurt å sette med minst 15 cm avstand. Perlehøns liker å sove høyt, de føler seg tryggere nær taket, så det lønner seg å gi dem mulighet til en høyere sitteplass.

Plasser verpekassene i en roligere og mørkere del av hønsehuset, der de ikke blir forstyrret av aktivitet. En god, tykk lag med tørre flis eller tilsvarende strø gir komfort, og perlehøns lager gjerne små, grunne groper der de hviler. Om vinteren er isolasjon og tørrhet viktig. Selv om de opprinnelig kommer fra varmere områder, klarer de som regel vinteren uten større problemer når hønsehuset er godt isolert og strøet holdes tørt.

Luftegård, aktivitet og naturlig bekjempelse av skadedyr

Perlehøns setter pris på en stor luftegård, fordi de har et sterkt behov for bevegelse. I løpet av dagen kan de gå fram og tilbake over lange områder flere ganger, og mens de gjør det, leter de konstant etter noe å plukke. De kan hjelpe hagen ved å samle insekter, biller og også snegler. I praksis nevnes det at de i potetåkre kan redusere skadedyr betydelig, inkludert potetbille. Samtidig omtales de ofte som fugler som ikke ødelegger bed på samme måte som enkelte andre arter, fordi de vanligvis ikke har behov for å skrape og rote kraftig i jorda.

Fôr, vann og kalsium i verpeperioden

Grunnlaget er rent vann som etterfylles jevnlig, helst skiftet daglig, og fôring tilpasset hvor mye de får beite. Det brukes ofte korn, kraftfôr/knust korn, kokte poteter, rødbeter, oppbløtt tørt brød og grøntfôr. Har perlehøns godt med plass, finner de en betydelig del av maten selv ute. I verpeperioden må du også sørge for nok kalsium, slik at skallet blir sterkt og fuglene ikke får mangel.

Når kan du vente de første eggene, og hvordan unngå å miste verpet

De første eggene kommer som regel i overgangen mellom mars og april. Når det fortsatt er kjølig ute og ferskt gress mangler, hjelper det å legge til rette i hønsehuset slik at det stimulerer verping. En viktig praktisk detalj er å la minst ett egg ligge igjen i reiret. Hvis perlehøna kommer til reiret og ikke finner noe, kan hun velge et nytt sted nesten hvor som helst i hagen, noe som gjør eggene vanskeligere å finne. I én verpesesong kan en perlehøne legge omtrent 120 egg.

Nytteverdien av egg og kjøtt

Perlehønsegg ligner hønseegg, bare litt mindre og med mild smak. Typisk er det lysebrune, spraglete skallet, som er hardere og tettere. Det gjør at eggene ved riktig lagring kan holde overraskende lenge, noen ganger helt fra sommer til neste vår. Ved langtidslagring kan forholdet mellom plomme og hvite endre seg, men egget er fortsatt brukbart. Det nevnes også ofte et lavere kolesterolinnhold sammenlignet med hønseegg. Ved hardkoking oppgis en kort koketid, omtrent 4 minutter.

Kjøttet fra perlehøns er mørt og magert, og verdsettes for innholdet av umettede fettsyrer, lavere mengde kolesterol og en grei andel vitaminer. Smaken blir ofte sammenlignet med vilt, noen ganger med fasan, og kan derfor være en interessant variasjon fra vanlig fjørfe.

Perlehøns som vakter og naturlig «skremmemiddel»

En annen grunn til at folk holder perlehøns, er den tydelige årvåkenheten deres. Når de vurderer at det er fare, setter de i et høyt rop som varsler omgivelsene. Dette kan fungere som en naturlig alarm, men passer ikke for alle, særlig i tettbebygde områder. Lydnivået har også en bieffekt: Ifølge erfaringer fra oppdrettere misliker gnagere lyden fra perlehøns, så det kan bidra til å holde rotter unna, som av og til dukker opp der man har fjørfe.

Gjødsel til både nytte- og prydhage

En praktisk bonus er bruken av møkka. Håndtert fornuftig kan den brukes som en god gjødsel til både grønnsaksbed og prydbeplantning. Hvis du altså leter etter fjørfe som gir egg, kjøtt, hjelp mot skadedyr og samtidig støtter næringskretsløpet i hagen, passer perlehøns godt inn i et slikt opplegg.

Kilde: E-bird, The BDI, Backyard Chicken, Pestrazahrada.cz