Så honningurt og la den gjøre jobben, bedet blir rent og luftig til våren

Honningurt (Phacelia tanacetifolia) er en ettårig kulturplante i rubladfamilien som først og fremst verdsettes som fangvekst. Med et kraftig rotsystem gjennomroter den jorda godt og forbedrer jordstrukturen. Pælerota forgreiner seg rikt, særlig i det øverste laget, og går vanligvis ned til omtrent 30 til 80 cm dybde.

Planten blir som regel rundt 80 cm høy, i gode forhold også over 1 m, noe som kan gi legde. Bladene sitter spredt, er fjærsnittede og tydelig hårete. Honningurt begynner å blomstre cirka 6 til 9 uker etter såing, og blomstringstida varer ofte 5 til 8 uker avhengig av såtid, sort og vær. Blomstene er typisk blå til fiolette og gir nektar og pollen av høy kvalitet.

Honningurt tiltrekker bier, humler og andre nyttige insekter, inkludert rovdyr og parasitoider.

Bruk i vekstskifte og som grønn gjødsling

En stor fordel med honningurt er at den fungerer som en pålitelig «avbryter» i vekstskiftet, fordi den har få nære slektninger blant vanlige kulturvekster. Den lukker raskt bestandet, hemmer ugras og dyrkes både i reinbestand og i blandinger. Den brukes ofte til grønn gjødsling, fordi den har et gunstig C:N-forhold og biomassen brytes ned relativt raskt, slik at næring frigjøres til neste kultur.

Den kan også brukes i frukthager og vinmarker som mellomstriper og i erosjonsdempende systemer. Den kan dyrkes til fôr, selv om hårete plantedeler reduserer smakeligheten, og fôret kan bli bittert ved fortørking. Etter kort fortørking kan det være aktuelt å lage rundballeensilasje, eventuelt silofôr.

Krav til jord og klima

Honningurt er generelt nøysom og tåler tørke godt når den først har kommet opp. Ofte holder det med en årsnedbør på omtrent 200 til 500 mm. Den trives best i lettere, luftige jordarter med god næringstilgang, med en reaksjon på omtrent pH 6,5 til 8,5. Derimot liker den dårlig kompaktert, vannmettet eller tydelig sur jord.

Hos oss overvintrer den som regel ikke, men unge planter før strekning kan tåle kortvarig frost ned mot -8 °C. I varmere områder dyrkes den noen ganger også som overvintrende fangvekst.

Såing, gjødsling og pollinering

Ved frøproduksjon anbefales så tidlig vårsåing som mulig etter at risikoen for sterk frost har gitt seg, fordi planten spirer allerede ved temperaturer rundt 3 °C. Som fangvekst sås den oftest fra juli til september. Vanlig såmengde i smale rader ligger omtrent på 15 til 18 kg per hektar, og sådybden er som regel 1 til 2 cm.

På magre jorder kan det for frøåkre være aktuelt med grunn-/før-såingsgjødsling med nitrogen, omtrent 30 til 60 kg N per hektar, eventuelt supplert med fosfor og kalium. For god pollinering i frøproduksjon anbefales det å sikre tilgang på bikuber, rundt 2,5 bifolk per hektar.

Høsting og avslutning av bestand

Til fôr høstes honningurt i knoppstadiet, senest før blomstring, fordi plantene ellers blir grovere og tørker inn. Til grønn gjødsling er det best å avslutte bestandet fra knoppstadiet til starten av blomstring. Samtidig lar man den ofte stå til slutten av oktober til begynnelsen av november, når biomassen fortsatt kan øke. Bestand sådd i august danner vanligvis ikke frø i denne perioden, noe som reduserer risikoen for ugrasproblem fra spillfrø.

Til frø høstes den særlig fra vårsådde felt, som oftest i overgangen mellom juli og august. Delt høsting er risikabelt fordi honningurt har tendens til mye frøspill, og tapene kan bli svært store sammenlignet med direkte høsting. I noen tilfeller brukes en forhåndsbehandling før høsting med desikant dersom det er nødvendig for å jevne ut modningen.

Sykdommer, skadedyr og ugras

Honningurt rammes vanligvis ikke av viktige sykdommer eller skadedyr. Problemer kan oppstå på vannmettet og kompaktert jord, der det kan forekomme rothalsråte/demping av småplanter, så det er best å unngå slike forhold. Når det gjelder nematoder, er det interessant at den ikke fremmer oppformering av betecystenematode og kan også redusere forekomsten, selv om andre arter kan dukke opp.

Den største praktiske risikoen er ugras, spesielt i frøåkre, der det vanskeliggjør høsting og reduserer frøkvaliteten. Nøkkelen er god agronomi: riktig skiftevalg, rett såtid og et godt tilberedt såbed, inkludert bekjempelse av ugras som spirer før såing. Sein vårsåing gir ofte høyere ugrastrykk, og også seinere vårarter kommer til. Ved god etablering er kjemisk regulering ofte ikke nødvendig, men ved behov finnes det registrerte muligheter særlig mot grasugras og i begrenset grad også mot tofrøbladet ugras.

Avsluttende oppsummering

Honningurt (Phacelia tanacetifolia) er en robust og allsidig vekst som passer godt som fangvekst, til grønn gjødsling og for å støtte pollinatorer. Den trives best i ikke-vannmettet, ikke for sur jord, og en klar fordel er rask markdekking. For frøproduksjon er tidlig såing og grundig jordarbeiding avgjørende, fordi ugras oftest er den viktigste begrensende faktoren, ikke sykdommer eller skadedyr.

Kilde: Nature Hills, Agromanuál, Pestrá zahrada, , Pestrazahrada.cz