Augustskatter de fleste går rett forbi

August er perioden der sommeren går over i sin sene fase, og i landskapet dukker det raskt opp flere spiselige skatter. Frukt modner i hekker og langs skogkanten, urter er fulle av smak, og noen planter begynner allerede å sette frø. For deg som liker å sanke, er dette en ypperlig anledning til å utnytte det som er tilgjengelig før høsten melder seg for alvor. Enten du går langs jernbanen, på grusveier, i parker eller ved skogkanten, kan de fleste av artene nevnt her finnes uten lange turer.

Sikkerhet først: artsbestem alltid planten 100 %, sank langt fra forurensede områder, og ta bare så mye at det blir igjen til både vilt og andre sankere.

Bjørnebær og andre frukter fra sensommeren

Bjørnebær

Bjørnebær er blant de mest tilgjengelige augustbærene, fordi buskene finnes nesten overalt, særlig i hekker, langs skogkanter og ved veier. De beste er blanke, saftige og mørke bær som løsner lett fra stilken. Harde eller rødaktige bær bør få henge til de er modne. På kjøkkenet passer de i smuldrepai, i havregrøt og i smoothie, eller du kan legge dem på eddik eller gin og lage en sesongmacerat. Det er praktisk å plukke om morgenen når bærene ikke er bløte av varmen, og å ta høyde for tornene når du håndterer buskene.

Ernæringsmessig er bjørnebær verdsatt for innholdet av vitamin C, fiber og antioksidanter, blant annet antocyaniner. Det er nettopp disse som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, og bjørnebær nevnes ofte også i forbindelse med støtte til hukommelse og generell vitalitet.

Hyllbær

Hyllbær fra svarthyll sankes når de er dypt mørke til fiolette. Grønne eller røde bær er ikke egnet, fordi de kan irritere fordøyelsen når de spises rå. Hyllbær behandles tradisjonelt varme, oftest til saft/sirup, syltetøy, vin eller hjemmelaget konsentrat. Smaksmessig passer de også godt sammen med epler og bjørnebær, for eksempel i kaker og smuldredeiger.

Hyllbær har en solid plass i folketradisjonen i forkjølelsessesongen. De inneholder vitamin C og en rekke antioksidanter; ofte nevnes quercetin og antocyaniner. I praksis brukes de særlig for å støtte immunforsvaret og luftveiene, som regel i form av sirup.

Enkel hyllbærsirup

Tilberedningen passer med omtrent et halvt kilo ferske hyllbær og 1 liter vann, krydder som kanel og nellik, en bit ingefær og sitron etter smak. Fjern først bærene fra stilkene, kast umodne bær og skyll alt godt. Kok deretter bærene i en kjele med vann, ingefær og krydder i rundt 30–40 minutter, slik at væsken reduseres til omtrent halvparten. Når blandingen har kjølt litt ned, sil den gjennom en fin sil eller klede og klem bærene lett for å få ut saften. Honning eller annet søtningsmiddel bør røres inn først når væsken er lunken, slik at verdifulle stoffer i rå honning ikke ødelegges unødvendig. Hell ferdig sirup på sterile glass og oppbevar i kjøleskap, eller frys ned en del i mindre porsjoner.

Rognbær

Rogn (rognbær) kjenner du igjen på klasene med klare røde bær som henger på trær i parker, langs veier og i skogbryn. Rognbær plukkes modne, men varmebehandles nesten alltid, fordi de rå ofte er tydelig bitre og inneholder stoffer som brytes lettere ned ved koking. På kjøkkenet lages det gelé av dem, som passer svært godt til ost eller vilt, eller de kan inngå i chutney og i kryddereddik.

Nytteverdien av rognbær knyttes gjerne til vitamin C og den tradisjonelle forbindelsen til fordøyelsen. Etter koking tilskrives de også en lett sammentrekkende og beroligende effekt.

Ville epler

Ville eller små epletrær dukker opp i småskog, ved gamle frukthager, i hekker og langs veier. Fruktene er ofte små, harde og svært sure, men perfekte til konservering. Takket være høyt pektininnhold blir det lett til gelé, og de fungerer også godt i chutney eller som tilsetning i blandede syltetøy av hekkfrukt. En del av avlingen kan også skjæres i skiver og tørkes, eller brukes til å lage hjemmelaget eplecidereddik.

Ville epler inneholder naturlig pektin, som ofte forbindes med støtte til fordøyelsen, og som samtidig hjelper til med å tykne syltetøy og geléer. De inneholder også polyfenoler og som regel både vitamin C og kalium.

Nøtter og grønne blader til kjøkkenet

Hasselnøtter

Hassel langs skogkanter og i åkerkanter begynner i august å tilby de første nøttene i grønne hylster. Det lønner seg å plukke tidlig, for når nøttene modner, finner ekorn dem ofte raskt. Nøttene kan spises rå, ristes for kraftigere smak, males til mel eller brukes i bakst, granola og hjemmelagde nøttepålegg.

Hasselnøtter er kjent for et høyt innhold av gode fettsyrer, særlig enumettet fett. De inneholder også vitamin E, magnesium, B-vitaminer og fiber, og det nevnes ofte at de kan ha en gunstig effekt på kolesterolnivået.

Skvallerkål

Skvallerkål dukker opp i hager, parker, langs veikanter og i undervegetasjon, og mange kjenner den som et seiglivet ugress. Til mat kan du imidlertid bruke de unge bladene, før de blir seige og bitre. De kan raskt dampes som spinat, tilsettes supper, omeletter eller paier, eller blandes med andre blader i grønne blandinger.

I tradisjonell urtekunnskap knyttes skvallerkål til støtte for ledd og en mildt vanndrivende virkning. Den inneholder også vitamin C og mineraler; ofte nevnes kalium og kalsium.

Rask skvallerkål med hvitløk og sitron

Varm olivenolje eller smør i en panne, varm finhakket hvitløk raskt og skånsomt, og ha straks i skylte, grovhakkede unge skvallerkålblader. La dem falle sammen i et par minutter under omrøring, til de blir myke. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. For mer markert smak kan du tilsette en klype chili eller litt muskat.

Blomster og urter til te og enkel huspleie

Marianøkleblom

Marianøkleblom er typisk mest vårplante, men i kjøligere områder eller etter rikelig regn kan den noen ganger blomstre på nytt senere. Den kan finnes i skogkanter, på fuktigere plener og i kantsoner. Det er de lysegule blomstene og de unge bladene som sankes. Blomstene brukes ofte ferske som pynt på salater, desserter eller drikker, eller de kan kandiseres. Bladene kan tilsettes i en blanding av vårgrønt, selv om de ofte er lett hårete.

I tradisjonen nevnes marianøkleblom for en mildt beroligende effekt og i forbindelse med spenninger, hodepine eller urolig søvn. Den inneholder saponiner og flavonoider, som tilskrives en potensielt betennelsesdempende virkning.

Ryllik

Ryllik vokser på enger, i kantsoner, ved åkrer og på tørrere gressmarker. Du kjenner den igjen på de fint fjærdelte bladene og flate skjermer av små hvite til svakt rosatonede blomster. Til mat sankes først og fremst unge blader, helst før blomstring, og blomster brukes til te, tinkturer eller oljeuttrekk. I salat holder det med små mengder, fordi smaken er kraftig. Om sommeren er det også populært å kombinere den med mynte og hylleblomst i en frisk blanding.

Ryllik har en lang historie i folkemedisinsk bruk, og knyttes ofte til fordøyelse, støtte til blodsirkulasjon og hudpleie. Den beskrives gjerne som betennelsesdempende og antiseptisk; ved utvortes bruk nevnes den tradisjonelt ved små sår, og i urteblandinger dukker den også opp i forbindelse med støtte ved forkjølelse.

Uttrekk av ryllik

Plukk blomstene i tørt vær på et rent sted, og tørk dem uten direkte sollys, slik at de beholder aromaen. Til én kopp holder det med omtrent 1 spiseskje tørkede blomster, eventuelt 2 spiseskjeer ferske. Hell over kokende vann, dekk til og la trekke i cirka 10–15 minutter. Sil deretter og tilsett honning eller en sitronskive etter smak.

Slik kan du nyte augustfangsten senere også

Sensommeren er ideell for hermetisering, tørking, frysing og for å lage siruper og kryddereddiker. Slik kan du bevare augustsmaken i uker til måneder fremover. Hver tur kan dessuten bli en liten påminnelse om sesongene, fordi sanking knytter kjøkkenet direkte til det som skjer ute i naturen.

Sank med omtanke, velg rene lokaliteter, artsbestem alltid trygt og ikke ødelegg voksestedene. Når du lar en del av avlingen stå igjen, vil naturen belønne deg også neste gang, og samtidig støtter du lokale dyr som er avhengige av frukt og frø som viktig mat.

Kilde: The National Allotment Society, Veronica ekologicky institut , Pestrazahrada.cz