Kompost gir mer fruktbar jord og lavere behov for gjødsel

Kompost har de siste årene gått fra å være et tilskudd for hobbygartnere til et verktøy som inngår i moderne jordarbeiding. Forsøk ved Forskningsinstituttet for landskap viser at godt fremstilt kompost kan forbedre jordkvaliteten merkbart, stimulere plantevekst og delvis erstatte mineralgjødsel. Det avgjørende er ikke bare at det er organisk materiale, men først og fremst hvilken sammensetning komposten har, og i hvilken mengde den brukes.

Grunnoppgaven er fortsatt enkel: å føre organisk materiale og næringsstoffer tilbake til jorda. Forskningen bekrefter likevel at med en riktig sammensatt «oppskrift» kan kompost bidra betydelig til næringstilførselen i kulturen og redusere behovet for industrielle innsatsfaktorer.

Hva som gjør komposten god, og hva den kan brukes til

Det avgjørende er det som kalles råvareblandingen, altså materialet komposten lages av. Oftest er det bioavfall fra grøntanlegg og hage-/parkdrift, men egenskapene kan målrettes ved å tilsette andre komponenter. I vurderingen av komposteringsprosessen og effektene av bruk på åkerjord samarbeidet VÚK med forskere innen landbruksteknikk, i dag innenfor Nasjonalt senter for landbruks- og matforskning.

Forsøkene viser tydelige forskjeller mellom ulike tilsetninger. Organisk gjødsel som husdyrgjødsel eller biorest (digestat) øker innholdet av hovednæringsstoffer, særlig kalium. Produkter fra elektriske komposteringsenheter kan gi en høyere andel nitrogen og fosfor. Aske fra forbrenning av biomasse øker først og fremst kalium, kalsium og magnesium. Hver slik komponent endrer samtidig kompostens kjemiske parametere, og dermed også hvilke jordtyper og vekster den passer til.

Egenskapene til komposten springer ut av kombinasjonen av innsatsmaterialer og komposteringsmåten, og det er nettopp dette som avgjør hvordan den kan brukes i praksis.

Hvor mye kompost som gir mening, og hvordan den virker i jorda

Ved regelmessig bruk har kompost en langtidseffekt. I praksis oppgis det at for å opprettholde et stabilt innhold av organisk materiale i jorda, er det ofte tilstrekkelig med omtrent 6 til 7 tonn tørrstoff per hektar per år. I reell drift kan det bety en engangsinnblanding av rundt 40 til 50 tonn kompost med naturlig fuktighet, én gang hvert flere år.

Kompost virker dessuten ikke bare som næringskilde. Den forbedrer jordstrukturen, øker evnen til å holde på vann, stimulerer den biologiske aktiviteten og kan også bidra til å justere jordreaksjonen, altså pH. Samspillet mellom disse effektene er ofte avgjørende i tørre perioder eller på utarmede jordarter.

Kompost til vekstmedier og skogplanteskoler

Kompost har også en viktig plass i produksjon av vekstsubstrater og hagejord. Her er det imidlertid nødvendig med større varsomhet, fordi man særlig følger med på innholdet av løselige salter og nivået av akseptable næringsmengder, ofte først og fremst kalium. Kompost kan være gunstig for planter, men ved feil dosering kan den tvert imot hemme veksten.

For vanlige «grønne» komposter brukes derfor i substrater som regel en andel på omtrent 10 til 30 prosent av volumet, mens mer næringsrike komposter tilsettes mer forsiktig. Et eget kapittel er skogplanteskoler, der kompost ikke bare bidrar med næring, men også med langsiktig gjenoppbygging av jordas egenskaper. Dosene ligger her ofte rundt 15 til 20 tonn per hektar, avhengig av kompostkvalitet og innhold av totale næringsstoffer.

Bioavfall som råstoff i en sirkulær økonomi

Forskningskonklusjonene bekrefter at kompostering er et viktig steg mot et mer bærekraftig landbruk og bedre landskapsforvaltning. Det gjør det mulig å utnytte bioavfall mer effektivt, føre næringsstoffer tilbake til jorda og redusere avhengigheten av mineralgjødsel. Hvis komposten lages målrettet og brukes i riktig mengde, kan den bli et av de viktigste verktøyene for en sunnere og mer levende jord.

Kilde: ASZ, VŠB , Pestrazahrada.cz