Hjemmedyrket løpstikke er ikke bare til suppe, på kjøkkenet kan den mye mer

Løpstikke er en flerårig, aromatisk krydderurt i skjermplantefamilien, i slekt med selleri og persille. Den stammer opprinnelig fra Sør-Europa og middelhavsområdet, og spredte seg etter hvert videre i Europa og til Amerika. Allerede i antikken ble den verdsatt, ikke bare i matlaging, men også i tradisjonell husholdningsbruk. I hagen er den dessuten dekorativ, fordi den danner en kraftig tue og om sommeren sender opp høye blomsterstengler som tiltrekker pollinatorer.

Slik smaker løpstikke og hvilke deler av planten som kan spises

Ved første øyekast kan den minne om persille eller selleri, og smaken ligger også i samme retning. Bladene har en tydelig selleribunn, men er samtidig søtere, mer aromatiske og ofte med et lett persillepreg og en mild, sitrusaktig friskhet. Stilkene kan brukes omtrent som stangselleri, og noen ganger kan man ane toner som minner om fennikel eller anis. Alle deler av planten er spiselige, også frø og røtter, men de varierer i styrke og hva de passer best til.

To sikre måter å formere løpstikke på

Såing fra frø

Løpstikke kan sås direkte på friland om våren, så snart jorda har blitt varm nok. Frøene sås grunt, og det kan være praktisk å dekke såstedet lett med et fint materiale, slik at overflaten ikke tørker ut så fort. Vil du ligge i forkant, kan du forkultivere inne og plante ut først etter siste frostnetter. I en vanlig hushage holder det som regel å dyrke én plante, for etter et par år gir den overraskende store mengder bladverk.

Deling av rotklump på en eldre plante

En raskere vei er å dele tua. På en godt etablert løpstikke graves rotklumpen forsiktig opp. Den er ofte dyp og kraftig, så gi den god plass også når du håndterer den. En del av røttene skilles ut og plantes i forberedt jord. Deling passer også godt for å forynge planten og samtidig få en ny plante.

Hvor løpstikke bør plantes og hvilke forhold den trives i

Løpstikke trives i sol, men i varmere områder kan lett halvskygge ofte være en fordel, fordi jorda da tørker saktere. Ideelt er en humusrik, næringsrik jord som holder på fuktigheten, men uten å bli stående våt. Det nevnes ofte en svakt sur til nøytral pH rundt 6,5, men i praksis tilpasser den seg som regel vanlig hagejord uten kompliserte tiltak.

Husk at dette er en virkelig stor krydderurt. Som voksen kan den få en tydelig, bred tue, og blomsterstenglene kan bli rundt 1,5 til 2 meter høye. Derfor er det lurt å plassere den bakerst i bedet eller i kanten av urtefeltet, slik at den ikke skygger for mindre planter og samtidig har nok plass.

Vanning, jord og stell gjennom sesongen

Nøkkelen til suksess er jevn fuktighet. Nyplantede planter bør vannes regelmessig den første sesongen, til de har rotet seg godt. Voksen løpstikke er gjerne robust, men ved lang tørke klarer den seg ikke uten vann, særlig hvis den står i full sol eller i lettere jord. Jorda skal være fuktig, ikke bløt, fordi den ikke trives med stående vann.

Det hjelper veldig å dekke med kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel. Et lag organisk materiale rundt tua forbedrer næringstilgangen og demper særlig svingninger i fuktighet. I krukke må du følge ekstra godt med på vanning, fordi jorda tørker raskere. Dyrker du løpstikke i potte, velg en tung og stabil beholder med god drenering, fordi høye stengler kan velte en lett potte.

Beskjæring, blomster og frø når du bør la den vokse og når du bør gripe inn

Dyrker du løpstikke først og fremst for bladene, lønner det seg å følge med på blomsterstenglene. Når planten går i blomst, kan bladene gradvis bli grovere og mer bitre. Å fjerne blomster om sommeren forlenger ofte perioden der du kan høste mildt bladverk, og det stimulerer samtidig ny bladvekst. Ønsker du derimot frø, lar du blomsterstandene modne til de begynner å bli brune. Frø kan du få ved å klippe av hele hodene og la dem tørke, for eksempel i en papirpose.

Om høsten visner løpstikke naturlig ned. Den overjordiske delen kan klippes etter de første kraftigere frostnettene, eller du kan la den stå til tidlig vår og rydde bort rett før den skyter. I kalde områder overvintrer den som regel godt uten særskilt beskyttelse.

Høsting av blader, stilker og røtter

Den beste smaken får du fra ung vekst om våren og tidlig sommer. Det lønner seg å klippe blader jevnlig, fordi regelmessig høsting stimulerer ny bladvekst. På kjøkkenet kan du bruke dem ferske, finhakket, eller ta vare på dem til senere. Overskudd av blader kan med fordel fryses, for eksempel som terninger sammen med vann.

Stilkene kan høstes mens de er unge og sprø, eller de kan, som hos selleri, blekes lett for å dempe smaken. Røttene er også spiselige, og brukes oftest fra eldre planter i hvileperioden, når de kan tas opp, renses og brukes i kraftige, mettende retter.

Slik bruker du løpstikke på kjøkkenet fra smør til hjemmelaget krydderblanding

Løpstikke har rykte på seg for å være en suppeurt, men mulighetene stopper ikke der. Takket være den intense aromaen kan den erstatte noe av industrilaget smaksforsterker og samtidig gi mer fylde. I små mengder løfter den smaken i kraft, gryteretter, sauser og grønnsaksretter.

Urtesmør med tydelig duft

Finhakkede blader kan røres inn i godt smør og eventuelt suppleres med hvitløk eller andre urter etter smak. Et slikt smør passer til ovnsbakte poteter, grillmat og ferskt brød. Med løpstikke gjelder det at litt er nok, fordi smaken er svært gjennomtrengende.

Pesto som ikke forsvinner i mengden

Løpstikke kan være et spennende alternativ til tradisjonell basilikum. Kjør blader med olje, hvitløk, nøtter og hardost, og du får en paste som passer til pasta, ovnsbakte grønnsaker eller som et enkelt pålegg. Smaken blir fyldigere og mer aromatisk, så det er lurt å smake seg fram og eventuelt kombinere løpstikke med mildere blader.

Poteter, egg og kremete sauser

En klassisk og sikker kombinasjon er løpstikke og poteter. Den passer i potetmos, ovnsbakte poteter og potetsupper, og fungerer også i potetkaker eller hjemmelagde gnocchi. Den glir ofte også godt inn i eggeretter og i kremete sauser, der aromaen kompletterer de andre ingrediensene uten at du trenger å salte for mye.

Marinader og kraftig smak uten for mye salt

Hakkede blader kan tilsettes både oljebaserte og yoghurtbaserte marinader til kjøtt, fisk eller grønnsaker. Løpstikke gir dybde og krydderpreg, slik at du kan redusere saltmengden og likevel få tydelig smak. Frøene har den kraftigste smaken av alle plantedeler og kan brukes omtrent som sellerifrø eller fennikelfrø, for eksempel i krydderblandinger.

Hjemmelaget grønnsakskrydder og tørking til vinterlager

Det er også populært å tørke eller konservere en blanding der løpstikke kombineres med gulrot, persille, selleri og andre grønnsaker. Blandingen kan tørkes eller legges ned med salt, og blir til et universalkrydder til supper, sauser og grønnsaksretter. Tørkede blader blir ikke like friske som ferske, men de gir fortsatt den karakteristiske aromaen og er praktiske å ha gjennom vinteren.

Vanlige problemer og hvordan du forebygger dem

Når løpstikke først har etablert seg, er den som regel lettstelt og robust, men små utfordringer kan dukke opp. Unge planter kan tiltrekke seg snegler og sniler, så det lønner seg å følge med på småplantene særlig om våren. Av og til kan bladene få skader av skadedyr som også går på andre skjermplanter; som oftest holder det å fjerne angrepne blader. En annen praktisk ting er selvsåing: lar du frøene modne, kan det dukke opp småplanter rundt tua om våren. Vil du unngå flere planter, bør du fjerne blomsterstandene i tide eller luke bort småspirer underveis.

Tips i praksis: Den beste smaken sitter i unge blader. Når bladene blir grovere om sommeren eller planten gjør seg klar til å blomstre, hjelper det å klippe ned eldre deler og stimulere ny vekst.

Kilde: RHS, The Spruce, MasterClass, Pestrazahrada.cz