Hagefolk kjenner trikset som gir erter helt til høsten

Erter er blant de mest takknemlige grønnsakene, fordi de er enkle å dyrke både i bed og i balkongkasse, og de passer fint også for nybegynnere og barn. Best er de nyplukkede, når ertene er sprø, saftige og tydelig søte. Sammenlignet med erter du kjøper, smaker egen avling ofte bedre, og du har kontroll på at du spiser dem akkurat når de er på topp. Hvis du allerede har høstet en runde i år, er det ingenting i veien for å så på nytt og forlenge sesongen helt til slutten av sommeren og inn i tidlig høst.

Hvorfor erter regnes som en supermat

Erter er ikke bare tilbehør, men også en næringsrik matvare. De inneholder vitamin C, B-vitaminer, provitamin A, betakaroten og folat. Av mineraler finner du blant annet magnesium, kalium, jern, kalsium og fosfor. Viktig er også det høye fiberinnholdet, som støtter fordøyelsen, bidrar til bedre tarmfunksjon og kan hjelpe med å holde kolesterolet på et fornuftig nivå. Nettopp kombinasjonen av fiber og den samlede næringsprofilen er en av grunnene til at erter ofte nevnes i forbindelse med støtte til hjerte- og karhelsen.

Slik forlenger du høstingen fra vår til høst

Erter egner seg dårlig for lang lagring, størst glede gir de ferske. Derfor lønner det seg å planlegge såingen slik at belgene modner gradvis. Det kan du få til enten ved å velge flere sorter med ulik utviklingstid, eller ved å så flere ganger med omtrent 10 til 14 dagers mellomrom. Da fordeles avlingen over en lengre periode, og du unngår at alt blir klart samtidig. Siste såing er praktisk å få i jorda omtrent 6 til 8 uker før de første høstfrostene, slik at plantene rekker å danne belger.

Hvilke typer erter finnes, og hvordan du bruker dem

I praksis møter du flere grupper. Hageerter, ofte kalt sukkererter i dagligtale men egentlig «vanlige» erter, får belger som normalt ikke spises, og man høster først og fremst ertene. Margerter passer for høsting mens belgene fortsatt er unge og ertene myke og søte; de spises ofte rå eller bare raskt tilberedt. Sukkererter er foredlet for å spises med hele belgen, de høstes når frøene fortsatt er små, og passer veldig godt i salater eller til rask woking eller lett damping.

Riktig såing og grunnleggende stell

Erter sås vanligvis direkte på voksestedet i porøs, veldrenert jord på et solrikt sted. Jorda har godt av kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel som er blandet inn på forhånd. Du kan få frøene til å spire raskere ved å bløtlegge dem over natten i vann, slik at de sveller og kommer fortere i gang. Noen dyrkere bløtlegger dem også kort i kamillete eller hvitløksuttrekk som en enkel forebygging mot jordproblemer, men totalt sett er det lurt å ikke overskride 24 timers bløtlegging.

Det sås i rader med omtrent 15 til 30 cm avstand, frøene legges ca. 5 til 7 cm dypt og rundt 5 cm fra hverandre. Nysådde rader bør beskyttes mot fugl, for eksempel med nett. Et praktisk grep kan være å forkultivere i papprør fylt med såjord, som senere settes i bakken sammen med «hylsen», slik at røttene skades mindre.

Støtte, vanning og gjødsling

Busktyper holder seg lave, mens klatrende sorter kan bli over 1,5 m, og da lønner det seg å gi dem støtte. På netting eller nett tar plantene mindre plass, og høstingen blir enklere. Regelmessig vanning er avgjørende, særlig ved spiring og hos unge planter som ikke må tørke ut. Når det gjelder næring, responderer erter godt på fosfor og kalium. Nitrogen trenger de vanligvis lite av, fordi de binder nitrogen på røttene ved hjelp av knollbakterier, og for mye nitrogen kan gi mer bladverk enn belger.

Erter i balkongkasse

Dyrking i beholdere er overraskende enkelt. I en balkongkasse får du som regel plass til to rader, og avstanden både mellom rader og frø kan være rundt 5 cm. Jevn vanning er viktig, og du trenger også støtte som skuddene kan klatre i. Sår du i flere omganger, kan du også på balkongen sikre deg høsting gjennom en større del av sesongen.

Slik høster du for å få ertene så søte som mulig

Det er best å plukke belgene om morgenen, så snart doggen har tørket; da er ertene ofte på sitt sprøeste. Høst jevnlig, fordi hyppig plukking stimulerer planten til å sette flere belger. Når du plukker, er det skånsomt å bruke begge hendene: hold planten med den ene og knekk av belgen med den andre, så du ikke river i stykker skuddene. Overmodne belger kjenner du igjen på mattere farge og hardhet. Hvis noe av avlingen rekker å bli for grov, kan du la ertene tørke og ta vare på dem til vintermat, for eksempel i supper.

Hva du kan plante ved siden av erter, og hva du bør unngå

Erter trives ofte sammen med agurk, gulrot, reddik, knutekål eller hodesalat. Urter som gressløk og mynte kan også fungere godt. Setter du sar eller blomkarse i nærheten, kan de bidra til å holde enkelte skadedyr i sjakk. Derimot lønner det seg ikke å dyrke erter sammen med andre belgvekster, for eksempel bønner, fordi de har lignende krav og ofte også felles skadedyr. Uheldig kan også kombinasjonen med løk, hvitløk, tomat eller potet være.

Vekstskifte og hvordan erter gagner jorda

Erter bør ikke sås på samme sted år etter år; ideelt sett vender du tilbake til området omtrent hvert fjerde år. Takket være knollbakteriene beriker de jorda med nitrogen, og derfor fungerer de også som en svært god forkultur. Etter høsting kan du la plantene bli stående og før vinteren grave dem ned som enkel grønngjødsling. Tomme belger kan dessuten brukes praktisk som jorddekke, som hjelper med å holde på fuktigheten og hemmer ugress.

Kilde: RHS, Almanac, Pestrazahrada.cz