Eksotisk akebia i norsk hage overrasker med duftende blomster og spiselige frukter

Akebia fembladet (Akebia quinata) er en uvanlig klatreplante med opprinnelse i Japan og Kina, som gradvis finner sin plass også i norske hager. Ved første blikk fanger den oppmerksomheten med fine, håndflikete blader med fem småblad på litt lengre stilker. Enda mer oppmerksomhet får likevel de mørkt purpurfargede blomstene med en utypisk form, og senere de avlange fruktene som kan minne om små agurker. I hagesenter kan du også støte på navn som «sjokoladevin» eller «sjokoladebanan» – de viser til den søtlig krydrede duften av blomstene og smaken på fruktkjøttet.

Passer akebia i norske forhold

Den gode nyheten er at akebia ikke bare er en drivhusraritet. Med en fornuftig plassering tåler den frost ned mot omtrent -20 °C. Likevel lønner det seg å ta høyde for at unge planter er mer følsomme: de første vintrene er det best å plante den på et lunt sted og dekke rothalsen og den nederste delen av skuddene med granbar eller mulch. I kjøligere strøk fungerer det godt med et voksested inntil en husvegg, som samler varme om dagen og samtidig demper uttørkende vind.

Hvor bør den plantes, og hvilken jord trenger den

Akebia trives i vanlig hagejord, så lenge den ikke blir stående våt over tid. Den liker best en veldrenert jord med godt innhold av humus, men er ikke spesielt kravstor. Når det gjelder lys, kan du velge både sol og halvskygge. I sol setter den som regel flere blomster og frukter, mens den i halvskygge ofte ser friskere ut i varme somre. Etter planting har den godt av jevn vanning til den har etablert seg; senere tåler den kortere tørkeperioder, selv om fuktighet merkes i blomstring og fruktsetting.

Støtte, vekst og bruk i hageutformingen

Som liane trenger akebia en tydelig støtte. Du kan lede den på espalier, pergola, gjerde eller langs trelekter som skuddene lett slynger seg rundt. Noen lar den også klatre inn i trekroner, der den danner et effektfullt grønt slør. Har du ikke plass i høyden, kan den også brukes som bunndekke som etter hvert skjuler stygge partier og stabiliserer en skråning. Husk likevel at den under gode forhold vokser ganske raskt, så det er lurt å avgrense plassen slik at den ikke tar over områder som skal stå åpne.

Blomstring, duft og fruktenes hemmelighet

Blomstene kommer i mai omtrent samtidig med at bladene spretter, og sitter ofte i klaser. Da er akebia på sitt mest «eksotiske»: blomstene er små, men kraftig farget og ofte behagelig duftende. Ønsker du frukter, er det viktig å vite at vellykket fruktsetting vanligvis krever krysspollinering (altså minst to genetisk ulike planter). I vårt klima anbefales det dessuten noen ganger håndpollinering, særlig i en kjølig vår når aktiviteten hos pollinatorer er lavere.

Når modner de, og hvordan ser du at de er klare

Fruktene modner oftest i september til oktober. En moden frukt sprekker på langs og avslører et hvitt, geleaktig fruktkjøtt med mange svarte, blanke frø. Smaken er mildt søt og aromatisk, og selv om dette ikke er «klassisk» frukt i norske hager, er det nettopp det annerledes uttrykket som gjør akebia så fristende. De første fruktene kommer dessuten som regel på eldre planter: vanligvis begynner den å bære rundt det femte året.

Stell gjennom året: gjødsling ja, beskjæring med omtanke

I vekstsesongen har akebia godt av gjødsling, helst fram til slutten av august, slik at skuddene rekker å modne godt før vinteren. Den krever ikke egentlig beskjæring, men en sporadisk forkorting av for lange eller uheldig ledede skudd hjelper å holde formen og slippe lys inn i plantemassen. Hvis du beskjærer, gjør det helst etter blomstring eller på senvinteren, og alltid med tanke på hvor du vil styre planten.

Spiselige deler og inspirasjon fra Asia

Akebia har også praktisk bruk i Asia. Fruktene spises ferske, skallet (frukthylsteret) varmebehandles noen steder, unge skudd brukes i mat, og bladene benyttes til å lage te. I tradisjonelle miljøer knyttes den også til folkemedisin, og de smidige rankene kan brukes omtrent som andre lianer.

Akebia er et godt valg for hageeiere som vil ha en lettstelt liane med eksotisk preg, duftende blomster og mulighet for spiselige frukter også i norsk klima.

Hvem passer akebia for, og hva bør du passe på

Den passer for eiere av pergolaer, gjerder og espalier som raskt vil lage en grønn skjerm og samtidig ha noe uvanlig i hagen. Bor du i et frostutsatt søkk eller på et vindfullt sted, gi den le og litt vinterbeskyttelse de første årene. Og vil du høste frukter, lønner det seg å plante flere individer og regne med at resultatet også påvirkes av hvordan våren blir. Belønningen er en liane som er dekorativ fra bladverk via blomster til de høstlige «agurklignende» fruktene, uten at den krever kompliserte hagegrep.

Kilde: Zahrádkár, The Spruce, RHS, Pestrazahrada.cz