Dette bør du få gjort i juli i frukthagen for avling og vinterforråd
Juli er ofte måneden der innhøsting i hagen går hånd i hånd med forberedelser til neste sesong. Små bær kan oppbevares svært godt til vinteren, oftest ved frysing. For at resultatet skal bli bra, lønner det seg å velge bare friske, modne og uskadde bær. Før de legges i fryseren må frukten renses, og viktigst av alt: få tørke helt, fordi resterende vann gir mer sammenklumping og dårligere kvalitet etter opptining.
Rips er best å ribbe av stilkene først og fryse deretter. På stikkelsbær lønner det seg å fjerne både stilk og inntørkede blomsterrester. Jostabær oppfører seg ved frysing omtrent som rips, så fremgangsmåten kan i praksis være den samme. Bringebær er mest følsomme å håndtere; de blir lett klemt, og etter opptining får du ofte heller en tynn puré enn hele bær. Derfor er det ekstra viktig å jobbe skånsomt og ikke helle dem unødvendig fra beholder til beholder.
Vil du unngå at småbær fryser sammen til én blokk, hjelper et enkelt triks. Legg bærene først utover i ett lag på et brett eller fat og la dem forfryse en kort stund. Først deretter kan du helle dem over i poser eller bokser. Da holder de bedre på formen, og du kan ta ut mindre porsjoner etter behov. Etter opptining passer bær spesielt godt i kaker, pannekaker, smoothie, syltetøy, kompott eller fruktsauser. For bringebær og stikkelsbær må du regne med at de blir mykere enn ferske, og derfor fungerer de ofte best i varmebehandlede oppskrifter.
Jordbær etter høsting trenger kontroll og lufting
Etter de siste jordbærene er ikke jobben over. Nettopp etter høsting er det lurt å vurdere hvordan feltet står til. Dersom jordbærplantene henger etter, virker slitne, og de unge bladene krøller seg og blir rynkete, kan det skyldes angrep av jordbærmidd. Den får særlig godt fotfeste i eldre, tette beplantninger der fuktigheten blir høyere og luftingen dårligere. Resultatet er ofte svakere blomstring og mindre bær med lavere kvalitet.
Midden kan ofte følge med plantematerialet inn i hagen, derfor er det fornuftig å kjøpe planter fra pålitelige leverandører og holde anbefalte planteavstander ved etablering. Varme og fuktige somre øker risikoen, fordi skadedyret formerer seg raskt. I praksis hjelper det med jevnlig fornying av jordbærfeltet og å flytte det til nytt voksested omtrent hvert tredje til fjerde år. Etter høsting lønner det seg å fjerne gamle blader, tynne slik at feltet blir lysere og luftigere, og sortere ut skadde eller svake planter. Sterkt angrepne planter er best å ta opp i sin helhet, slik at problemet ikke sprer seg videre.
Dersom jordbærmidd blir et stort problem, kan man også bruke midler som er beregnet mot midd. Best effekt får man ofte ved behandling kort tid etter høsting, eventuelt tidlig om våren når skadedyret begynner å bli aktivt igjen.

Små hull i bladene på fersken og andre steinfrukter
På ferskentrær kan du om sommeren se et typisk fenomen der bladene ser ut som om noen har skutt gjennom dem. Disse små hullene skyldes soppsykdommen skurvehullsjuke (hullflekk), forårsaket av soppen Stigmina carpophila. Den angriper ikke bare fersken, men også andre steinfrukter. I tillegg til bladene kan den også vise seg på fruktene hos fersken og aprikos, der det dannes små, hvitaktige flekker med en mørkere kant.
Smitten overvintrer i nedfalt bladverk og i barken på trærne. Etter knoppsprett, og særlig i regnvær, sprer infeksjonen seg raskt til unge blader og frukter. Først vises små flekker, senere faller angrepet vev ut og det blir hull igjen. Vanligvis behandles ikke steinfrukt rutinemessig mot hullflekk, men problemer kan oppstå ved langvarig fuktig vær. Dersom regnperioden fortsetter, anbefales gjentatt behandling med godkjente midler med cirka 10 til 12 dagers intervall. Samtidig gjelder det at man ikke behandler sorter der man forventer høsting i løpet av de neste tre ukene.
Juli i frukthagen handler om balanse: legge deler av avlingen på lager, gi deler av beplantningen ny kraft, og reagere i tide på sykdommer og skadedyr hos de mest følsomme artene.
Kilde: Zahrádkár, RHS, Gardenery, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Å plukke frukt i hagen har sine regler og kan gi høye bøter
Når frukttrær står nær tomtegrensa, kan det fort oppstå tvil om hvem som har rett til frukten. Uforsiktig plukking kan i verste fall regnes som et lovbrudd og føre til merkbare bøter.
Forkjøpsrett til jordbruksjord kan endre markedet og styrke de store aktørene
Spørsmålet om lovfestet forkjøpsrett til jordbruksjord er igjen oppe til debatt. Tiltaket kan gi aktive brukere en sterkere posisjon, men også forsterke makten til de største driftsenhetene og begrense grunneiernes handlingsrom.
Tomaten i hovedrollen overraskende fakta fra kjøkkenet til giftige slektninger
Tomaten vekker sterke følelser og forvirring: botanisk er den et bær, i kjøkkenet behandles den som grønnsak, og slekta rommer også giftige planter. Her er historien og de mest interessante faktaene – fra opprinnelse og sorter til myter, romfart og festivaler.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.