Den diskrete hagevakre planten har lenge vært forbudt og kan gi bot

Det tsjekkiske landskapet virker ved første øyekast naturlig og rolig, men enkelte arter der er ikke stedegne og kan spre seg langt raskere enn våre egne planter. Nettopp derfor finnes det i en rekke europeiske land strenge regler for arter som mange hos oss oppfatter som en helt vanlig del av naturen. Det handler ikke om giftighet eller direkte fare for mennesker, men om konsekvenser for miljøet, skjøtsel av landskapet og mangfoldet i plantesamfunnene.

Kjempespringfrø og veien til Europa

Oftest nevnes kjempespringfrø, en iøynefallende plante med blomster som mange kjenner fra turer langs vann. Den stammer opprinnelig fra Himalaya og kom til Europa på 1800-tallet. Den ble den gangen verdsatt som prydplante og som nektarplante for bier, og ble derfor plantet ut før den gradvis rømte til fri natur. I Tsjekkia finner du den i dag lettest langs større elver og bekker, på fuktigere steder og i flommark, der den har ideelle forhold.

Hvorfor den regnes som invasiv og hva det fører til

Problemet med springfrø er ikke at den er giftig, men at den opptrer som en invasiv fremmed art. Den kan raskt ta over arealer, vokse tett og danne sammenhengende bestander. Slik hemmer den spiring og vekst hos stedegne planter, som ofte taper konkurransen. Resultatet kan bli en fattigere artsammensetning i områder der det tidligere vokste en mer variert blanding av hjemmehørende arter.

Når den først får fotfeste på et sted, endres både vegetasjonens preg og hvordan voksestedet fungerer. Forvaltere må da bruke tid og penger på tiltak for å hindre at verdifulle områder blir til et ensformig belte av springfrø. Nettopp kostnadene og presset på naturmangfoldet er blant hovedgrunnene til at dyrking og spredning av den er strengt begrenset i flere europeiske land.

Hvordan springfrø sprer seg, og hvorfor vassdrag er risikoområder

Springfrø har en svært effektiv formeringsmåte. Den danner mange frøkapsler som sprekker kraftig ved berøring. Frøene blir nærmest skutt ut i omgivelsene, ofte flere meter. Enda viktigere er spredning med vann. Når frø faller i et vassdrag, kan de føres langt nedstrøms, og planten etablerer seg på nye steder i løpet av kilometer. Derfor møter du den så ofte nettopp langs elver, der den sprer seg raskest.

Hvilke tiltak som brukes i Europa

I land som ønsker å holde forekomsten under kontroll, jobber man hovedsakelig i to spor. Det første er forebygging, altså å hindre at arten etablerer seg der den ennå ikke finnes. Det andre er målrettet fjerning på naturfaglig verdifulle steder, der dominansen ville gjort størst skade.

Fjerning og praktiske råd for hager

I praksis fjernes springfrø ofte manuelt, ved å rive opp eller grave opp plantene. Det viktigste er å sette inn tiltak tidlig og i størst mulig grad hindre frøsetting, fordi det er frøene som sikrer rask videre spredning, særlig hvis de havner i vann. Oppdager du den i hagen eller i nærheten av en bekk, lønner det seg å handle med én gang og ikke la den modne. Slik beskytter du ikke bare naturen rundt, men også dine egne plantinger, som den med sin kraftige vekst gradvis kan fortrenge.

Kilde: MZP, Kvetena ČR, iReceptář, iDnes, Pestrazahrada.cz