Bearbeid pærer uten stress beste metoder selv nybegynnere klarer
Pæra er typisk en frukt som først og fremst er laget for å spises naturell. Den har en sart struktur og en mild sødme som lett forsvinner ved varmebehandling hvis du overdriver med sukker eller krydder. I dag velger folk dessuten oftest dessertsorter som er ment å spises rå, ikke de gamle, faste pærene som tåler lang baking. Nettopp derfor lønner det seg å holde seg til enkle framgangsmåter som heller fremhever smaken enn å overdøve den.
Delikate pærer kler vanilje og mandeltoner. Kombinasjonen med smør og sjokolade fungerer også godt og gir fylde uten at frukten mister sin egenart.
De enkleste tilberedningene som nesten alltid lykkes
En av de beste metodene er posjering, altså svært forsiktig småkoking i en lett sukkerlake, gjerne parfymert med vanilje. Resultatet er saftig frukt som du kan servere som en skål pærer med fløte, eller som porsjoner i stil med klassikeren Poire Belle Hélène med iskrem og sjokoladesaus.
En annen rask variant er en kort steking i smør. Pæra varmes bare lett, får litt farge og rundes deretter av med en skvett Marsala og noen spiseskjeer fløte. Vil du ha en mer festlig dessert, kan du velge kaker som pære-Tatin eller fruktterte, der pærehalvdelene ligger på mandelkrem eller vaniljekrem.
Et mer nøkternt, men effektfullt alternativ er også å bake pærer som pakkes inn hver for seg i strimler av deig, som snurres spiralformet rundt frukten. Det ser høytidelig ut, samtidig som metoden er overraskende rett fram.
Prinsipper for valg og klargjøring av pærer før koking
For vanlige markedssorter er det best å bruke pærer som akkurat er modne, men ikke overmodne. Umodne frukter er ofte tamme, og selv om koking mykner fruktkjøttet, kan den ikke trylle fram smak. Overmodne pærer faller derimot raskt fra hverandre, og det blir lett mos.
Etter skrelling lønner det seg å gni overflaten med en delt sitron, så fruktkjøttet ikke blir brunt. Skal du servere pærene hele, fjerner du kjernehuset fra bunnen slik at stilken blir bevart, den gjør seg best på tallerkenen. Bruker du halvdeler eller skiver, fjerner du vanligvis også stilken og skjærer ut hele kjernehuset. Dessertpærer trenger bare kort varmebehandling, ofte holder det med noen minutter posjering eller rask steking i smør.
Bakepærer og hvorfor man før i tiden holdt på i timevis
Gamle sorter beregnet for baking har hatt rykte på seg for å kreve lange timer med koking. I praksis blir de likevel ofte myke raskere ved posjering enn man skulle tro. Den egentlige smaken kommer imidlertid fram når de småkoker slik at væsken gradvis trekkes tilbake inn i fruktkjøttet. Det er det som gir et fyldigere, mer konsentrert resultat.
Før i tiden lot man pærene trekke svært sakte i varmen ved kanten av ildstedet eller i en lunken, ettervarm ovn nesten uten tilsyn. Til slutt ble de til noe som minner om en søt delikatesse med tettere fruktkjøtt. Noen ganger tilsatte man sukker eller vin, men enkelte bakepærer kan bli søte også bare i vann. Under lang koking får fruktkjøttet dessuten ofte en fin, rødlig tone.

Hvordan bakepærer oppfører seg gjennom sesongen og under lagring
Sortene som egner seg til koking og baking, beholder ofte en lett snerpende tone selv tidlig i sesongen. Den kan være behagelig fordi den gir dybde i smaken, men da må du koke veldig rolig og lenger, så både farge og aroma får utvikle seg. De høstes som regel først i oktober, og ved god lagring kan de holde seg til etter nyttår, noen ganger helt til februar eller mars.
Som med sene epler kan smaken imidlertid bli flatere med tiden. Pærene forblir harde og ser fine ut, men etter lang lagring har de ofte mindre syre og mindre tydelig smak. Selv etter koking holder de som regel likevel formen og er fastere enn vanlige dessertpærer, som lettere faller fra hverandre ved varmebehandling.
Tosidige sorter og små sommerpærer
Noen pærer kan brukes på to måter. De regnes ofte som kjøkkenpærer, men i et godt år kan de også smake fint ferske. Etter koking virker de ikke grove som de gamle bake-typene, tvert imot har de gjerne en mer delikat struktur. Hos enkelte populære sorter skjer det også at de er ganske skarpe rå, men i en varm dessert blir smaken nydelig avrundet.
Små sommerpærer er ofte saftige og velsmakende, men de blir fort overmodne. Derfor ble de tradisjonelt konservert i tykk sukkerlake eller laget til kandisert frukt, for å forlenge sesongen.
Pærer i salte retter og hvorfor de passer så godt med ost
Pærer passer også i salte retter og salater. En moden pære i skiver harmonerer for eksempel svært godt med sikori og valnøtter, med en enkel dressing av olje og sitronsaft. Enda mer kraftfullt og klassisk er likevel kombinasjonen av pærer og ost, som i Europa nærmest regnes som en selvfølge.
Et gammelt italiensk ordtak minner om hvor spesielt godt ost smaker med pærer, og hvor lett en slik godsak kunne forsvinne om alle visste om den.
Velger du en perfekt moden, aromatisk pære og en litt mer kraftig ost, får du en kombinasjon som fungerer uten ekstra pynt og ofte slår selv kompliserte desserter.

Oppskrifter du får til uten avansert utstyr
Posjerte pærer med vanilje
Skrell og fjern kjernehuset fra fire middels store til store pærer, og gni dem straks med sitronsaft. Lag posjeringsvæske av vann, litt sukker og et glass hvitvin; varm opp først så sukkeret løser seg, og kok deretter opp. Tilsett vanilje, legg i pærene hele eller i biter, og la dem trekke med bare lett småbobling i noen få minutter. Løft dem over i en bolle, kok inn væsken til omtrent halv mengde og hell over frukten. Server avkjølt med fløte.
Pære i Belle Hélène-stil
Kok hele pærer ved posjering og sett dem på bunnen slik at stilken peker opp. Velter pæra, skjær av en tynn skive nederst så den får en stabil fot. Server med vaniljeis og hell over sjokoladesaus. En enkel hjemmelaget saus lager du ved å smelte mørk sjokolade i litt varm kaffe over vannbad.
Pærer raskt vendt i smør med fløte
Til én porsjon holder det som regel med én pære. Skrell den, skjær ut kjernehuset, drypp over sitron og del i litt kraftige båter. Smelt en liten klatt smør i en liten panne, ha i pæra, eventuelt vanilje, en klype sukker og noen dråper sitron til. Vend pæra forsiktig på svak varme så den får lett gyllen farge. Til slutt tilsetter du litt Marsala og noen spiseskjeer fløte, lar det bare bli gjennomvarmt og serverer med en gang.
Pærer bakt i deigstrimler med vaniljesaus
Skrell pærene, fjern kjernehuset slik at stilken blir igjen, og beskytt fruktkjøttet med sitron. Lag en mørdeig, kjevle den ut i et litt tynt lag og skjær i lange strimler. Stikk samtidig ut små firkanter som underlag. I midten av pærene kan du legge en bit sitronskall og tilsette noen dråper saft. Skjær bunnen av pæra helt lett, sett den på en deigfirkant og surr en deigstrimmel spiralformet fra bunnen og opp, slik at stripene overlapper litt. Øverst klemmer du deigen rundt stilken, nederst fester du den nøye til underlaget. Pensle med melk eller en blanding av egg og melk, og stek til gyllen ved middels varme, omtrent tre kvarter. Resultatet er en myk, duftende pære som er nydelig varm med fløte, enda bedre med ekte vaniljesaus.
Vaniljesaus av typen crème anglaise
Visp egg og eggeplomme med sukker i en bolle. Varm melk med vanilje til like under kokepunktet, hell over eggene og rør så sukkeret løser seg. Hell blandingen tilbake i en kjele og varm på svært svak varme til kremen tykner slik at den legger seg på baksiden av en skje. Det er viktig å ta det rolig, så eggene ikke koagulerer.
Pærer i rødvin
Til denne desserten passer særlig bakepærer. Bruk en kjele der pærene får plass tett inntil hverandre. Kok opp en blanding av vann og rødvin, tilsett sukker og kanel. Skrell pærene, fjern kjernehuset, gni med sitron og behold stilkene. Legg dem i væsken og la dem trekke svært rolig til de er møre; for hele pærer kan det ta mer enn en time, avhengig av varme. Væsken koker gradvis inn til omtrent halv mengde. La pærene avkjøles i laken og server med fløte. Vil du ha en tydeligere effekt, kan du koke væsken videre nesten til en sirupsaktig glasur, men pass på at pærene ikke blir unødig overkokt.
Kilde: Chelsea Green, Prima receptar , Pestrazahrada.cz
Relaterte artikler
Hvorfor forsvinner treet som kan leve i generasjoner og mette en hel familie fra hager
Valnøtttreet har i århundrer vært et av de mest nyttige hage- og gårdstrærne, verdsatt for næringsrike nøtter og mange praktiske bruksområder. Med riktig plassering og sort kan det gi avling og skygge i flere tiår.
Slik får du effektivt bort mus og rotter fra hus, loft og hage
Mus og rotter kan gjøre stor skade både inne og ute. Den mest effektive løsningen er å tette innganger, fjerne matkilder og først deretter bruke feller eller profesjonell skadedyrkontroll.
To feil ved høsting av løk kan forkorte lagringen med måneder
Riktig sort, riktig høstetid og skånsom håndtering avgjør om løken varer i uker eller i mange måneder. Unngå de vanligste feilene ved høsting, tørking og lagring for å ha egen løk langt utover vinteren.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.