Verdens mest hardføre dyr er bare brøkdelen av en millimeter og overlevelsestrikset fascinerer selv NASA-forskere
Bjørnedyr hører til de mest bemerkelsesverdige dyrene på jorden. De er mikroskopiske, ofte bare noen tideler av en millimeter lange, og likevel har de fått rykte på seg for å være nærmest uforgjengelige organismer. Vitenskapen har kjent til dem siden 1700-tallet, da den tyske zoologen Johann August Ephraim Goeze beskrev dem. På grunn av utseendet ga han dem kallenavnet liten vannbjørn.
Disse virvelløse dyrene har likevel levd på planeten langt lenger. Utviklingshistorien deres strekker seg mer enn en halv milliard år tilbake i tid. De har segmentert kropp, fire par bein som ender i små klør, og til tross for den beskjedne størrelsen også en forholdsvis kompleks kroppsbygning. De finnes i svært ulike miljøer, fra mose og jord via ferskvann til havbunnen, polarområder, fjell og steder med ekstreme forhold.
Liv i mose og i kulde
Bjørnedyr er kjent for at de kan tilpasse seg miljøer som ville tatt livet av de fleste andre organismer. Vi finner dem i antarktisk kulde, i varme kilder og i vulkansk gjørme. Noen arter lever i en tynn vannfilm på mose, der de leter etter mat. De kan spise små mikroorganismer, for eksempel rundormer eller hjuldyr, mens andre arter lever av innholdet i planteceller.
Når de har tilgang på nok vann, lever de et vanlig, aktivt liv. Problemet oppstår når miljøet tørker ut. Det er nettopp da den ekstraordinære biologiske utrustningen deres kommer til syne, og gjør at de overlever perioder som for andre skapninger ville betydd slutten.
Når kroppen blir til et robust lite tønneformet hylster
Ved vannmangel trekker bjørnedyr seg inn i en spesiell hviletilstand. De drar inn beina, reduserer kroppsoverflaten og begrenser fuktighetstapet kraftig. Samtidig skjer det kjemiske endringer i kroppen som beskytter cellene mot skade. En viktig rolle spiller trehalose, et sukker som kan danne en struktur som minner om glass. Det hjelper kroppen med å bli nærmest «konservert».
Stoffskiftet bremses i denne prosessen nesten ned til null, til en ubetydelig brøkdel av normal aktivitet. Tilstanden kalles anabiose. Det er nettopp dette som gjør at enkelte landlevende bjørnedyr kan tåle tørke, streng frost, stråling og giftige miljøer. Det er imidlertid ikke en evne alle arter har. De som klarer det best, er arter som gjennom evolusjonen gjentatte ganger har møtt uttørking.
Rekordoverlevelse etter flere tiår

Et av de mest imponerende tilfellene var et antarktisk bjørnedyr av arten Acutuncus antarcticus. Forskere frøs det ned sammen med en moseprøve ved minus 20 °C, og tinte det opp igjen etter tretti år. Ikke bare våknet det til liv, men også ett av eggene utviklet seg videre. Begge individene fortsatte deretter med normal aktivitet og formering.
Resultatet viste at det ikke bare handler om å komme seg gjennom en kortvarig ugunstig periode. Bjørnedyr kan, i riktig tilstand, overleve i virkelig forbløffende lang tid. Motstandskraften deres mot lave temperaturer er blant de største gåtene i dyreriket.
Tester i verdensrommet og ekstremt trykk
Stor oppmerksomhet fikk også et eksperiment fra Den europeiske romfartsorganisasjonen i 2007. Dehydrerte bjørnedyr ble utsatt for åpent verdensrom, altså vakuum, sterk stråling, sollys og brå temperatursvingninger. Etter retur til jorden og ny fukting vendte en del av dem tilbake til normalt liv. De begynte å ta til seg næring, vokse og formere seg.
Det viste seg også at de tåler forhold som nærmer seg det absolutte nullpunkt. Andre forsøk ga bevis for en usedvanlig motstandskraft mot trykk. Japanske forskere fant at enkelte eksemplarer holdt ut i flere timer ved et trykk på 7,5 gigapascal, noe som tilsvarer verdier som finnes dypt under jordoverflaten.
Bjørnedyr ble det første kjente flercellede dyret som overlevde direkte eksponering for forholdene i verdensrommet.
De kan til og med være på Månen
Den ekstreme motstandskraften har fått forskere til å spekulere i om bjørnedyr teoretisk sett kan overleve også under reiser i rommet. Tanken ble enda sterkere etter havariet til den israelske sonden Beresheet på Månen i 2019. Ombord var det tusenvis av bjørnedyr beregnet for forskning. Hvis de tålte sammenstøtet i sin «konserverte» tilstand, kan de ha blitt den andre flercellede organismen etter mennesket som har nådd Månen.
Det betyr selvsagt ikke at de lever aktivt på måneoverflaten. Uten vann og egnede forhold ville de bare forbli i en inaktiv tilstand. Likevel viser bare muligheten for at de fortsatt ligger der og venter på at gunstigere forhold en dag kan oppstå, hvor enestående disse lite iøynefallende skapningene er.
Et lite dyr med enorm betydning

Bjørnedyr minner oss om at størrelse ikke avgjør biologisk styrke. Selv om de knapt er synlige, kan de motstå frost, stråling, vakuum og langvarig uttørking. Nettopp derfor fascinerer de biologer, astrobiologer og fagfolk som studerer livets overlevelse under ekstreme forhold. Det er mulig at hemmelighetene deres en dag kan hjelpe både medisinen, beskyttelse av celler og forskning på liv utenfor jorden.
Kilde: National Geographic, BBC, Newsweek, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Den invasive marihøna som kan bite har etablert seg i Norge
Den asiatiske marihøna sprer seg raskt, fortrenger stedegne arter og trekker ofte inn i hus om høsten. Med enkel tetting og rask fjerning kan du forebygge store «innrykk».
Grønne poteter kan ikke bare skjæres bort eksperter advarer mot stoffer som finnes også andre steder
Grønne poteter er ikke bare et estetisk problem, men kan inneholde økte mengder giftige glykoalkaloider. Lær hvordan du lagrer poteter riktig og hva du bør gjøre med grønne eller skadde knoller.
Urten som dufter av sitron og hjelper deg å sovne Aloysia blir en favoritt etter første gnikk av bladet
Sitronverbena (Aloysia triphylla) lokker med en frisk sitronduft og blader som passer perfekt i te. Den brukes tradisjonelt for ro, bedre fordøyelse og som en mild kveldsdrikk før leggetid.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.