Grønne poteter kan ikke bare skjæres bort eksperter advarer mot stoffer som finnes også andre steder
Det gamle ordtaket om at man kan komme seg gjennom vinteren med poteter og surkål, har ikke oppstått uten grunn. Poteter er blant de viktigste matvarene og har i århundrer vært en bærebjelke i kostholdet. De metter godt, er rimelige, lette å bruke på kjøkkenet og ved riktig lagring holder de seg lenge. Likevel finnes det fortsatt mange spørsmål rundt dem. Folk lurer på om grønnskjærte knoller er farlige, om kokte poteter kan varmes opp igjen, eller hvilken temperatur som er best for lagring.
Hvordan Europa ble vant til poteter
Potetens opprinnelse ligger i Sør-Amerika, der inkaene dyrket den lenge før europeerne kom, i Andesområdene i dagens Peru og Bolivia. I høyden, der andre vekster ofte trivdes dårligere, var poteten en pålitelig næringskilde for både mennesker og dyr. De kunne ikke bare tilberede den på vanlig vis, men laget også alkohol av den og klarte å tørke den til et holdbart pulver.
Til Europa kom den på 1500-tallet, takket være spanjolene. I starten vakte den likevel mistillit og ble ikke regnet som en naturlig del av kostholdet. I noen tilfeller ble den heller sett på som en legeplante. Først senere, særlig i tider med avlingssvikt og hungersnød, begynte europeerne å forstå dens reelle verdi. En viktig rolle spilte Irland, der poteter bidro til å erstatte manglende korn, og også Preussen, der myndighetene aktivt støttet dyrkingen.
Poteter i de tsjekkiske områdene og tilbakegangen
Til de tsjekkiske områdene spredte poteten seg fra Brandenburg, og derfra stammer også det tsjekkiske navnet. Den slo igjennom langsomt, fordi folk i begynnelsen ikke stolte på den. Vendepunktet kom først under de store avlingskrisene på 1700-tallet, da det ble tydelig at nettopp denne veksten kunne hjelpe betydelig mot sult. Da begynte poteter å bli dyrket i større omfang og ble en vanlig del av kostholdet.
Tsjekkia hadde lenge rykte som et viktig potetland. I dag er dyrkingsarealet imidlertid langt mindre enn før. Selv om landet har gode klima- og jordforhold, dekker ikke den innenlandske produksjonen lenger hele forbruket. Forbruket per person har også falt til nesten halvparten sammenlignet med tidligere.
Hvorfor poteter er næringsrike
Poteter er ikke bare et billig tilbehør. Det er en matvare som gir energi og samtidig tilfører en rekke viktige næringsstoffer. De inneholder vitamin C, B-vitaminer og også viktige mineraler, særlig kalium. I tillegg finner vi magnesium, jern, fosfor og andre sporstoffer. En stor fordel er også det lave fettinnholdet.
Innholdet av antioksidanter er også interessant. Disse bidrar til å beskytte kroppen mot skadelige prosesser i kroppen. Hos fargede sorter, for eksempel med lilla kjøtt, kan antioksidanteffekten være enda høyere. Det er derfor ikke rart at forfedrene våre så på poteter som en trygghet, som ville gjort vinteren langt tyngre uten.
Grønnskjærte knoller bør du heller ikke spise

En av de vanligste bekymringene er grønne poteter. Hvis knollene utsettes for lys, begynner de å bli grønne, og samtidig kan innholdet av giftige glykoalkaloider øke, særlig solanin og chakonin. Disse stoffene er uønsket i menneskekost. Det grønne fargeskjæret er altså ikke bare en kosmetisk feil.
Poteter med grønne partier bør ikke regnes som trygge bare fordi du skjærer bort det skadde området. Høyere konsentrasjoner av skadelige stoffer trenger ikke å være nøyaktig avgrenset til bare den grønne delen. Det tryggeste er å ikke spise slike knoller i det hele tatt, og å sørge for lagring i mørke.
Slik lagrer du poteter riktig
De beste lagringsforholdene er mørke og en temperatur rundt 4 til 5 °C. Ved lavere temperaturer har poteter en tendens til å bli søtere, ved høyere temperaturer spirer de raskere. Det er nettopp lys og varme som oftest er årsaken til at kvaliteten forringes.
Vaskede poteter er ikke i seg selv et problem, men knoller med jord på kan ha litt lengre holdbarhet, fordi jorden delvis begrenser lys og bremser forråtnelse. For vaskede poteter er fordelen derimot at skader og feil er lettere å se.
Oppvarming og koking uten unødige tap
Kokte poteter kan uten bekymring varmes opp igjen dagen etter. Det dannes ikke skadelige stoffer av dette, men smaken og konsistensen kan endre seg. Bekymring for gjenoppvarming er derfor ikke nødvendig, så lenge potetene har vært oppbevart riktig.
Den endelige smaken påvirkes av sort, dyrkingsforhold og innholdet av stivelse, sukker og proteiner. Derfor er ikke alle poteter like, og hver sort kan egne seg best til ulike typer tilberedning.
Ved koking er det en fordel å helle varmt vann over potetene. Det forkorter tilberedningstiden, og samtidig vaskes færre verdifulle stoffer ut av knollene.
Skrelte poteter og valg av sort
Etter skrelling mørkner poteter raskt, noe som er en naturlig reaksjon. Kulde og å begrense lufttilgangen kan hjelpe, men poteter som er klargjort på denne måten er først og fremst ment for rask bruk. Lang lagring uten skall tåler de dårlig.
Valg av riktig sort avhenger av hva potetene skal brukes til og under hvilke forhold de dyrkes. Noen passer til tidlig høsting, andre til lengre lagring, og andre igjen til bestemte retter. Nettopp mangfoldet av sorter er en av grunnene til at poteter har en så solid plass på kjøkkenet.
Kilde: Britannica, Poison.org, RHS, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Verdens mest hardføre dyr er bare brøkdelen av en millimeter og overlevelsestrikset fascinerer selv NASA-forskere
Bjørnedyr er mikroskopiske, men kan gå inn i en dvaletilstand som lar dem tåle uttørking, frost, stråling og til og med vakuum. Forsøk fra Antarktis til verdensrommet viser hvor ekstremt lenge de kan overleve når forholdene blir umulige.
Den invasive marihøna som kan bite har etablert seg i Norge
Den asiatiske marihøna sprer seg raskt, fortrenger stedegne arter og trekker ofte inn i hus om høsten. Med enkel tetting og rask fjerning kan du forebygge store «innrykk».
Urten som dufter av sitron og hjelper deg å sovne Aloysia blir en favoritt etter første gnikk av bladet
Sitronverbena (Aloysia triphylla) lokker med en frisk sitronduft og blader som passer perfekt i te. Den brukes tradisjonelt for ro, bedre fordøyelse og som en mild kveldsdrikk før leggetid.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.