Rabarbra plantet i november tåler kulde og er nesten uknuselig
Rabarbra hører til de mest hardføre, flerårige grønnsakene vi kan dyrke, og den kan stå på samme plass i mange år og gi jevn avling uten store krav til stell. Den tåler også kjøligere beliggenheter godt og trives der andre grønnsaker kan få problemer. De kraftige bladstilkene, ofte med et rødlig skjær, og de store grønne bladene danner en massiv tue som kan bli rundt halvannen meter bred eller mer, så planten må få god plass.
Om høsten trekker den overjordiske delen seg tilbake, og gjennom vinteren hviler planten. Når våren kommer, skyter den på nytt med friske skudd. Rabarbra høstes først og fremst om våren og tidlig på sommeren. Ønsker du tidligere, lysere og mildere stilker, kan planten dekkes med en stor potte eller et drivlokk om vinteren for å drive den fram i mørke. Smaken varierer med sort og hvor gamle stilkene er ved høsting; noen er søtere, andre tydelig syrligere.
Tålmodighet etter planting lønner seg
Når du dyrker rabarbra, er det viktig å ikke ha det travelt med høsting. Det første året etter planting bør du ikke ta noen stilker, slik at planten får etablert røttene godt og bygget styrke. Andre året kan du høste bare litt. Først fra tredje sesong kan du høste mer normalt, men ikke ta mer enn omtrent en tredel av stilkene om gangen. Da holder planten seg kraftig og i stand til å danne nye blader.
Selv om rabarbra ofte brukes i kaker og desserter omtrent som frukt, er den botanisk sett en grønnsak. I tillegg til klassiske paier og smuldredesserter passer den også i mer salte sauser og chutney.
Slik velger du riktig sort og plantemateriale
Rabarbrasorter varierer i farge, størrelse og smak på stilkene. Noen har dypt røde bladstilker, andre er mer rosa eller grønnlige med rødt skjær. Det er også forskjeller i sødme, vekstkraft og høstetid. Til potter passer mer kompakte typer best, mens til driving er det lurt å velge en tidlig sort.
Rabarbra kan dyrkes fra frø, men oftest kjøper man ferdige planter eller bare røtter, ofte solgt som kroner. Frø er rimeligere, men plantene vokser saktere, og egenskapene kan avvike fra morplanten. Kroner eller potteplanter gir et raskere og mer forutsigbart resultat. Kjøp helst fra seriøse leverandører, slik at plantene er friske og fri for virussykdommer.
En god mulighet er også å få en deling fra en annen hageeier. Eldre tuer deles nemlig gjerne etter rundt fem år, og da får man nye planter som egner seg godt til videre dyrking.
Plassering og jordforberedelse
Rabarbra trives best på en åpen, solrik plass med næringsrik jord som holder på fuktigheten, men ikke blir stående våt. Den tåler også lett halvskygge. I tung leire eller dårlig drenert jord er det bedre å dyrke i et opphøyd bed eller i en stor beholder. Selv om planten er vinterherdig, er det ikke ideelt å plassere den der det ofte ligger igjen sen vårfrost, fordi unge skudd kan bli skadet.
Før planting bør området ryddes for ugress, og jorda forbedres med rikelig godt omdannet organisk materiale, for eksempel kompost. Et slikt grunnlag støtter langvarig vekst og framtidig avling. Foretrekker du en mer skånsom dyrkingsmåte uten graving, kan overflaten dekkes med organisk materiale og du kan plante direkte i dette laget.
Såing og planting
Å dyrke fra frø er den rimeligste metoden, men det tar mer tid. Frøene sås mot slutten av vinteren innendørs i såjord uten torv, til omtrent 2,5 cm dybde. Småplantene settes deretter ut på endelig plass sent på våren eller om høsten. Frø kan også sås direkte ute om våren i et klargjort bed, der plantene senere tynnes og flyttes.
Potteplanter kan plantes nesten hele året, men vår eller høst er som regel best. Bare røtter plantes i hvileperioden, oftest fra november til mars. Plantehullet skal være bare litt bredere enn rotsystemet. Toppen av krona, altså punktet der bladene skyter fra, må ligge like over jordoverflaten. Mellom plantene bør du holde omtrent 75 til 90 cm avstand.

Dyrking i potte
Hvis hagejorda ofte blir stående våt om vinteren, eller du ikke har nok plass i bedet, kan rabarbra også dyrkes svært godt i en stor beholder. Den bør være minst 50 cm dyp og like bred, og den må ha rikelig med dreneringshull. Vekstmediet bør være næringsrikt og godt drenert. I potte må du regne med jevnere vanning gjennom vår og sommer, fordi jorda tørker raskere enn i bed.
Stell gjennom året
Når rabarbra først har etablert seg, krever den lite arbeid. Det viktigste er å legge et lag med godt omdannet kompost som jorddekke om våren. Det hjelper jorda å holde på fuktighet, reduserer ugress og tilfører næring. Jorddekket må likevel ikke legges direkte over krona, fordi det kan føre til råte.
Unge planter trenger regelmessig vanning hele den første sesongen, særlig i tørre perioder. Eldre, godt etablerte tuer vannes først ved lengre perioder med varme og tørke. Rabarbra i potte trenger vann oftere, men substratet må ikke være konstant vått. Hvis planten vokser svakt og jorda er lite næringsrik, kan du tilføre en organisk gjødsel med høyere nitrogeninnhold om våren eller sommeren.
Driving for tidligere og mer delikat avling
Vil du ha en tidlig avling av lysere og mer sprø stilker, kan du midtvinters dekke planten med en høy potte eller et eget drivlokk. I mørke utvikles mer møre og søtere stilker, som ofte kan høstes etter fire til åtte uker. Til driving bør du bare bruke sterke og friske planter, helst tidlige sorter. Etter høsting må dekket fjernes, og planten får vokse videre på vanlig måte. Den samme tua bør ikke drives hvert år, fordi den da tappes for mye.
Blomsterstilker, deling og overvintring
Hvis planten danner blomsterstilker, bør de fjernes så tidlig som mulig helt nede ved basis. Blomstring svekker nemlig veksten unødvendig og reduserer framtidig avling. Det forekommer oftere på eldre, ikke-delte tuer, på planter dyrket fra frø eller ved ugunstige forhold.
Etter omtrent fem år er det lurt å dele store tuer. Dette gjøres i hvileperioden fra midten av høsten til tidlig vår. Hver del bør ha et stykke kraftig jordstengel og minst ett vekstpunkt. De mest vitale delene sitter ofte ytterst i tua, mens svake eller råtne biter bør kasseres.
Om vinteren trenger rabarbra ingen beskyttelse. Kulde er tvert imot viktig for å sette i gang vårveksten. Om høsten får bladene visne naturlig, og så fjernes de. Bladene er ikke spiselige, men de kan uten problemer legges i komposten.
Høsting og mulige problemer
De fleste sorter kan høstes fra april eller mai. Det er best å avslutte hovedhøstingen rundt overgangen mellom juni og juli, slik at planten ikke svekkes. Velg yngre stilker som er omtrent 30 cm lange. Den beste måten å høste på er å ta tak i stilken helt nede ved basis, vri den lett og dra den opp. Det er ikke ideelt å skjære den av, fordi rester kan råtne. Bladet fjernes etter høsting og legges på komposten.
Rabarbra er som regel frisk og langlivet, men enkelte problemer kan oppstå. Unge skudd kan noen ganger skades av snegler, spesielt ved driving. Sen frost kan ødelegge nye skudd. I for våt jord kan planten råtne, så god drenering er avgjørende. Noen ganger kan stilkene sprekke og avgi klebrig saft, noe som ofte henger sammen med ujevn vekst når tørke og kulde etterfølges av rask oppvarming eller fuktig vær.
Innholdet av oksalsyre i rabarbra bekymrer mange, men det er bladene som inneholder mest, og de spises uansett ikke. I stilkene er mengden ikke så høy at den utgjør en risiko ved vanlig bruk.
Kilde: RHS, Almanac , Pestrazahrada.cz
Sykepleier av yrke, hun brenner for et sunt liv, naturen og alt som gagner både mennesker og verden rundt dem. På fritiden liker hun hagearbeid, matlaging, søm og å ta vare på familien sin. I artiklene sine elsker hun å kombinere faglig ekspertise med praktisk erfaring fra hagen og hverdagslivet.
Relaterte artikler
Hva kan du plante langs gjerdet i stedet for tuja Tre busker som gir innsynsskjerming også om vinteren
Tuja er et vanlig valg langs gjerdet, men langt fra den eneste løsningen. Her er tre eviggrønne alternativer som gir tett skjerming, ser mer spennende ut og holder seg pene hele året.
Vil du ha en hage som i et eventyr til våren Gjør dette enkle grepet før vinteren
Høstplanting av blomsterløk er den enkleste veien til en fargerik vårhage med minimal innsats. Med riktig tidspunkt og gode kombinasjoner får du blomstring fra de første milde dagene og videre utover.
De fineste høstkassene består ikke av én blomst, erfarne stylister kombinerer uventede planter
Høstplanting i balkongkasser og krukker trenger ikke å handle bare om krysantemum. Med riktige kombinasjoner av bladplanter, fargeinnslag og små sesongdetaljer får du et frodig uttrykk som kan holde seg pent langt ut på høsten.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.