Erfarne hagefolk kaster ikke løv, de vet hvilken verdi det har for jord og planter og bruker det på seks måter
Høsten i hagen byr ikke bare på vakre farger i trærne, men også på store mengder organisk materiale som altfor ofte kastes helt unødvendig. Nedfalt løv er en naturlig måte naturen selv bygger opp og nærer jorda på. Trærne tar opp mineraler fra dypere jordlag gjennom året og lagrer dem i bladene. Når bladene faller, føres de verdifulle stoffene tilbake til overflaten, der de kan komme både jord og planter til gode.
Løv inneholder viktige næringsstoffer, for eksempel kalsium, magnesium, fosfor og kalium. Samtidig tilfører det jorda humus og organisk materiale. Det bidrar til å forbedre strukturen i tunge leirjorder, øker sandjordas evne til å holde på fuktighet og skaper et ideelt miljø for meitemark og nyttige mikroorganismer i jorda. Driver du hage på en naturlig måte, bør du absolutt ikke la denne årlige ressursen gå til spille.
Slik forbedrer løv jordkvaliteten
En av de enkleste måtene å utnytte løv på, er å blande det rett inn i bedene. Det beste er å knuse eller klippe opp bladene først, fordi de da brytes ned raskere og jevnere. Dette materialet kan blandes inn i det øverste jordlaget, der det gjennom vinteren gradvis omdannes til en verdifull organisk komponent.
Om våren er jorda ofte rikere på liv, mer porøs og bedre forberedt for planting. Når løv blandes direkte i jorda, er det lurt å tilføre litt nitrogen med langsom frigjøring. Mikroorganismene bruker nemlig nitrogen under nedbrytingen, og da kan det midlertidig bli mangel for kulturplantene.
Løvkompost som næringslager
Nedfalt løv er et utmerket grunnlag for kompost. Det regnes som et såkalt brunt, karbonrikt materiale, som med fordel kombineres med grønne deler som inneholder mer nitrogen. Klippet gress, planterester fra hagen eller kjøkkenets bioavfall passer godt. Nettopp denne kombinasjonen skaper forhold som gjør nedbrytingen mye raskere.
Det er lurt å legge løvet i en haug eller ramme det inn med en enkel konstruksjon, slik at vinden ikke blåser det bort. Knuser du det på forhånd med gressklipper eller kvern, blir komposten ferdig raskere. I løpet av vinteren lønner det seg å lufte haugen innimellom ved å vende den, og ved tørke kan du vanne lett. Om våren kan du da ha en fin kompost klar som beriker både kjøkkenhage og prydbed.
Bladmold som en mild og effektiv jordforbedrer
For dem som ikke vil styre med klassisk kompost, finnes en enda enklere løsning. Såkalt bladmold oppstår i praksis ved at oppsamlet løv brytes ned av seg selv. Det holder å rake bladene sammen i en haug, holde dem lett fuktige og la sopp og andre nedbrytere gjøre jobben. Er løvet knust, går prosessen raskere, men det er ingen forutsetning.
Etter ett til tre år blir løvet til et mørkt, smulete og behagelig duftende materiale. Det holder svært godt på vann, inneholder verdifulle mineraler og forbedrer jorda i både grønnsakhage og blomsterbed. Det egner seg også svært godt i jordblandinger til dyrking i krukker og andre beholdere.

Mulching av bed og beskyttelse av planter før vinteren
Knust løv kan også brukes som jorddekke. På jordoverflaten bidrar det til å begrense ugress, redusere fordamping og beskytte jorda mot å vaskes bort under vinterregn. Det passer svært godt rundt grønnsaker, bærbusker og prydtrær og -busker.
Det er viktig å bruke hakket eller oppklippet løv. Hele blader kan klebe seg sammen til et tett lag som slipper både vann og luft dårlig gjennom. For mer sarte stauder legges løvdekket først når jorda har frosset. Da hjelper løvlaget plantene å tåle vinterens temperatursvingninger. Dette er også gunstig for hvitløk plantet om høsten og jordbærplanter med grunnere røtter.
Løv som blir liggende på plenen kan være nyttig
Ikke alt løv trenger å fjernes grundig fra plenen. Et tynt lag finhakket løv kan tvert imot være bra, fordi det beriker jorda og reduserer behovet for gjødsling om våren. Best fungerer det å kjøre over med en bioklipper jevnlig i perioden løvet faller.
Slik findelte biter brytes gradvis ned gjennom vinteren og fører næringsstoffene tilbake til jorda. Det eneste du må passe på, er tykke lag av sammenklistret løv som kan stenge for lufttilførselen og gi økt risiko for sykdom.
Praktisk beskyttelse av rotgrønnsaker
Løv kan også være til hjelp ved lagring av avling. I bedene danner det et isolerende lag for hardføre grønnsaker som grønnkål, purre, gulrot eller rødbete. Dermed kan enkelte vekster høstes litt etter litt også gjennom vinteren.
I et fuktig og kjølig rom kan rotgrønnsaker også legges mellom lag av ferskt løv. Hvert lag fuktes lett, men ikke gjennomvått. Slik lagring bidrar til å begrense uttørking og forlenger holdbarheten på de høstede røttene.
Skjulested for pollinatorer og andre smådyr
Nedfalt løv er ikke bare nyttig for jord og planter. Det har også stor betydning for økosystemet i hagen. I løvlaget overvintrer bier, sommerfugler, nattsvermere, edderkopper, snegler og en rekke andre smådyr. For mange av dem gir løvet beskyttelse både mot frost og mot rovdyr.
Noen humlearter gjemmer seg rett under jordoverflaten, og det naturlige løvlaget hjelper dem å komme seg gjennom vinteren. Mange sommerfugler overvintrer i puppe- eller kokongstadiet, som lett går i ett med tørt løv. Derfor gir det mening å la i hvert fall noe løv ligge urørt i en rolig krok av hagen.
En liten del løv som får ligge, kan gjennom vinteren være like viktig for nyttige insekter som bedene er for dyrkeren om våren.

Løv kan også gi glede og kreativt arbeid
Høstløv trenger ikke bare å ha en praktisk funksjon. Løvhauger har lenge vært et symbol på høsten, og for mange også knyttet til fine minner. I tillegg kan fargerike blader brukes til dekorasjoner, eller de kan bevares ved pressing og andre teknikker, slik at høstfargene varer lengst mulig.
I stedet for å fylle sekker og kjøre det på dynga, er det derfor langt klokere å føre løvet tilbake i hagens kretsløp. Du får bedre jord, friskere planter, mer liv i hagen og i tillegg utnytter du noe som kommer gratis hvert år og i store mengder.
Kilde: Almanac, RHS , Pestrazahrada.cz
Sykepleier av yrke, hun brenner for et sunt liv, naturen og alt som gagner både mennesker og verden rundt dem. På fritiden liker hun hagearbeid, matlaging, søm og å ta vare på familien sin. I artiklene sine elsker hun å kombinere faglig ekspertise med praktisk erfaring fra hagen og hverdagslivet.
Relaterte artikler
Derfor bør du la røttene til gamle planter bli i bedet
Når sesongen er over, trenger du ofte ikke å dra opp friske planter med røttene. Klipp dem heller ned ved bakken og la røttene forbedre jordliv og jordstruktur.
Roser beskyttes om vinteren med en jordhaug, men det avgjørende er hvor jorda kommer fra
Å hyppe roser med jord om høsten er riktig, men å skrape jorda rett inntil busken kan blottlegge røtter og svekke vinterbeskyttelsen. Bruk jord eller moden kompost hentet et annet sted, og dekk podestedet godt.
Slik tar du vare på krysantemum i november så de varer lenger
Krysantemum lyser opp senhøsten, men kjølige netter krever litt ekstra omsorg. Med riktig stell i november kan du forlenge blomstringen og ofte berge plantene til neste sesong.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.