Derfor bør du la røttene til gamle planter bli i bedet
På slutten av dyrkingssesongen får mange hageeiere lyst til å rydde bedet raskt. Den siste avlingen plukkes, avblomstrede eller visnende planter fjernes, og jorda gjøres klar for neste periode. Det er nettopp da mange gjør unødvendig ekstraarbeid. Hvis plantene har vært friske, er det ikke nødvendig å grave dem opp med røttene hver gang. Ofte er det bedre å klippe dem av like over jordoverflaten og la den underjordiske delen bli i jorda.
Skjult verdi under overflaten
Rotsystemet gjør mer enn å holde planten på plass. Det tar opp vann og næring, vokser gjennom jorda og skaper et miljø der bakterier, sopper og andre jordorganismer samarbeider. Når den overjordiske delen har gjort jobben sin, brytes røttene gradvis ned i jorda og blir en kilde til organisk materiale.
Dette nedbrytende materialet gir næring til jordlivet og fører verdifulle stoffer tilbake til jorda. Frisk jord er nemlig ikke bare en blanding av mineraler. Det er et levende system der et kontinuerlig kretsløp pågår. Jo mer du støtter de naturlige prosessene i jorda, desto bedre vil den fungere på lang sikt.
Bedre jordstruktur og mindre forstyrrelse
Når røttene vokser, lager de fine «stier» i jorda som vann og luft kan bevege seg gjennom. Når røttene senere brytes ned, blir det igjen små kanaler. Disse kan nye planter utnytte, slik at røttene deres lettere kommer dypere ned. Organisk materiale hjelper dessuten jorda med å holde bedre på både fuktighet og næringsstoffer.
Å dra opp hele planten med røttene forstyrrer derimot jorda unødvendig. Det kan også skade de fine forbindelsene mellom røtter og mykorrhizasopp, som hjelper planter med å ta opp vann og enkelte viktige næringsstoffer, for eksempel fosfor. For den som vil dyrke mer skånsomt, kan det å la røttene bli igjen være et enkelt og effektivt tiltak.
Slik gjør du i praksis
Fremgangsmåten er veldig enkel. For tomat, salat, bønner eller sommerblomster holder det å ta fram en hagesaks og klippe stilken så lavt som mulig ved bakken. Ved kraftigere stengler, for eksempel solsikke eller grov, overgrodd kål, er det lettere med en kraftigere saks eller en grensaks.
De overjordiske delene kan deles i mindre biter og ligge igjen i bedet som jorddekke. Et slikt lag reduserer uttørking, demper slaget fra kraftig regn og fungerer samtidig som mat for jordorganismene. Vil du ha et ryddigere bed, eller det er for mye materiale, kan friske planterester gå i komposten. Overflaten kan deretter toppes med et lag ferdig omdannet kompost.
Ved ny planting trenger du ikke vente til de gamle røttene er helt borte. Du setter bare småplantene noen centimeter ved siden av det opprinnelige stedet.
Når det er bedre å fjerne røttene
Å la røtter bli igjen i jorda gjelder ikke uten unntak. Det handler først og fremst om friske planter. Hvis det har vært sykdom eller skadedyr i bedet, bør du vurdere hvor de faktisk overlever, og om de kan bli værende i røttene eller i jorda rundt.
Særlig forsiktighet er nødvendig ved planter angrepet av rot- og jordbårne sykdommer. Hos tomat kan for eksempel fusariumvisnesyke bli værende i jorda og trenge inn i plantene via røttene. I slike tilfeller må hele planten, inkludert røttene, fjernes, og den bør ikke legges i vanlig hjemmekompost.
Tilsvarende gjelder for korsblomstrede planter som er angrepet av klumprot. Sjukdommen danner motstandsdyktige sporer i røttene, og når de brytes ned, kan den fortsette å spre seg i jorda i mange år. Det er også lurt å ta opp røtter hos rotgrønnsaker som skal høstes, eller hos invasive arter som lett skyter på nytt fra røttene.
Røtter fra belgvekster som gevinst for bedet
Å la friske røtter bli igjen har særlig verdi etter erter og bønner. På røttene lever bakterier som binder nitrogen fra lufta i små knoller. Planten bruker nitrogenet til vekst, og noe blir også igjen i de underjordiske restene. Det betyr riktignok ikke at bedet etter belgvekster automatisk er rikt gjødslet, men den gradvise nedbrytningen av røttene kan være til nytte for jorda.
En liten endring i oppryddingen av bed kan spare arbeid og samtidig støtte jordas naturlige fruktbarhet.
Mindre slit og mer liv i jorda
Ved neste høstopprydding eller rydding etter sesongen trenger du altså ikke automatisk å gripe etter spaden og grave opp hver eneste gamle plante. For friske planter holder det som regel å fjerne den overjordiske delen, bruke den som jorddekke eller legge den i komposten, og la røttene bli der de vokste. Da blir jorda mindre forstyrret, den får tilført mer organisk materiale, og du støtter livet i jorda som er avgjørende for en god avling.
Kilde: Garden Betty, Laidback Gardener, Pestrazahrada.cz, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Erfarne hagefolk kaster ikke løv, de vet hvilken verdi det har for jord og planter og bruker det på seks måter
Høstløv er en gratis ressurs som forbedrer jordstruktur, næringsinnhold og livet i jorda. Bruk løvet som jordforbedring, kompost, bladmold, mulch, plenpleie, lagring av avling og som vinterly for nyttedyr.
Roser beskyttes om vinteren med en jordhaug, men det avgjørende er hvor jorda kommer fra
Å hyppe roser med jord om høsten er riktig, men å skrape jorda rett inntil busken kan blottlegge røtter og svekke vinterbeskyttelsen. Bruk jord eller moden kompost hentet et annet sted, og dekk podestedet godt.
Slik tar du vare på krysantemum i november så de varer lenger
Krysantemum lyser opp senhøsten, men kjølige netter krever litt ekstra omsorg. Med riktig stell i november kan du forlenge blomstringen og ofte berge plantene til neste sesong.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.