Familie har dyrket blomsterløk i over 120 år slik får du en vår full av blomster

Vil du beundre en blomstrende hage om våren, skjer den avgjørende jobben allerede om høsten. Det er da tiden er inne for å plante blomsterløk som etter vinteren gir den første tydelige fargebølgen. Den mangeårige dyrkeren Brent Heath, hvis familie har jobbet med blomsterløk helt siden 1900 i Virginia, regnes blant de mest anerkjente fagfolkene på området. Sammen med sin kone Becky bygde han opp et kjent firma som selger og dyrker blomsterløk, og erfaringene deres brukes i dag av hageeiere over hele Nord-Amerika.

Brent er ikke bare dyrker, men også foredler av påskeliljer, fotograf og forkjemper for naturvennlig hagebruk. I arbeidet sitt understreker han at hagen skal gagne ikke bare plantene, men også bier, fugler og sommerfugler. Familiens motto «plant blomsterløk og høst smil» beskriver godt hvilken glede disse plantene kan gi enhver hageeier.

Når du skal plante blomsterløk og hvordan du går fram

Den beste tiden for høstplanting er like før de første frostnettene. I praksis er det likevel jordtilstanden som betyr mest, ikke kalenderen. Løkene må i jorda før bakken fryser helt til, slik at de rekker å danne røtter. Når røttene først begynner å vokse, tåler løkene kulde bedre, fordi vevet blir mer motstandsdyktig.

Planter du senere, er det lurt å vanne godt etter planting og dekke med et lag mulch. Mulchen varmer ikke jorda, men den bremser gjennomfrysingen. Gode materialer er for eksempel furunåler eller finhakket bark. Slik dekking demper også ugress, fremmer jordlivet og brytes gradvis ned til humus.

Ideelt planter du når jorda holder omtrent 10 til 15 °C. Mer presist enn å se på lufttemperaturen er å bruke et jordtermometer. Selve plantingen er enkel. Spissen på løken skal alltid vende opp, og plantedypet bør være omtrent tre ganger løkens høyde. I bed lar du vanligvis løkene stå med omtrent tre ganger løkens bredde mellom hver, mens i krukker kan du plante tettere.

Jorda er viktigere enn rask gjødsling

Grunnlaget for å lykkes er frisk, levende jord. I stedet for «aggressive» gjødseltyper anbefales først og fremst kompost, som gir næring til mikroorganismene i jorda. De gjør igjen næringsstoffer tilgjengelige for plantene i en naturlig form. Det er nettopp dette blomsterløk har størst nytte av.

Kjemisk hurtiggjødsel kan gi effekt med en gang, men den varer sjelden. Dessuten kan røttene ta skade, noe som øker risikoen for sykdom. Hvis du likevel må tilføre noe, er organisk gjødsel med langsom frigjøring et bedre valg. Det er også viktig å aldri strø gjødsel direkte i plantehullet sammen med løken. Riktig framgangsmåte er å dekke løken med jord først og gi næring på jordoverflaten.

Slik planlegger du en lang blomstringsperiode

En av de beste egenskapene ved blomsterløk er at du kan sette sammen plantingen slik at hagen blomstrer i etapper gjennom mange uker. Det oppnår du ved å kombinere arter med ulik blomstringstid. Praktisk er også såkalt lagplanting i ett og samme hull. Nederst legger du store løk som blomstrer senere, så et lag jord, og i et høyere nivå plantes middels tidlige sorter. Nærmest overflaten hører de små, tidligblomstrende løkene hjemme.

Kombinasjonen av blomsterløk og stauder fungerer svært godt. Påskeliljer passer for eksempel utmerket sammen med dagliljer. Når bladene på påskeliljene begynner å visne etter blomstring, skjuler dagliljene dem og trekker samtidig overskuddsvann ut av jorda. Det er gunstig for løkene i hvileperioden. På samme måte kan du kombinere blomsterløk med andre stauder slik at hagens farger glir sømløst fra tidlig vår og videre mot sommeren.

Beskyttelse mot vilt og gnagere

Noen løkplanter er lite interessante for dyr, mens andre er rene delikatesser. Påskeliljer og prydløk tåler som regel både rådyr og kaniner. Tulipaner blir derimot ofte beitet på, og det kan derfor lønne seg å beskytte dem med avskrekkende midler. Det gjelder også krokus, som med duften sin kan tiltrekke seg gnagere og ekorn.

Mot mindre skadedyr, som markmus, kan det hjelpe å behandle løkene med et middel som maskerer lukten deres. Det er nemlig ofte lukten som gjør at de finner løkene i jorda. Beskyttelse er spesielt viktig for arter som regnes som en godbit av dyr.

Hvorfor noen løkplanter lar dyrene være i fred

Årsaken til at enkelte arter er mer motstandsdyktige, ligger i det kjemiske innholdet. Planter i påskeliljefamilien, som påskeliljer, snøklokker og vårkål (leucojum), inneholder stoffer som de fleste dyr og mange insektarter synes smaker vondt. Derfor holder planteetere seg som regel unna disse løkene.

Bladene på påskeliljer fungerer som solcellepaneler, og etter blomstring må de samle nok energi til neste sesong.

Tulipaner har derimot søtere og mer attraktivt pollen, så de lokker til seg pollinatorer, men dessverre også vilt. Det er prisen for populariteten deres i hager. Vil du holde tulipanene i god form, er beskyttelse ofte nødvendig.

Hvor blomsterløk passer og hvor de helst ikke bør stå

Tanken på en blomstrende plen er fristende, men det er ikke lurt å sette blomsterløk i en vanlig, intensivt stelt gressplen. En klassisk plen blir ofte vannet regelmessig og behandlet med kjemiske midler. Et slikt miljø trives blomsterløk dårlig i.

Hvis du vil dyrke dem i en gressflate, bør den være mer naturpreget og klippes høyere. Høyere gress gjør at løkplantens blader får modnes ferdig, og det stimulerer samtidig gresset til dypere roting. Gode kandidater for et slikt sted er krokus, snøklokker og blåstjerne (Scilla).

Påskeliljer trenger sol også etter blomstring

Påskeliljer blomstrer ofte godt det første året selv på et sted som bare virker passende om våren. Problemet kommer senere. Løken kan riktignok bruke energilagrene fra forrige sesong, men etter blomstring må bladene igjen hente kraft fra sola. Hvis trærne over dem får løv og stedet havner i skygge, rekker ikke løken å bygge seg opp, og året etter blomstrer den svakt eller ikke i det hele tatt.

Etter blomstring bør du derfor la bladene stå i minst åtte uker, til de gulner naturlig. Først da kan de fjernes. Samtidig gjelder det at de fleste løkplanter foretrekker en tørr hvileperiode. I konstant våt jord blir de stresset og kan angripes av soppsykdommer. Nabostauder, sommerblomster eller bunndekkere kan hjelpe ved å trekke overskuddsvann ut av jorda.

Gjennomtenkte kombinasjoner gir best resultat

Høstplanting av blomsterløk er ikke vanskelig, men det lønner seg å følge noen grunnregler. Riktig tidspunkt, godt drenert og levende jord, fornuftig beskyttelse mot skadedyr og en gjennomtenkt plassering er det som avgjør. Legger du i tillegg inn en blanding av arter med ulik blomstringstid og passende følgeplanter, får du en hage full av farger fra de første vårukene.

Den største suksessen får du når praktisk stell kombineres med god planlegging. Da blir ikke blomsterløk bare en kort vårpynt, men en gjennomtenkt del av hagen som kommer tilbake hvert år med ny energi.

Kilde: Joe Gardener, Family Handy Man, Pestrazahrada.cz