Erter i hagen vokser raskere og sunnere når du hjelper dem med bakterier

Erter er en klassiker i norske hager. De er populære for den søte smaken, den enkle dyrkingen og den raske høsten, som også barn klarer med litt tilsyn. I tillegg er dette en grønnsak med en god næringsprofil, fordi den inneholder planteprotein, vitaminer og en rekke mineraler. En praktisk fordel er også at erter kan hjelpe jorda, i stedet for bare å tære på den.

Symbiose mellom røtter og bakterier som naturlig gjødsling

En nøkkelrolle spilles av forholdet mellom erter og jordbakterier i slekten Rhizobium. Disse mikroorganismene kan binde nitrogen fra lufta og omdanne det til en form planten kan bruke i veksten. Bakteriene lever i knoller på røttene, og takket være dem kan ertene til en viss grad forsyne seg med næring selv, noe som kan redusere behovet for nitrogenholdig gjødsel.

Det oppgis at belgvekster under gode forhold kan berike jorda med en betydelig mengde nitrogen i løpet av én sesong. For hageeiere betyr det at bedet etter erter ofte blir mer fruktbart, og at man ofte kan følge opp med nye kulturer uten å måtte tilføre store mengder «kjemi» med en gang. Denne effekten er verdifull også i økologisk dyrking, der man ser etter måter å holde avlingene oppe på, samtidig som man begrenser bruken av syntetisk gjødsel.

Slik får du bakteriene til plantene til riktig tid

For at nitrogenfikseringen faktisk skal fungere, må bakteriene møte de unge røttene på spiren. I praksis brukes derfor såkalt inokulering, altså å tilføre egnede bakterier til frøet eller i jorda der du sår. Noen ganger finner du dem også i preparater som skal øke avlingen, beregnet nettopp for belgvekster. Hensikten er å stimulere dannelsen av rotknoller, for det er i disse nitrogenet bindes og deretter utnyttes.

Erter forbedrer også jordstrukturen

Det handler ikke bare om næring. Rotsystemet til erter går ned i jorda, løsner den naturlig og bidrar til en bedre jordstruktur i bedet. Det er spesielt nyttig der jorda lett pakker seg eller tørker raskt ut. Erter kan derfor også fungere som en smart mellomkultur som forbereder bedet for mer krevende dyrking etterpå.

Såing og gradvis høsting fra vår til høst

Hageert er en ettårig klatreplante, og den er enkel å dyrke. Vil du høste over lengre tid, lønner det seg å så i omganger, omtrent annenhver uke. Da sikrer du at ikke alle belgene modner samtidig, men at du kan plukke fortløpende gjennom mange uker.

Sådybde, avstander og beskyttelse mot fugl

Frøene sås oftest i rader, omtrent fem til sju centimeter dypt. I raden lar du det være rundt fem centimeter mellom frøene, slik at plantene får nok plass og samtidig ikke blir for tett. Radene legges vanligvis med cirka tjue centimeters avstand, noe som også gjør videre stell enklere. I starten av dyrkingen er det lurt å regne med at frø kan friste fugler, så en lett tildekking med fiberduk eller finmasket nett kan hjelpe.

Margert eller sukkerert og slik bruker du dem på kjøkkenet

Når du velger sort, handler det først og fremst om hvordan du vil spise ertene. Margert har fastere erter og brukes ofte i supper, sauser eller som tilbehør. Sukkerert er derimot foredlet for å smake godt også med belgen. Den høstes hel når frøene inni fortsatt er små, og passer til å spise rå, i salater, eller bare raskt wokket/lett stekt eller dampet. I begge tilfeller gjelder det at regelmessig høsting stimulerer planten til å sette flere belger og forlenger perioden den bærer.

Dette er verdt å ta med seg fra ertedyrkingen

Erter er en takknemlig kultur som gir både god smak og raske resultater. Når du i tillegg gir dem riktige jordbakterier, eller støtter opp om at de finnes i bedet, får du ikke bare mer vitale planter, men også en jord som er rikere på nitrogen til neste sesong. I praksis er dette en enkel måte å øke sjansen for en god avling på, og samtidig drive mer skånsomt i hagen.

Kilde: The Spruce, Science Direct, Nature, Pestrazahrada.cz