Du kan så dill nesten når som helst, men sådybde og plassering er avgjørende
Dill er blant de mest takknemlige grønnsakene og urtene som passer inn i nesten ethvert bed. På kjøkkenet er den verdsatt for den kraftige duften og smaken, og den inneholder samtidig en rekke vitaminer. Den er også praktisk dyrkingsmessig, fordi den kan være til nytte for plantene rundt og bidra til å begrense enkelte sykdommer og skadedyr. Den trives godt i bed, men kan også dyrkes i krukker og kasser, så lenge den har nok plass til røttene.
Når du kan så dill i løpet av året
Om våren kan du begynne å så omtrent fra midten av april, typisk rundt 15. april, når jorda gradvis begynner å bli varmere. Dill er en av få vekster som kan sås nesten gjennom hele sesongen. Vil du høste fortløpende, lønner det seg å gjenta såingen regelmessig, helst med 2 til 3 ukers mellomrom. Da får du friskt dillgress over lengre tid, og du reduserer risikoen for at en del såinger mislykkes på grunn av været.
April kan være risikabel, fordi selv svake, sene nattefrost kan skade småplantene etter at de har spirt. I august kan derimot tørke og høye temperaturer være problemet; da går dill raskt i blomst og gir mindre nytte som bladverk. Høstsåing gjøres omtrent fra midten av oktober, rundt 15. oktober, og tar sikte på svært tidlig høsting året etter. I milde vintre kan du også så om vinteren, dersom jorda ikke er frossen.
Såing i mai for å få blomster
Trenger du dill først og fremst for blomstene og skjermene, for eksempel til sylting eller fermentering av agurker, er såing i mai det sikreste. På denne tiden har planten vanligvis gode forhold for vekst og for å sette blomsterstander.
Hvor dypt du skal så frøene
Dillfrø er forholdsvis store og flate, og derfor er de enkle å håndtere. Vanligvis anbefales såing i en dybde på ca. 1 til 2 cm. Sår du for dypt, går spiringen tregere og risikoen øker for ujevn eller svak vekst. Sår du for grunt, kan frøene lettere tørke ut i en varmere periode.
Hvor du bør plassere dillen og hvilket voksested du skal velge
Dill sås helst direkte på voksestedet i friland, på en solrik plass. I kjøkkenhagen har den en fast plass, fordi også andre arter ofte trives bedre i nærheten. Et interessant grep er å så litt dill i raden sammen med agurk, der den kan bidra til bedre spiring og generelt friskere plantevekst.
Dyrking i krukker er også mulig, men da bør du velge en større potte eller balkongkasse. Som et minimum fungerer et volum på minst 5 liter godt, slik at rotsystemet får nok plass og jorda ikke tørker ut for raskt.

Såmetode i bed
I praksis sås dill ofte i rader ved at frøene strøs lett og jevnt, omtrent som når du salter maten. Å legge hvert frø enkeltvis ville vært presist, men er unødvendig tidkrevende. Hvis dillen spirer for tett, tynner du bare ut, og overskuddet kan brukes direkte på kjøkkenet. Avstanden mellom radene er som oftest omtrent 15 til 30 cm, avhengig av hvor mye plass du vil gi plantene.
En annen mulighet er bredsåing, der frøene spres utover jordoverflaten og bare dekkes lett med jord. Noen lar til og med frøene ligge uddekket mellom grønnsakene, fordi dill lett kan selvså seg, men da blir spiringen mindre jevn og resultatet ofte uensartet.
Jord til dill og grunnleggende stell
Dill er ikke kresen når det gjelder jordtype, og som regel holder det med vanlig hagejord. Den trives best i bed som er i sitt andre til tredje år etter gjødsling med husdyrgjødsel. Den reagerer også svært godt på jord som er forbedret med kompost, og den liker et jevnt lett fuktig vekstmedium som ikke tørker ut. Optimal jordreaksjon ligger omtrent i området pH 6,5 til 7, altså nær nøytral.
Spiring, temperatur og risiko for nattefrost
Dill spirer best når jorda holder minst rundt 10 °C. Vanlig spiretid er omtrent 14 til 20 dager, men i kjøligere perioder kan den bli lengre. Frøene kan overvintre godt i jorda, og derfor fungerer også sen høstsåing. Men så snart plantene har spirt, kan selv svake sene frostnetter ødelegge dem. Temperaturer like over null tåler de vanligvis, problemet oppstår når det faktisk går under frysepunktet.
Ved varsel om nattefrost kan du dekke bedet midlertidig med fiberduk, selv om det ikke alltid gir hundre prosent beskyttelse. Den beste forsikringen for en stabil høsting er å etterså hver 2. til 3. uke, slik at en del av såingene alltid treffer ideelle forhold.
Kilde: Niepodlewam, Gardening Know How, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Robuste klatreroser som blir opptil tre meter og dufter, blomstrer lenge og tåler både regn og sol
Mange ønsker en klatrerose rundt tre meter som er vakker, sunn og lettstelt. Her er sortene som kombinerer god duft, lang blomstring og høy motstandskraft mot både sol, regn og sykdom.
Mandevilla som arvtaker etter pelargonier tåler sol og får balkongen til å stråle
Mandevilla blomstrer lenge og rikere enn mange klassiske balkongplanter, og trives spesielt godt i varme og full sol. Med riktig jord, jevn men forsiktig vanning og litt gjødsel får du en frodig blomsterkaskade gjennom hele sesongen.
Langvarig avling uten mye stell velg rabarbra i hagen
Rabarbra er en hardfør staude som gir rikelig avling i mange år med minimalt stell. Med riktig planting, moderat høsting og litt vårmulching får du sterke tuer og fine stilker hver sesong.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.