De første flekkene på tomat kan bety tørråte og true hele avlingen

Tørråte er en av de mest alvorlige sykdommene på både potet og tomat. Den skyldes patogenet Phytophthora infestans, som i gunstig vær sprer seg nærmest eksplosivt og på kort tid kan ødelegge en stor del av avlingen. Det betyr likevel ikke at alt er tapt ved de første symptomene. Reagerer du tidlig og begrenser forholdene som fremmer sykdommen, kan du redusere skadene betraktelig.

Hvordan sykdommen viser seg på potet og hvorfor den er farlig

Angrepet gjelder ikke bare blad og stengler, men også knollene, og det er nettopp dette som er mest risikabelt. Infiserte knoller brytes raskt ned og ender ofte med våtråte, enten allerede i jorda eller senere under lagring. Et problem er også at smitten kan følge med settepotetene. Patogenet kan overleve i angrepne knoller som blir liggende igjen i jorda, og i lagrede poteter. Etter setting kan det så lett flytte seg over til den overjordiske delen av planten.

På riset kommer det først gulgrønne flekker, ofte på bladkanter og bladspisser, typisk nederst på planten. Flekkene mørkner gradvis til svart, og i fuktig vær kan man se et gråhvitt belegg på bladundersiden. Ved kraftig angrep dør riset tilbake. På knollene kan det vises gråbrune, svakt innsunkne partier, og ved gjennomskjæring ser man en rustbrun misfarging av kjøttet like under skallet, ofte som en ring langs kanten.

Hvor smitten kommer fra og hvilket vær som passer den

Den vanligste inngangsporten er smittede settepoteter, selv om de ikke nødvendigvis har synlige tegn ved første øyekast. En annen kilde er planterester i jorda. Rask utvikling fremmes av høy luftfuktighet, hyppig regn og milde temperaturer omtrent mellom 12 og 23 °C. Sporene spres med vind og vann, ofte i små dråper, så sykdommen kan også flytte seg over større avstander. Risikoen er likevel ikke borte på varmere dager over 26 °C dersom det veksler mellom tørt og fuktig.

På potet kan de første symptomene vise seg allerede i mai eller i første halvdel av sommeren, særlig på tidlige sorter. Tomat blir ofte angrepet i etterkant, spesielt hvis de står i nærheten av potetbed.

Fire praktiske grep for å begrense tørråte på tomat

Riktig plassering hjelper mye. Tomat trenger full sol og luftsirkulasjon slik at plantene tørker raskt etter morgendugg, tåke eller kjølige netter. Unngå steder som ligger lenge i skygge av trær eller bygninger om morgenen.

Vekstskifte er også viktig. Ikke plant tomat på samme sted år etter år, og ikke sett dem der det var poteter forrige sesong. Det kan ligge igjen glemte knoller i jorda som blir en smittekilde.

Hold plantene luftige. Ikke spar på avstanden mellom plantene, bind dem opp, og fjern sideskudd jevnlig slik at bladverket tørker raskere etter regn og fukt ikke blir stående inne i planten.

Vann slik at bladene ikke blir våte. Best er vanning ved rota. Må du vanne ovenfra, gjør det om morgenen når du forventer sol, slik at plantene rekker å tørke helt så raskt som mulig.

Slik ser tørråte ut på tomat

På tomat kan sykdommen skade blad, stengler og frukter. Den starter ofte som grågrønne, vanntrukne flekker som raskt blir større. I fuktig vær kommer det et hvitaktig belegg på bladundersiden. Bladene visner deretter, tørker inn, eller ved langvarig fukt kan de til og med råtne.

På stenglene dannes skarpt avgrensede brune flekker. Fruktene blir ofte angrepet ved begerbladene, der det oppstår grågrønne til brune flekker, og overflaten kan virke rynkete. Fruktkjøttet under det angrepne området blir hardt, fruktene modner ikke, og ved kraftig angrep mister planten mye bladmassa, slik at den både slutter å vokse og å sette en god avling.

Forebygging er det mest effektive forsvaret

Grunnlaget for beskyttelse er å forebygge problemer før de får fullt fotfeste. På potet er det avgjørende å bruke friske, helst sertifiserte settepoteter og å følge vekstskifte. For tomat er det fornuftig å ikke plassere dem der det vokste poteter året før. Riktig dyrkingsteknikk hjelper også: god planteavstand, en solrik og luftig plass uten varig skygge, og vanning rett ved rota.

På potet kan det også lønne seg å hyppe ekstra godt, fordi det gjør det vanskeligere for smitte å nå knollene. Så snart de første symptomene viser seg, er det lurt å fjerne angrepne blader forsiktig og kassere dem slik at de ikke blir liggende i bedet som en ny kilde til sporer.

Kjemisk beskyttelse og prinsipper for riktig bruk

Sprøyting vurderes vanligvis i perioder med høyt smittepress, ofte fra midten av juni til begynnelsen av august. Det er lurt å følge varsling og det aktuelle været, fordi riktig timing er det som i størst grad avgjør effekten. Ved lavere risiko kan kontaktfungicider være nok, mens det ved sterkt press brukes systemiske midler.

Det er ikke hensiktsmessig å bruke samme virkestoff eller middel gjentatte ganger over lang tid. Veksling reduserer risikoen for at patogenet utvikler resistens.

Behandlingen gjentas som regel etter 7 til 14 dager, avhengig av værforløp og smittesituasjon. På følsomme sorter settes beskyttelsen inn tidligere, ofte når plantene har lukket radene, mens det på mindre følsomme kan være nok for eksempel ved starten av blomstringen. Noen ganger anbefales det å starte kjemisk beskyttelse på tomat først når de første symptomene dukker opp på poteter i nærheten, slik at man unngår unødvendig sprøyting uten reell risiko.

Kilde: Gardenia, Zahrádkár, Almanac, Pestrazahrada.cz