Brennesle som helseplante og hagegjødsel

Brennesle har ofte et dårlig rykte blant folk, fordi den brenner og sprer seg i bedene raskere enn vi skulle ønske. Nettopp derfor blir den av mange sett på som et ugress som må fjernes. Ser vi nærmere på alt den kan brukes til, blir det likevel forståelig hvorfor den har vært verdsatt i århundrer. Det er en plante som kan brukes i husapoteket, i kroppspleie, på kjøkkenet og i hagen som en hjelper for jord og planter.

Hvor finner vi brennesle, og hvordan ser den ut

Den mest kjente er stornesle, på latin Urtica dioica. Det er en flerårig og ganske kraftig urt som trives i store deler av den nordlige tempererte sonen. Den vokser ofte på næringsrike steder, typisk ved gjerder, langs veier, på ruderatmark, i nærheten av vassdrag, i skog, på hogstflater eller ved beiter. Den tåler også høyere beliggenhet og kan dukke opp helt opp mot 2000 meter over havet. Vanlig høyde er omtrent en halv meter til halvannen meter, men unntaksvis kan den bli enda høyere.

I våre områder finnes også en mindre slektning, smånesle, som brenner like godt, men som oftest er mer spinkel og gjerne opptrer som ettårig.

Hva brennesle inneholder

Brennesle er bokstavelig talt et lager av stoffer som både kroppen og hagen kan ha nytte av. Den inneholder vitaminer, særlig vitamin C og enkelte B-vitaminer, samt en rekke mineraler og sporstoffer. I tillegg finnes organiske syrer, flavonoider og andre plantestoffer som ofte knyttes til støttende effekter på kroppen.

Et interessant punkt er innholdet av stoffer som også har sammenheng med nervesystemet. I planten oppgis for eksempel tryptofan og også serotonin. Brennesle er dessuten næringsrik med tanke på proteininnhold, noe som er en av grunnene til at den har hatt en plass i tradisjonell matlaging i ulike former.

Hvorfor brennesle brenner, og hvordan det virker

Det latinske slektsnavnet Urtica viser til svien som nesten alle kjenner. Brenningen er en smart forsvarsmekanisme. Overflaten på planten er dekket av brennhår, såkalte trikomer, som fungerer som små nåler. Ved berøring knekker den sprø spissen, og det oppstår et mikroskopisk sår i huden som slipper inn en blanding av irriterende stoffer.

I denne blandingen spiller histamin en viktig rolle, og står bak kløe og rødhet. Acetylkolin bidrar til brennende følelse, og andre stoffer forsterker effekten. Resultatet er velkjent: en ubehagelig sviing som har ett mål, å avskrekke oss og dyr fra videre kontakt.

Brennesle som støtte for helse og forebygging

Brennesle har lang tradisjon i folkemedisinen. Tidligere brukte man også metoden med å piske huden med friske stengler, fordi irritasjonen gir tydelig økt blodsirkulasjon og lokal oppvarming. Det kan støtte stoffskiftet lokalt, og teknikken ble særlig prøvd ved revmatiske plager og leddsmerter. I dag er dette mer sjeldent, fordi svien er for ubehagelig for de fleste.

Mer praktisk er bruken av brennesle som te og i urtete-blandinger. Den omtales ofte i forbindelse med støtte til stoffskiftet og ulike kroppsfunksjoner, inkludert støtte til utskillelse. Nettopp derfor brukes den tradisjonelt i vårkurer, når mange ønsker å fylle på med vitaminer og mineraler etter vinteren.

Brennesle dukker også opp i teblandinger som brukes ved plager i luftveiene. I praksis kombineres den ofte med andre urter, slik at den samlede virkningen blir mer balansert og mild.

Brennesle og bloddannelse

En av de ofte nevnte fordelene med brennesle er sammenhengen med bloddannelse, særlig støtte til produksjon av røde blodceller. Derfor ble den tradisjonelt anbefalt ved tilstander knyttet til svekkelse eller etter større blodtap. I hverdagen bruker mange den også forebyggende, for eksempel ved utmattelse, langvarig belastning, krevende arbeid eller psykisk stress.

Brennesle i kosmetikk og hårpleie

Brennesle har en fast plass i hjemmelaget kosmetikk. Den brukes oftest til hår, fordi den forbindes med å styrke håret og redusere hårtap. Et sterkere avkok brukes som skyll etter vask eller som hårkur. Den kan også hjelpe ved kløe i hodebunnen, og mange oppsøker den ved tendens til flass.

Regelmessig bruk av brennesleskyll kan gi håret glans, og for lysere hårtoner nevnes det tradisjonelt også en lett mørkning. Fordelen er at det er enkelt å lage og rimelig, hvis man har tilgang på brennesle fra et rent område.

Brennesle på kjøkkenet overrasker med smak og bruksområder

Unge vårblader av brennesle kan brukes på kjøkkenet omtrent som bladgrønnsaker. De tilsettes ofte i farse, i pastaretter eller også i salater, dersom de forvelles kort på forhånd. Brenneslesuppe er en klassiker, og brennesle kan også tilberedes som spinat, altså lett dampet og krydret på vanlig måte.

For at arbeidet skal være trygt og behagelig, plukkes bladene som regel av stilken, skylles i et dørslag, helst ikke av metall, og deretter forvelles med kokende vann. Da reduseres brenningen betydelig, og bladene blir myke til videre bruk.

Brennesle i hagen som gjødsel og hjelp mot skadedyr

I hagen er brennesle nyttig ikke bare som indikator på nitrogenrik jord, men også som råstoff til naturlig plantepleie. Den inneholder næringsstoffer som nitrogen, fosfor, kalium, jern og sink, og derfor lager man uttrekk og gjødselvann som brukes som gjødsel. Brennesle støtter dessuten livet i jorda og kan tiltrekke meitemark, som forbedrer jordstrukturen.

I tillegg til gjødsling brukes brennesle også som del av naturlige sprøytemidler. Hagefolk bruker den dessuten til jorddekke eller som tilsetning i kompost, der den kan bidra til bedre kvalitet.

Slik lager du brenneslegjødsel til gjødsling

Til brenneslegjødsel passer en beholder som ikke er av metall. Legg hakket brennesle i beholderen og hell over vann, omtrent i forholdet 10 liter vann til 1 kilogram brennesle. Blandingen røres hver dag, slik at gjæringen går jevnt og litt raskere. Modningstiden er vanligvis rundt to uker til en måned, avhengig av temperatur.

Ferdig gjødselvann tynnes før bruk, vanligvis i forholdet omtrent 10 deler vann til 1 del gjødselvann. Med denne fortynnede løsningen kan man vanne. Er blandingen for sterk eller man gjødsler mer følsomme planter, er det lurt å øke fortynningen ytterligere. Overskudd kan også brukes til å vanne komposten, slik at den får ekstra næring og samtidig stimuleres meitemarkaktiviteten.

Brennesle i komposten og hva du bør passe på

Brennesle kan legges i komposten ganske enkelt, fordi den vokser på næringsrike steder og i seg selv inneholder mange verdifulle stoffer. Nyslått brennesle kan komposteres direkte. Har du røsket opp planter, er det fornuftig å la dem visne eller tørke først, slik at de ikke slår rot på nytt.

Det er viktig å ikke legge brennesle som allerede blomstrer eller har frø i komposten. Må de likevel håndteres, er det tryggere å skolde dem grundig først, slik at man hindrer videre spredning i hagen.

Brenneslesprøyting mot bladlus

Brennesle kan også brukes som naturlig sprøytemiddel, særlig i kampen mot bladlus og andre uønskede insekter. Man lager et kort uttrekk ved å legge brennesle i en plastbeholder med lokk sammen med vann i forholdet 1 til 10 og la det trekke i omtrent 24 timer. Deretter siles uttrekket, og før bruk tynnes det med vann, ofte i forholdet 1 del uttrekk til 5 deler vann.

Sprøytingen må legges nøye på alle overjordiske plantedeler, fordi skadedyr ofte gjemmer seg også på undersiden av bladene. Virkningen handler først og fremst om regelmessighet, derfor anbefales det å sprøyte forebyggende eller så snart man ser de første tegnene på angrep. Det oppgis ofte at brennesleuttrekk ikke passer for alle plantearter; for eksempel kan løkvekster og belgvekster heller ta skade av det.

En plante som fortjener mer respekt

Brennesle er et eksempel på en urt som lett blir oversett bare fordi den kan forsvare seg og ofte vokser der vi ikke vil ha den. Likevel er det en usedvanlig allsidig plante som kan støtte helsa, gjøre hjemmelaget hårpleie enklere, berike kostholdet og i hagen fungere både som gjødsel og som hjelp i plantevern. Lærer vi oss å bruke den riktig, slutter den å være en fiende og blir en nyttig alliert.

Kilde: GrowVeg, Deník, Pestrazahrada.cz