Blomsterfluer er verken veps eller flue likevel kjenner nesten alle dem og de er nyttige

Blomsterfluer, også kalt svevefluer, hører til tovingene og er i slekt med fluer. I hager er de ofte velkomne, selv om mange ved første øyekast forveksler dem med veps. For hageeiere er de viktige fordi de bidrar til å holde skadedyr nede på naturlig vis, uten kjemikalier og uten kostnader. Det ville være synd å bekjempe dem bare fordi vi ikke kjenner dem igjen.

Typiske arter har et iøynefallende gulsvart mønster og er rundt én centimeter lange. Nettopp de sterke fargene er grunnen til at de forveksles med veps, men også et smart forsvar som øker blomsterfluenes sjanse til å overleve i naturen.

Derfor forveksles de med veps og slik kjenner du dem trygt igjen

Blomsterfluer bruker mimikry, altså en evolusjonær strategi der en ufarlig art ligner en annen som er farligere for rovdyr. For fugler fungerer det svært godt, fordi de som regel unngår insekter som kan stikke. Blomsterfluer har imidlertid ikke brodd, og utgjør derfor ingen trussel for mennesker.

Forskjellen kan også sees på kroppsbygningen. En veps har fire vinger, mens en blomsterflue bare har to. I praksis er det likevel ofte enklest å følge med på bevegelsene deres i lufta.

Blomsterfluer kan stoppe i lufta og stå helt stille på stedet, derfor kalles de hoverflies på engelsk.

Av og til svirrer de tett foran ansiktet på hagefolk, som om de sjekker hva du holder på med. Det er ikke et angrep. De voksne individene lever hovedsakelig av nektar og pollen, så de er i bunn og grunn fredelige blomsterbesøkende.

De virkelige jegerne er larvene og det vet bladlusene godt

Mens den voksne blomsterfluen samler pollen og nektar, er larvene rovdyr og blant de mest effektive naturlige fiendene mot bladlus, trips og andre små insekter på planter. Hunnen legger egg på egnede planter, ofte direkte der skadedyrene finnes. Etter klekking leter larvene opp byttet, griper det med munndelene og suger ut det flytende innholdet.

Én larve kan i løpet av utviklingen spise mer enn 800 bladlus. Utviklingen tar omtrent tre uker, og jo større larven blir, desto mer spiser den. I sluttfasen kan den ta opptil rundt 80 bladlus om dagen. Når flere larver går løs på en koloni på roser, reduseres angrepet som regel kraftig på kort tid.

Bladlus blir noen ganger beskyttet av maur, som nærmest «steller» dem. Men også det er blomsterfluene forberedt på. Larvene kan skille ut stoffer som delvis kamuflerer tilstedeværelsen deres for maur, eller demper aggressiviteten deres. Når larvene er mette, kryper de ned i jorda, der de forpupper seg og fullfører forvandlingen til en vinget voksen.

Flere generasjoner i året og presis timing etter byttet

Under våre forhold har de vanligste blomsterflueartene gjerne fire til seks generasjoner i året. Dermed kan de raskt reagere på plutselige bladluseksplosjoner og beskytte plantene store deler av sesongen. I enkelte situasjoner kan blomsterfluelarver utgjøre en betydelig del av alle bladluspredatorer på planter.

På verdensbasis er det beskrevet over seks tusen arter blomsterfluer, hos oss finnes det flere hundre, og i én eneste hage kan mange ulike arter dukke opp. Hver art kan dessuten spesialisere seg på litt forskjellig bytte. Forskning tyder også på at blomsterfluer kan reagere på kjemiske signaler fra planter som er angrepet av bladlus, som om planten selv ber om hjelp.

Pollinering over avstand og flygeprestasjoner som overrasker

Når man snakker om pollinatorer, handler det oftest om bier, men blomsterfluer har også en solid plass i hagen. Fordelen deres er at de forflytter seg svært godt i landskapet. Noen arter trekker sørover i den kaldere delen av året og kommer tilbake når det blir varmere. Under disse forflytningene besøker de planter som blomstrer etter tur, og dermed frakter de pollen over større avstander.

For en rekke arter antar man at de i løpet av livet kan tilbakelegge hundrevis, ja til og med over tusen kilometer. De utnytter luftstrømmer i høyder på omtrent 150 til 100 meter over bakken, og målinger har vist at de kan fly svært smidig i hastigheter på rundt tre meter per sekund.

Slik tiltrekker du blomsterfluer til hagen og hvorfor de mistrives i en steril plen

Blomsterfluer liker blomstrende vegetasjon som ligner eng. Hvis hagen bare består av en kortklipt, perfekt stelt plen, blir den nesten ubeboelig for dem, og de flyr ofte bare forbi. Der de mangler blomster og skjulesteder, formerer de seg som regel ikke, og hageeieren går glipp av nytten deres.

Planter med blomster som er rike på nektar og pollen fungerer godt. Skjermplanter anbefales ofte, som dill, fennikel, gulrot eller koriander. Også løvetann, ryllik, asters og om høsten prydgullris er sterke trekkplanter. Nyttige er også honningurt, bokhvete og alyssum, i tillegg til vanlige urter som mynte, timian, merian eller persille.

De voksne individene setter seg ofte på ulike gjenstander, og generelt er de, på grunn av kombinasjonen av voksne og larver, følsomme for plantevernmidler. Derfor lønner det seg å bruke kjemi minst mulig, særlig hvis vi ønsker å drive hagen på en naturvennlig måte. Når de varme dagene kommer, er det lurt å velge områder vi lar stå lenge uten klipping, helst der det naturlig blomstrer mest. Da viser nytten av predatorene seg gjerne også i form av et mer stabilt miljø og bedre avling med mindre skadedyrpress.

Kilde: Pestrazahrada.cz