Slik foregår livssyklusen til marihøna og hvorfor den fortjener en plass i hagen
Marihøner er blant de mest populære nytteinsektene i hagen, men de fleste forbinder navnet bare med den voksne billen med røde dekkvinger og svarte prikker. Det er forståelig, for de unge stadiene ser helt annerledes ut enn de voksne. Nettopp derfor er det nyttig å kunne kjenne igjen marihøner gjennom hele utviklingen, slik at du som gartner ikke ved en feil forveksler en hjelper med en skadegjører. Særlig viktig er dette for larvene, som ofte er enda mer effektive i jakten på skadedyr enn de voksne individene, og som før forpupping kan spise store mengder bladlus.
Marihøna er ikke en tege, men en bille
I dagligtale kalles marihøner ofte «marihøner», men i faglig sammenheng brukes gjerne betegnelsen marihøne eller sjuprikket marihøne, og entomologer omtaler dem som marihønebiller (Coccinellidae). Én ting er viktig: marihøner er ikke ekte teger. Teger hører til en annen orden, og ungene deres, såkalte nymfer, ligner de voksne allerede fra starten. Marihøner er derimot biller som gjennomgår fullstendig forvandling. Det betyr at det skjer en tydelig omdanning mellom larve og voksen via puppestadiet, og den ferdige voksne billen kalles imago.
Farger og mønstre er ikke bare rødt med prikker
Det typiske «marihøneutseendet» knytter vi til rødt med svarte flekker, men i virkeligheten finnes det mange fargekombinasjoner. Marihøner kan være gule, oransje, grå, svarte, og hos enkelte arter finnes også uvanlig mørke eller blålige nyanser. I stedet for prikker kan det være striper, og antall flekker kan også variere. Svært variabel er for eksempel arten kjent som asiatisk marihøne, der både farge og tegning kan variere så mye at den av og til får kallenavnet harlekin, altså broket farget.
Fremmede arter i hagen og hvorfor larver er vanskelige å skille
I noen områder har det spredt seg arter som bevisst har vært brukt i biologisk plantevern, fordi de effektivt reduserer bladlus. Ved siden av den nyttige effekten gir det også en utfordring: de kan fortrenge stedegne marihønearter, fordi de er mer konkurransedyktige. En komplikasjon er at larvene til flere vanlige arter kan ligne hverandre svært mye, så å forsøke å skille fremmede og stedegne arter allerede i tidlige stadier er i praksis nesten umulig for en vanlig hobbygartner.
Ikke alle marihøner er rovdyr
Marihøner forbindes med jakt på bladlus, skjoldlus eller spinnmidd, men det gjelder ikke alltid. I samme familie finnes også arter som lever av planter og opptrer som skadedyr i hagen. Et typisk eksempel er en marihøne knyttet til gresskarfamilien, som skader skudd, blader og frukter på gresskar, squash, melon eller agurk. En annen kjent skadegjører er en art som angriper bønner og andre belgvekster. Den gode nyheten er at larvene til disse planteetende artene ofte har tydelig varselsfarging, for eksempel gul grunnfarge med markante mørke pigger, så du forveksler dem som regel ikke med de vanlige rovdyrlarvene hos marihøner.
Egget som start på en hel generasjon
Livssyklusen begynner med egglegging. Rovmarihøner legger vanligvis egg i klaser, ofte på undersiden av et blad, og gjerne nær en matkilde, for eksempel rett ved en bladluskoloni. I ett eggkull kan det være bare noen få egg, men større klaser er også vanlige. Eggene er oftest gule til oransje, ovale, og står gjerne «på høykant», slik at de på bladet ser ut som små, stående «korn» ved siden av hverandre. Avhengig av temperatur og forhold kan de klekke etter noen dager til omtrent en uke og litt til.
Larven er den beskjedne helten i kampen mot bladlus
Etter klekking kommer larven, som overrasker mange både i utseende og atferd. Rovlarver kan ofte minne om en liten, mørk øgle eller en miniatyr svart alligator, de kan ha oransje flekker eller striper på kroppen og beveger seg på seks bein. I starten er de svært små og dermed lette å overse, men med nok mat vokser de raskt. Under utviklingen går de gjennom flere hudskifter, der de gradvis endrer størrelse og kroppsproporsjoner. Har de jevn tilgang på bytte, som bladlus, skjoldlus eller midd, kan de i løpet av noen uker komme til stadiet der de er klare til å forpuppe seg. Det er nettopp i denne perioden de gjør en enorm jobb i hagen, fordi de er svært glupske.

Puppen som perioden med den store forvandlingen
Når larven gjør seg klar til å forpuppe seg, slutter den å vandre rundt på planten og fester seg til et blad eller et annet underlag. Deretter følger avlegging av den siste larvehuden og starten på omdanningen til voksen form. Puppen ser ofte helt annerledes ut enn larven, og fargen kan endre seg gradvis. I denne fasen skjer selve metamorfosen, der både organer og ytre kroppsform bygges om. Hvor lenge puppestadiet varer, avhenger av forholdene, men ligger ofte på rundt én til to uker.
Den voksne billen som lærer å fly og får sin endelige farge
Når den voksne billen kommer ut av puppen, tar det litt tid før den er helt tilpasset sin nye form. For første gang i livet folder den ut vingene og blir flyvedyktig, noe som gjør at den raskt kan finne nye matkilder og steder å formere seg. En nyklekket voksen kan i starten være lysere; ytre skjelett er mykt, og fargen trenger ikke å stemme med det endelige utseendet. I løpet av kort tid herder dekkvingene, og artens typiske farge og mønster stabiliserer seg. Voksne marihøner kan leve relativt lenge, noen ganger i flere måneder, og en del av dem overvintrer i skjul som er beskyttet mot vær og vind.
Slik hjelper du marihøner i hagen – og hvorfor du ikke bør ta dem av dage
Hvis du finner larver eller pupper av marihøner på plantene, er det som regel et tegn på at naturlig regulering av skadedyr er i gang i hagen. I stedet for tiltak som kan ødelegge nytteinsektene, lønner det seg å følge med og gi rovdyrene tid. Marihøner er mest effektive der de har mat og der miljøet er variert, så moderat bruk av kjemiske midler og støtte til naturlige skjulesteder er en fordel. Når du lærer å kjenne igjen egg, larver, pupper og voksne, blir du langt tryggere på når du faktisk har skadedyr på bladene – og når du derimot har en verdifull alliert.
Kilde: Joe Gardener, Wikipidia , Pestrazahrada.cz
Relaterte artikler
Når du kan tåle ugress i hagen og når det er tid for grundig luking
Ugress dukker opp i nesten alle hager, men ikke alt må nødvendigvis fjernes med en gang. Her får du hjelp til å vurdere når ugress kan ha en funksjon, og når luking er det klokeste for plantene og helhetsinntrykket.
Blomsterfluer er verken veps eller flue likevel kjenner nesten alle dem og de er nyttige
Blomsterfluer ligner ofte veps, men de er helt ufarlige og svært nyttige i hagen. Larvene deres er blant de mest effektive naturlige fiendene mot bladlus og andre småskadedyr.
Et enkelt triks for pelargonia som får dem til å vokse raskt og blomstre rikt hele sommeren
Pelargonia trives lett på balkong og vinduskarm, men kan bruke lang tid på å komme i gang etter roting. Med sukkeroppløsning i riktig dose, toppniping og gode lys- og vanningsrutiner får du raskere vekst og flere knopper.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.