Slik dyrker du blomkål i hagen så den danner faste hoder

Blomkål hører til korsblomstfamilien og er botanisk kjent som Brassica oleracea. I hagen dyrkes den som regel som en ettårig grønnsak, selv om den i praksis er toårig og først blomstrer i år nummer to. Under våre forhold overvintrer den som oftest ikke på friland. Den spiselige delen er først og fremst hodet, altså forkortede blomsterstilker, som kan være hvitt, grønt, lilla eller oransje. Også bladene kan brukes. Plantene blir gjerne rundt 40 cm høye og har grønt bladverk.

Voksested og temperaturforhold

For å lykkes er et solrikt sted avgjørende. I skygge utvikler hodene seg ofte dårlig, eller de dannes ikke i det hele tatt. Blomkål liker moderate temperaturer, og langvarige svingninger kan skade den. Den tåler kortvarig litt frost ned til omtrent -5 °C, men selve hodene er mer følsomme og kan bli skadet allerede rundt -2 °C.

Hvis temperaturen faller under 10 °C, kan blomkålen reagere med å danne svært små hoder eller gå for tidlig i blomst. Ved varme over 25 °C har den derimot lett for å sette mye bladverk, mens hodene blir små. Derfor lønner det seg å planlegge utplanting slik at hovedperioden for hodedannelse ikke sammenfaller med de varmeste ukene.

Hvilken jord er best for blomkål

Blomkål krever en næringsrik, humusrik jord som holder på fuktigheten uten å bli stående våt. Ideelt er jord som er forbedret med en god dose kompost. Den trives fra svakt sur til svakt basisk reaksjon, omtrent pH 6,4 til 7,5. I mager jord eller jord som tørker raskt, danner den ofte små hoder og kvaliteten på avlingen går ned.

Såing og forkultivering av planter

Blomkål dyrkes oftest fra forkultiverte småplanter. I den kjøligere delen av året sås frø i potter, mens man i varmere perioder også kan bruke kaldbenk eller et eget såbed ute. Såtidene varierer etter om du dyrker i drivhus, under fiberduk eller rett på friland. For svært tidlig dyrking kan man starte allerede i januar, vanlige vårsåinger fortsetter fra februar til mai, og til sommer- eller høsthøsting sår man gjerne igjen mot slutten av mai og i første halvdel av juni.

Utplanting og dyrkingssteder

Den trives i kjøkkenhagen, i høybed, i drivhus og i plasttunnel. Utplanting under fiberduk er også gunstig, fordi den stabiliserer mikroklimaet og delvis hindrer enkelte skadedyr. Generelt gjelder at tidlige og halvtidlige sorter gir raskest avling, men hodene er ofte mindre enn hos middels sene og sene typer.

Vanning og jevn fuktighet

Vanningen bør være regelmessig og heller moderat, men fremfor alt stabil. Selv om blomkål har et ganske godt utviklet rotsystem, reagerer den følsomt på vannmangel, og typisk resultat er små, løse hoder. Jorden bør holdes jevnt lett fuktig, ikke gjørmete. Ujevn tilgang på fuktighet gir ofte utslag i hodekvaliteten.

Gjødsling og viktige næringsstoffer

Blomkål regnes blant grønnsakene med høye næringsbehov, så det er viktig å forberede bedet godt før utplanting. Den trives best første året etter gjødsling med husdyrgjødsel. Du kan bruke fersk gjødsel som arbeides inn om høsten, eventuelt pelletsert gjødsel som også kan gis om våren. I vekstsesongen er det gunstig å gjødsle omtrent hver 7. til 14. dag, særlig i perioder med kraftig vekst.

I hobbydyrking fungerer også langtidsvirkende, naturlig næring godt, for eksempel biohumus. For å danne gode hoder er også mikronæringsstoffer viktige, særlig bor og molybden. Mangel kan vise seg som svak hodeutvikling og generelt dårlig vekst.

Sykdommer, skadedyr og de vanligste problemene

Blomkål er bare middels robust og kan plages av flere sykdommer og skadedyr. Av sykdommer kan man se blant annet svartflekk på korsblomstrede, klumprot og rothalsråte hos småplanter. Ofte handler det likevel ikke bare om smittestoff, men om miljøstress. Vannmangel, for lave eller for høye temperaturer gir gjerne små og stusslige hoder.

Av skadedyr kan plantene angripes av larver, bladlus, jordlopper, kålfluer og andre arter som er typiske på korsblomstrede. I bed kan det også forekomme beiteskader fra vilt, for eksempel hare. Nettopp derfor er forebygging viktig, med god vekstskifte og ved å unngå å dyrke blomkål på samme sted med korte mellomrom.

Bruk på kjøkkenet og næringsinnhold

Blomkål passer til koking, damping og baking, og brukes ofte i supper og gratenger. På grunn av formen på bukettene brukes den også som et dekorativt element på tallerkenen. Ernæringsmessig er den verdsatt for innholdet av B-vitaminer, samt vitamin C og K, og mineraler som kalium, jern, magnesium, fosfor og sink. Den inneholder også svovel, som gir den karakteristiske lukten ved varmebehandling.

Interessante sorter og fargevarianter av hoder

Når du velger sorter, kan du gå for klassiske hvite typer eller fargede kultivarer. Populære er for eksempel den lilla Di Sicilla Violetto, de hvite Igloo eller Pionier, den dekorative gulgrønne Romanesco Natalino eller den grønne Verde di Macerata. Fargen på hodene er ikke bare flott å se på, den kan også gi variasjon i matlagingen.

Opprinnelse og praktisk erfaring fra tidligere generasjoner

Det antas at blomkål stammer fra middelhavsområdet. I Tsjekkia og Polen var den kjent allerede på 1700-tallet, og dyrkere la merke til at den ikke lykkes like godt hvert år. Gamle hagebrukserfaringer understreket betydningen av «ny» jord og anbefalte å ikke plante blomkål på samme sted igjen før etter omtrent tre år. Rådet gjelder fortsatt, fordi det bidrar til å redusere jordtrøtthet og sykdomspresset som er typisk for kålvekster.

Kilde: Niepodlewam, RHS, Pestrazahrada.cz