Skal du begynne med hønsehold, still deg først disse fem spørsmålene

Økende eggpriser frister mange til å skaffe seg en egen liten flokk. Høns er ofte overraskende lettstelte, de holder seg sysselsatt store deler av dagen med å lete etter mat og belønner deg med ferske egg med dypere farget plomme og fyldigere smak. I tillegg har du kontroll på både fôrets opprinnelse og driftsforholdene, og i noen tilfeller får du også en kilde til fjørfekjøtt. Før du tar den endelige avgjørelsen, lønner det seg å gå gjennom noen praktiske spørsmål som avgjør om hønsehold blir en glede eller en bekymring.

Hvor mye plass kan du avsette på lang sikt

Først bør du avklare hvor stor luftegård du faktisk kan sette av til hønene. Som et fornuftig minimum oppgis gjerne rundt to kvadratmeter per høne, og jo mer plass, desto mindre slitasje på grøntarealene. I et mindre, inngjerdet område har du flokken under kontroll og rotet holder seg på ett sted, men gresset og de fleste plantene forsvinner fort, og da må du i praksis fôre nesten helt selv.

I en større luftegård fordeles belastningen, hagen får sjansen til å ta seg inn igjen, og hønene får et mer variert kosthold med insekter og andre små virvelløse dyr. Samtidig kan de hjelpe til med å redusere snegl og larver, og av og til plukker de også flått. Tenk også på skygge, gjerne under trær, slik at de ikke blir overopphetet om sommeren.

Støvbadeplass som forebygging mot parasitter

Hvis du ikke vil at fjørfeet skal grave groper over hele hagen, bør du lage et fast sted for støvbading. I et tørt hjørne holder det med en grunn grop eller en beholder med aske, eventuelt en blanding av vedaske, sand og litt kalkholdig materiale. For høns er dette en form for «vask» som bidrar til å begrense ytre parasitter, særlig hønsemidd.

Slipp dem heller ikke inn på nyplantede bed, for der de kommer til, kan de gjøre stor skade på kort tid.

Hvordan du løser et sikkert gjerde

Selv om høns ikke er utholdende flygere, prøver de av og til å komme over gjerdet eller smyger seg gjennom en glippe. Derfor trenger du et solid, sammenhengende gjerde, så de ikke legger egg hos naboen og ikke ender opp ved veien. Ofte holder en høyde på rundt 150 cm, men enkelte mer livlige raser klarer mer, så ta også hensyn til temperamentet deres.

Som et tilleggstiltak kan du klippe ytterste del av svingfjærene på én vinge, noe som reduserer evnen til å ta av og manøvrere. Dette er likevel ikke en erstatning for gjerde, for en nysgjerrig høne finner en vei ut også langs bakken.

Hvor hønsehuset skal stå og hvilke krav det må oppfylle

Hønsehuset er grunnmuren i hønseholdet. Du kan kjøpe det, bygge det, eller bruke en eldre bod, så lenge den er tørr, kan luftes og har minst et lite vindu. Inne trenger hønene sittepinner, helst omtrent en halv meter til én meter over gulvet, i tillegg til strø og verpekasser. Vil du ha egg også om vinteren, må du regne med at temperaturen i hønsehuset ikke bør ligge for lavt over tid; ofte nevnes rundt ti grader som en grense.

Sikring mot rovdyr er helt avgjørende.

Det holder med en liten glipe i treverket eller ved nettingen, og en mår, ilder eller rev kan i løpet av natten ta knekken på hele flokken.

Hva du skal fôre med og hvorfor det ikke lønner seg å spare

Høns må ha konstant tilgang på vann og fôr. I hagen finner de noe selv, men uten en god fôrblanding får du ikke særlig god verping. Et praktisk grunnlag er en kornblanding; ofte anbefales omtrent halvparten hvete, en andel mais og resten andre kornslag. For sterke skall trenger de mineraler, som kan suppleres med for eksempel knuste eggeskall eller kalkgrit. Grøntfôr, gress og egnede grønnsaker hjelper både kondisjon og plommens farge.

Rester fra kjøkkenet kan brukes, men med fornuft. Det må ikke være bedervet, for salt eller for fett, ellers legger du opp til helseproblemer og vond lukt i luftegården.

Hvor du skaffer høns, og hvilken type du bør velge etter forventning

Hvis du først og fremst vil ha egg, velger du som regel mellom rasehøns og hybrider. Rasehøns er renrasede, varierer i utseende og temperament og verper vanligvis mindre, omtrent rundt 180 egg i året, men over lengre tid, ofte tre til fire år.

Hybrider er avlet fram for høy eggproduksjon, som kan ligge på omtrent 240 til 320 egg i året, men intensiteten varer kortere. Du kan kjøpe dem som unge verpeklare høner før første verping, eller som såkalte «utverpede» høner fra stordrift. De har gjerne lavere ytelse, men er ofte rimeligere, og for mange betyr det også mye at de kan få roligere forhold hjemme. Før kjøp bør du sjekke opprinnelse, helsetilstand og om den valgte typen passer til både plassen du har og tiden du vil bruke på hønsehold.

Kilde: Dine a Chook, Pestrazahrada.cz