Kirsebærplomme pynter hagen om våren og gir saftig avling i august

Kirsebærplomme, også kalt myrobalanplomme (Prunus cerasifera), hører til de hardføre og vitalt voksende plommetrærne som du overraskende ofte møter hos oss. Noen ser den mest som et anonymt tre langs veier og i parker, mens andre oppfatter den som et vakkert prydtre med markert bladverk og rik vårblomstring. Sannheten er at kirsebærplomme klarer begge rollene samtidig: Den kan forskjønne hagen og samtidig gi spiselige frukter som passer både til å spise ferske og til videre bearbeiding.

I varmere områder kan den også forville seg, fordi den sprer seg lett med frø og tilpasser seg godt til voksestedet. Derfor har den blitt en del av landskapet, omtrent som nyperoser og slåpetorn, men ofte med den forskjellen at den gir større og saftigere avling.

Slik ser kirsebærplomme ut og når den blomstrer

Kirsebærplomme vokser som en større busk eller et mindre tre, vanligvis omtrent 3 til 10 meter i både høyde og bredde, avhengig av voksested, beskjæring og sort. Den har løvfellende blad som ofte er eggformede og kan ha et rødlig skjær. Stammen har mørkebrun bark som gjerne er langsgående oppsprukket, og årsskuddene kan virke glatte og blanke.

Den gjør størst inntrykk om våren. I april til mai kommer femtallige blomster i hvitt eller rosa, noen ganger i sarte rosahvite toner. Blomstringen er ofte svært rik, og treet er synlig på lang avstand. Kirsebærplomme oppgis som regel som selvfertil, noe som er praktisk hvis du ønsker ett solitærtre som også skal bære frukt.

Fruktene og vanlige forvekslinger med mirabeller

Fruktene er steinfrukter som oftest er røde, rosarøde eller gule, men kan etter sort også gå i mørkere nyanser. De modner som regel fra august til september, og på trær som trives kan det være virkelig store mengder. Nettopp derfor blir kirsebærplomme ofte plukket «bare fordi» på tur, selv om den ofte forveksles med andre plommetrær.

Det enkleste kjennetegnet i praksis: Hos kirsebærplomme sitter fruktkjøttet ofte bedre fast på steinen, mens steinen som regel løsner lettere hos ekte mirabeller.

I dagligtale brukes ofte navnet mirabeller om disse fruktene, men i praksis er det ofte kirsebærplomme. På ville trær er fruktene gjerne mindre og fastere, og steinen kan være vanskelig å få ut, noe som gjør frukten best egnet enten til å spises fersk eller til metoder der steinen ikke er så plagsom.

Dyrking og egnet voksested

Kirsebærplomme er populær også fordi den er lite kravstor. Den vokser godt i sol til halvskygge og trives i næringsrik, godt drenert jord. I bymiljøer fungerer den fint takket være god robusthet og evnen til å tåle tøffere forhold, støv og varme. Etter planting er jevn vanning viktig, særlig de første årene mens treet bygger opp rotsystemet.

En fordel er også god vinterherdighet og relativt grei motstandskraft mot vanlige problemer hos steinfrukt. Den tåler beskjæring godt, så du kan forme kronen, begrense høyden eller sørge for mer lys og luft. I hagen kan den brukes som solitær, som del av en mer fri hekk, eller som nytte-/frukttre i den bakre delen av tomta.

Sorten Hollywood og hvorfor den er så populær

Blant de mest markante prydformene finner vi Prunus cerasifera Hollywood. Den vokser som regel som en større busk til et mindre tre, ofte rundt 4 til 6 meter høyt og omtrent 3 til 4 meter bredt. Den største attraksjonen er de mørkt vinrøde til purpurfargede bladene, som holder fargen gjennom hele sesongen og gir sterk kontrast mot det grønne rundt. Om våren kommer i tillegg rosahvit blomstring, slik at treet blir et tydelig blikkfang også når hagen akkurat er i gang.

Hollywood gir dessuten spiselige frukter i store mengder. I praksis betyr det at du får en vedplante som ikke bare er «til pynt», men som også kan brukes på kjøkkenet. Det er en kombinasjon man ikke alltid får med prydtrær.

Kirsebærplomme på kjøkkenet syltetøy gele og smart foredling

Fruktene kan spises ferske, men ender oftest som syltetøy, marmelade, gele eller som fruktbase til andre oppskrifter. Hvis fruktene er små og faste, kan det være irriterende å steine dem. Da passer det godt å koke frukten kort sammen med steinene, la den slippe saft, og deretter passere massen eller sile den. Resultatet blir en intenst fruktig base med flott farge, som kan smaksettes etter behov.

En praktisk løsning er også å fryse fruktene, gjerne med stein hvis den ikke løsner lett. Da kan du foredle litt etter litt når du har tid, eller bruke dem i kaker og sauser. Det er bare greit å være forberedt på at i noen retter blir «steining ved bordet» en del av opplevelsen.

Kirsebærplomme som grunnstamme for plommer

I fruktdyrking har kirsebærplomme også betydning som grunnstamme. Den dyrkes fra frø og passer til de fleste plommesorter, særlig i varmere og tørrere strøk. Trær podet på kirsebærplomme modner ofte litt senere, men kan gi rikelig avling. Samtidig er det verdt å vite at hos enkelte plommesorter kan fruktkjøttet sitte dårligere løs fra steinen, noe som kan merkes ved videre bearbeiding.

Sanking i naturen og hva du bør passe på

Fordi kirsebærplomme ofte vokser langs veier, på kanter og i parker, frister den til selvplukk. Til eget bruk er det mange steder vanlig, men det avhenger alltid av hvem som eier grunnen og hvilke regler som gjelder lokalt. Generelt er det lurt å unngå å plukke helt inntil sterkt trafikkerte veier, og også nær åkre der det kan forekomme sprøyting. For trær i byer og tettsteder gjelder dessuten at selv et offentlig tilgjengelig område kan ha en forvalter og konkrete regler for bruk.

Kirsebærplomme er kort sagt et tre som kombinerer skjønnhet, nytte og et stykke tradisjon. Enten du velger en prydsort som Hollywood eller gir en vanlig forvillet plante en sjanse, belønner den deg med vårblomstring, sommerfarge og på sensommeren en avling som kan bli til overraskende gode hjemmelagde syltede godsaker.

Kilde: Plantura Garden, Gardeners World , Pestrazahrada.cz