Den som kaster løv, kaster også næring slik bruker du det riktig til jord og grønnsaker om vinteren

Nedfallsløv er ikke avfall, men et usedvanlig nyttig naturmateriale. Trær henter næringsstoffer fra dypere jordlag gjennom året og lagrer dem i bladene. Når løvet så faller til bakken om høsten, tilbakefører det verdifull organisk masse og mineraler til hagen, for eksempel kalsium, magnesium, fosfor og kalium. Nettopp derfor kan løv være en ren skatt for jorda, som forbedrer strukturen, stimulerer livet i jorda og hjelper plantene å trives bedre.

I stedet for å kjøre det bort som avfall, er det derfor klokere å bruke løvet på egen tomt. Det hjelper tunge leirjorder, forbedrer sandjorders evne til å holde på fuktighet, og stimulerer dessuten meitemark og nyttige mikroorganismer. Hageeieren som behandler løvet riktig, får gratis et godt materiale til både dekking, kompostering og vinterbeskyttelse av planter.

Å blande løv rett ned i jorda

En av de enkleste metodene er å blande oppkvernet løv direkte ned i bedene. Gjennom vinteren og våren begynner det å brytes ned, og jorda får nytt liv. Det blir flere meitemark og andre organismer som bidrar til et sunt og fruktbart miljø for dyrking av både grønnsaker og blomster.

Det beste er å knuse eller hakke løvet først, slik at det brytes ned raskere. Når det legges direkte i jorda, er det lurt å tilføre en liten mengde nitrogen med langsom frigjøring. Mikroorganismene bruker nemlig nitrogen under nedbrytningen, og uten påfyll kan plantene midlertidig få nitrogenmangel.

Løvkompost som næringslager

Løv er en utmerket del av komposten, fordi det er et såkalt brunt materiale rikt på karbon. I komposten lønner det seg å veksle lag av løv med nitrogenrikt materiale, for eksempel gressklipp, myke planterester eller kjøkkenavfall av vegetabilsk opprinnelse. Det er nettopp denne kombinasjonen som skaper gode forhold for bakterier og andre nedbrytere.

Komposthaugen bør holdes passe fuktig, og av og til er det bra å lufte den ved å vende den. Den som klipper eller knuser løvet på forhånd, får fortgang i prosessen. Til våren kan du da ha ferdig kompost som beriker bedene og forbedrer jorda uten at du trenger å kjøpe dyre industrigjødselprodukter.

Bladjord et fint jordforbedringsmiddel

Den som ikke vil vende komposten jevnlig, kan lage det som ofte kalles bladjord av løv. Det holder å rake løvet i en haug, holde det fuktig og la naturens prosesser gjøre jobben. Her er det ikke bakteriene som i klassisk kompost som spiller hovedrollen, men sopper som gradvis bryter ned bladene.

Resultatet blir etter ett til tre år et mørkt, smuldrete og behagelig duftende materiale. Det passer ypperlig som tilsetning i bed, i staudefelt og i jordblandinger til dyrking i krukker. Bladjord forbedrer jordas evne til å holde på vann og tilfører verdifulle stoffer, særlig kalsium og magnesium.

Dekke bed og beskytte stauder

Oppkvernet løv er også et svært godt dekkmateriale. I bed hemmer det ugress, hjelper jorda å holde på fuktigheten og beskytter jordoverflaten mot utvasking og pakking. Dette er spesielt nyttig i grønnsaksbed om vinteren eller rundt bærbusker og prydbusker.

Det er viktig å bruke løv som er klippet eller knust. Hele blader kan klistre seg sammen til et tett lag som gjør det vanskelig for vann og luft å trenge gjennom. Løvdekke kan også brukes til å beskytte mer følsomme stauder. Det beste tidspunktet er etter at jorda har frosset, når dekkelaget bidrar til jevnere forhold og reduserer skader fra vinterens temperatursvingninger.

Klippe løv ned i plenen

Ikke alt løv trenger å rakes. Et tynt lag løv som får ligge på plenen kan være nyttig, dersom det jevnlig findeles av gressklipperen. De finhakkede bitene brytes gradvis ned og tilfører plenen organisk materiale og næringsstoffer. Jorda under gresset blir bedre, og til våren kan det være behov for mindre gjødsling.

Nøkkelen er å ikke la et tykt, sammenpresset lag bli liggende. Da hindres lufttilgangen, og det kan i stedet fremme sykdommer. Regelmessig bioklipp i perioden løvet faller er derfor en enkel måte å utnytte naturmaterialet på, uten unødvendig ekstra arbeid.

Beskyttelse av rotgrønnsaker gjennom vinteren

Løv fungerer også godt som isolerende lag for kuldetålende grønnsaker og rotvekster som blir stående i jorda. Gulrot, rødbete, purre eller grønnkål kan med et løvdekke stå lenger og høstes direkte fra bedet. Laget demper rask gjennomfrysing av jorda og gjør vinterhøsting enklere.

Har du et kjølig og litt fuktig sted til lagring, kan løv også brukes utenfor bedene. Rotgrønnsaker kan legges mellom lag av friskt løv som fuktes lett. Det må likevel ikke være gjennomvått. Slik kan du forlenge holdbarheten på avlingen uten avansert utstyr.

Skjulested for nyttedyr

Løv gagner ikke bare jord og planter, men også livet i hagen. Bier, humler, sommerfugler, edderkopper, snegler og andre smådyr overvintrer i det. For mange pollinatorer er et lag løv et naturlig skjul mot både frost og rovdyr. Noen arter av sommerfugler og nattsvermere overvintrer dessuten som pupper og går lett i ett med tørt løv.

Derfor er det lurt å ikke gjøre hagen helt steril gjennom vinteren. En del løv kan bli liggende i bed eller i et rolig hjørne av hagen som en naturlig haug. Et slikt diskret område støtter den biologiske balansen og belønner deg om våren med mer aktivitet av nyttige insekter.

Løv kan også være en kilde til glede

Høstløv trenger ikke bare å ha praktisk nytte. Løvhauger har i generasjoner vært forbundet med høstlek og den spesielle stemningen i hagen. I tillegg kan de fineste bladene tas vare på til dekorative formål. Etter tørking eller konservering kan de beholde fargen lenge og bli en del av høstpynten.

Den største verdien av løv er at det gratis fører tilbake til hagen det naturen selv har skapt.

Hvorfor du ikke bør sløse med løv i hagen

Hver høst gir enorme mengder materiale som kan forbedre jorda, beskytte planter, styrke avlingen og hjelpe dyrelivet. Enten du velger kompost, bladjord, dekkmateriale, eller bare lar noe løv ligge i plenen eller i et hjørne for insekter, er det alltid en mer fornuftig løsning enn å kaste det. Høstløv er rett og slett en av de mest tilgjengelige og mest verdifulle ressursene hagen kan by på.

Kilde: Almanac, Gardenary , Pestrazahrada.cz