Høstasters gjør hagen til et fristed for pollinatorer

Når de fleste sommerblomstene har blomstret ferdig og bedene sakte mister de sterke fargene sine, er det tid for høstasters. Nettopp i september og oktober viser de hva de duger til, og oversvømmer hagen med mengder av fiolette, rosa, blå eller hvite blomster. Derfor er de et glimrende valg der du ikke vil at hagen skal virke tom og trist når sommeren er over. I tillegg oppdager bier, humler og sommerfugler dem raskt, fordi tilbudet av blomstrende planter på denne tiden ikke lenger er like rikt som om sommeren. Riktig valgte asters kan dermed både pynte bedet og gi mat til pollinatorer helt fram til de første skikkelige frostnettene.

En stor plantegruppe med en viktig plass i naturen

Under betegnelsen høstasters finner vi en hel rekke arter og sorter. Mange av dem vi vanligvis dyrker i hager, stammer fra Nord-Amerika, og botanikere plasserer dem i dag først og fremst i slekta Symphyotrichum. De skiller seg fra enkelte europeiske og asiatiske asters, ikke bare i utseende, men også i blomstringstid. Hos mange begynner blomsterknoppene å dannes når dagene blir kortere, slik at de blomstrer for fullt først mot slutten av sommeren eller utover høsten. Noen sorter kan fortsette å blomstre helt til de første kraftigere frostperiodene.

Nettopp den sene blomstringen er en av grunnene til at asters er så verdifulle om høsten. I september og oktober blir det nemlig gradvis færre planter i hagen som tilbyr nok nektar og pollen. Blomstrende tuer av asters tiltrekker derfor ofte bier, humler, blomsterfluer og sommerfugler, og på en solrik høstdag kan det være overraskende mye liv i dem. For insektene er de en kjærkommen matkilde i en periode der mulighetene ellers er langt mer begrenset. Derfor har høstasters sin plass ikke bare i prydbed, men også i hager som skal være vennlige for pollinatorer.

Hvorfor høstasters er viktige for dyrelivet

Høstasters regnes som såkalte nøkkelplanter, fordi de støtter en rekke dyr gjennom ulike deler av året. Om våren og i perioden med frisk vekst kan skuddene bli beitet av kaniner eller hjort, noe som i praksis fungerer som naturlig topping. Om sommeren kan de fungere som vertsplanter for larver av enkelte sommerfugler. Om høsten gir de rikelig med nektar og pollen til insekter som fortsatt er aktive på varme dager.

Betydningen deres stopper heller ikke etter blomstring. Om vinteren og våren blir frøene mat for ville fugler. Den som planter asters, hjelper altså ikke bare pollinatorer i én del av året, men skaper et verdifullt miljø for flere dyregrupper på tvers av sesongene.

Hvor asters trives best

Høstasters liker godt med lys, men avhengig av art tåler de også et sted med lett skygge deler av dagen. I hagen trives de vanligvis i solrike til lett halvskyggede bed, i jord som ikke står våt over tid. De gjør seg svært godt i naturpregede beplantninger, der de kan gli inn sammen med prydgress og andre stauder som blomstrer sent. I stedet for et stramt, ordnet bed får du en planting som minner om en blomstrende eng, og som holder seg interessant langt utover høsten.

I naturen har imidlertid noen arter av høstasters stadig færre egnede voksesteder. Problemet kan være gjengroing av åpne områder, spredning av fremmede arter eller endringer i hvordan landskapet brukes. I en norsk hage gir det derfor mer mening å fokusere først og fremst på den praktiske nytten. Asters forlenger blomstringstida i bedene og tilbyr samtidig mat til insekter i en del av året der mange andre stauder allerede er avblomstret. Planter du dem sammen med prydgress, bergknapp eller andre høstblomster, kan du skape et bed som er attraktivt helt til hagesesongen er over.

Hvilke planter du bør velge til hagen

Høstasters kan dyrkes enten fra frø eller fra ferdige småplanter. I hagesentre finnes det ofte også navnesorter som er framkommet ved utvalg fra opprinnelige arter, og som videreformeres vegetativt for å beholde de samme egenskapene. Det er ikke nødvendigvis hybrider, men heller nøye utvalgte former som egner seg godt til hagebruk.

Noen utmerker seg med mer kompakt vekst, andre med rikere blomstring eller høyere robusthet. Interessante er også aromatiske typer, der bladverket har en tydelig duft som kan minne om barnåler. Nettopp disse er ofte mindre fristende for beitende vilt. Valg av art bør tilpasses plassen i hagen, fordi noen asters vokser opprett og i høyden, mens andre breier seg mer i bredden.

Såing og formering uten unødige vansker

Du kan også dyrke høstasters fra frø, men det er verdt å vite at hos enkelte arter hjelper en kuldeperiode på spiringen. En enkel løsning er vintersåing, der frøene naturlig får lave temperaturer ute. En annen mulighet er såkalt stratifisering i kjøleskap. Frøene legges i lett fuktig sand eller et annet egnet såmedium, får stå kjølig i noen uker, og sås deretter om våren. Kravet til stratifisering kan imidlertid variere mellom arter, så det lønner seg også å følge informasjonen på frøposen.

En enda enklere vei til nye planter er ofte deling av etablerte asters. Eldre tuer kan graves opp om våren, deles forsiktig i flere deler og plantes ut igjen på et forberedt sted. På denne måten forynger du samtidig planten, som etter noen år kan begynne å bli glissen i midten og blomstre mindre. Noen asters kan også formeres med unge stiklinger tatt om våren, som roter seg villig i et passende substrat. Fordelen med vegetativ formering er at nye planter beholder egenskapene til sorten, og under gode forhold kan de få fin styrke allerede første sesong.

Slik får du tett vekst og rikelig blomstring

Hvis du ønsker at høstasters skal bli tettere, forgreine seg bedre og gi flere blomster, kan du tidlig på sommeren korte inn eller knipe av toppen på unge skudd. Da setter planten flere sideskudd, og i stedet for noen få lange stengler får du en mer kompakt tue med flere blomstrende skudd. Men ikke vent for lenge med knipingen. Ideelt sett avslutter du omtrent innen utgangen av juni, fordi et senere inngrep kan forskyve blomstringstida.

Hos høye og kraftigvoksende asters lønner det seg også å tenke på støtte. Dette gjelder særlig høyere sorter av New England-aster, der lange stengler kan legge seg utover etter kraftig regn eller vind. Diskré runde plantestøtter eller noen pinner plassert rundt tuen før plantene når full høyde, kan gjøre jobben. Lavere og naturlig mer utbredte asters trenger derimot ikke bindes opp for enhver pris. Nettopp den friere veksten kan være veldig pen i et naturpreget bed.

Høstasters er ikke bare en pryd mot slutten av sesongen. Det er planter som forlenger livet i hagen i en tid der de fleste andre arter allerede trekker seg tilbake.

Beskyttelse av unge planter og vinterstell

Selv om asters ofte omtales som ganske motstandsdyktige mot vilt, kan unge skudd likevel bli skadet av kaniner eller hjort. Nyplantede planter kan derfor med fordel beskyttes midlertidig, for eksempel med et enkelt nettinggjerde. Når de har fått litt mer kraft, tåler de som regel bedre og henter seg lettere inn etter mindre skader.

I naturpregede beplantninger er jevnlig klipping ikke nødvendig. I hagen er det derimot lurt å la tørre stengler stå gjennom vinteren. De beskytter rotsonen og gir samtidig skjul for smådyr og fugler som beveger seg på bakken. Når ny vekst viser seg om våren, kan du fjerne de tørre stenglene, og hos mer vedaktige typer kan du korte inn noe av den gamle vegetasjonen. Mindre arter som visner helt ned om vinteren, kan klippes helt ned nær bakken.

Hvorfor asters fortjener en plass i en vanlig hage

Høstasters kombinerer skjønnhet, nytte og lett stell. De kan lyse opp hagen i en periode der de fleste blomstene mister kraften, og samtidig gi en verdifull matkilde til mange arter av insekter og fugler. For den som vil støtte biologisk mangfold uten å velge noe som er krevende å dyrke, er asters et usedvanlig godt valg.

Det holder å gi dem et passende voksested, litt forming innimellom og noe beskyttelse mens de er unge. Belønningen er en mer levende hage, full av aktivitet også når høsten går mot slutten.

Kilde: Grow Veg, The Spruce, Martha Stewart, Pestrazahrada.cz