Erfarne hageeiere har to regler for prydgress som de aldri bryter

Prydgress har de siste årene blitt et av de mest takknemlige innslagene i hageplantingen. De passer både i moderne og mer naturlige uttrykk, gir bedene høyde, lett bevegelse i vinden og ofte også farge gjennom en stor del av sesongen. Med økende popularitet kommer de samme spørsmålene: når er best tid å plante, når og hvordan bør de klippes ned, og hvordan går man frem ved deling av tuer. Riktig stell er ikke komplisert, men det gjelder å respektere gresstypen og vekstrytmen den har.

Start med å bestemme type: kjøligsesong, varmsesong og vintergrønne

Grunnreglene for stell avhenger av hvilken gruppe planten din tilhører. Kjøligsesonggress vokser mest om våren og igjen om høsten, når temperaturene ikke er for høye. Om sommeren holder de som regel fin farge, men i varmen legger de på seg lite.

Varmsesonggress starter derimot senere, ofte først mot slutten av våren eller i starten av sommeren. De vokser og blomstrer mest i varmt vær, og tørker som regel inn til brune nyanser om vinteren. Vintergrønne gress og gresslignende planter er en egen kategori, fordi de beholder bladene også i den kaldere delen av året. Ofte er det ikke ekte gras, men planter med samme uttrykk, for eksempel starr.

Når bør du plante prydgress for at de skal etablere seg godt

Den tryggeste tiden å plante på er våren og tidlig høst. Vårplanting gir plantene god tid til å rote seg før sommervarme og tørre perioder kommer. Det går an å plante om sommeren også, men da krever det langt tettere oppfølging med vanning og kontroll, slik at de unge røttene ikke tørker ut.

Hvis du ikke rekker våren, er det smart å plante tidlig på høsten, helst med et forsprang på omtrent seks til åtte uker før første frost. Da rekker gresset å bygge opp et rotsystem og tåler vinteren bedre.

Når skal prydgress klippes ned, og hvorfor det betyr noe

Varmsesonggress: klipp om høsten eller senest om våren

Varmsesongarter blir vanligvis brune og tørker inn utover høsten. Når de er tørre, kan du i praksis klippe dem når som helst, alt etter hva som passer deg. Vil du ha en ryddig hage allerede på høsten, eller tenker på brannfare i tørre strå, kan tuene klippes ned til noen centimeter over bakken før vinteren.

Der det ikke er aktuelt med slik risiko, kan du la tørre blader og aks stå gjennom vinteren for dekorativ effekt. Rim eller snø på tørre strå kan være svært effektfullt. Hvis du velger å vente med klippingen, er det viktig å gjøre den senest i sein vår, før ny vekst virkelig tar fart. Noen arter ser imidlertid ikke pene ut gjennom vinteren, og da er det mer praktisk å rydde dem bort allerede om høsten.

Kjøligsesonggress: klipp svært tidlig om våren

Kjøligsesonggress holder ofte form og farge langt utover den kalde perioden, så det lønner seg å la dem stå urørt gjennom vinteren. Når snøen er borte og bedet er tilgjengelig, er tidspunktet inne for klipping. Hos disse gressene lønner det seg ikke å klippe helt ned til bakken. Vanligvis er det bedre å la omtrent en tredel av høyden stå igjen, fordi for hard nedskjæring kan svekke tuen varig.

Slik klipper du tuer på en trygg og praktisk måte

Når du jobber, er det verdt å tenke på håndbeskyttelse. Bladene på enkelte prydgress har skarpe kanter og kan gi ubehagelige kutt i huden, så solide hansker, helst i skinn, er et godt valg. Mindre tuer klarer du fint med hagesaks. På kjøligsesonggress fjerner man typisk omtrent to tredeler av den overjordiske massen, slik at en del av planten blir bevart.

På mange gress hjelper det å bunte sammen stråene før du klipper. Da blir jobben ryddigere, og oppryddingen etterpå mye enklere. På lave arter lar det seg ikke alltid gjøre, men på høyere tuer er det et svært effektivt triks.

På store, eldre og tette tuer kan håndsaks bli for svakt. Da bruker man kraftigere verktøy, for eksempel hekksaks eller ryddesag med egnet blad. Å bunte sammen den øvre delen sparer igjen tid når biomassen skal bæres bort til komposten.

Når bør prydgress deles, og hva er fordelen

Deling er en enkel måte å få nye planter på uten ekstra kostnader. Samtidig holder det tuene i god form. Hos enkelte gress kan det etter noen år skje at midten av tuen svekkes eller dør ut. Å dele og fornye plantingen gir ofte en tydelig foryngelse og bedre vekst.

Varmsesonggress: del fra våren til midtsommer

Varmsesongarter deles best når de er i aktiv vekst, men før de står i full blomstring. Ompotting og flytting i hvileperioden gir vanligvis dårligere etablering. Derfor passer perioden fra våren til midtsommer, når varmsesonggressene virkelig kommer i gang og bygger kraft.

Kjøligsesonggress: vår eller tidlig høst

Kjøligsesonggress er mest aktive om våren og høsten, så begge tidspunktene fungerer. Det mest sikre regnes som tidlig vår. Deler du om høsten, er det lurt å passe på at veksling mellom frost og mildvær ikke presser nyplantede biter av tuen opp av jorda.

Vintergrønne og gresslignende arter: del kun om våren

Vintergrønne planter har ikke en tydelig hvileperiode, og deling er en belastning for dem. Hvis de deles senere i sesongen, kommer de seg dårligere og kan få problemer med å overleve vinteren. Derfor er det best å dele dem utelukkende om våren.

Slik deler du prydgress riktig

På mindre tuer er fremgangsmåten omtrent som for vanlige stauder. Grav planten forsiktig opp, og del deretter tuen i flere deler. Det kan gjøres med hendene, kniv, en skarp plantespade eller hagesaks, avhengig av hvor fast rotklumpen er. Det viktigste er at hver del har friske røtter og minst noe vital vekst.

De delte bitene bør plantes på nytt så raskt som mulig, slik at røttene ikke tørker unødig. I solskinn hjelper det å dekke til de blottlagte røttene midlertidig til de kommer tilbake i jorda. Og siden bladene kan være skarpe, er hansker ikke en unødvendig luksus, men en praktisk beskyttelse.

På store gress er prinsippet det samme, men arbeidet er ofte mer fysisk krevende. Tette tuer sitter godt fast, og noen ganger må du bruke brekk for i det hele tatt å få dem opp. Deretter deles de i biter slik at hver del får med seg en andel røtter. Du kan bruke ulike robuste verktøy, men det er alltid best å jobbe så skånsomt som mulig. Hvis hovedtuen fortsatt er frisk og det ikke er nødvendig å ta den helt fra hverandre, kan planten også formeres ved å ta mindre biter fra kanten. Det er ofte raskere og mer skånsomt for moderplanten.

Etter deling fjerner du tydelig døde partier, planter de nye delene og vanner godt. De første ukene trenger ny-del­te gress jevnere vanning til de har rotet seg på nytt. Når de først er etablert, går vannbehovet som regel ned.

Trenger prydgress gjødsling

De fleste prydgress kommer fra miljøer der plantene lever ganske nøysomt, for eksempel fra prærie- eller skogssamfunn. Under naturlige forhold får de næring først og fremst fra nedbrytning av egne bladrester og planter i nærheten. Du kan etterligne dette i hagen ved å legge et lag med mulch av oppkvernede blader ved basis av tuen om høsten.

Ekstra gjødsling er som regel ikke nødvendig, og ofte heller ikke ønskelig. For mye næring kan gjøre at gressene skyter lange, myke blad som lett legger seg og mister den elegante formen.

Hva med tørketoleranse

Evnen til å tåle tørke avhenger av arten, så det er viktig å vite hvilket gress du dyrker. Noen præriearter er naturlig tilpasset tørrere forhold og klarer seg vanligvis med minimal vanning når de først er etablert.

Andre prydgress trenger jevn fuktighet. De liker ikke å tørke helt ut, men tåler samtidig dårlig jord som står konstant våt. Det beste er et jevnt fuktig voksested. Et tegn på at jorda er for tørr, er brune bladspisser, noe som er særlig synlig på sorter med mørkerød eller purpur farge.

Det finnes også gresslignende planter som virkelig liker vann, og noen kan til og med vokse i stillestående vann. I bed og krukker klarer de gjennomsnittlig fuktighet, men de viser seg fra sin beste side der de får rikelig med vann jevnlig.

Kilde: Proven Winners, Rhs , Pestrazahrada.cz