Store hvitløkhoder avgjøres av høstplanting, men få følger dyrkingskravene
Hvitløk tilhører samme plantegruppe som løk og er en populær del av både kjøkkenet og hagen. Den trives best på et varmt, solrikt sted i jord som ikke holder på overflødig vann. Den dyrkes ikke fra frø, men fra enkeltfedd, som oftest settes om høsten. Høsting kommer året etter, fra sen vår til sommer, avhengig av sort og plantetidspunkt.
En stor fordel med hvitløk er at den krever lite stell. Den tar liten plass, gir som regel et sikkert utbytte og kan lagres lenge etter riktig tørking. Det holder å holde ugresset nede, vanne litt i tørre perioder og fjerne blomsterstengler i tide når de dannes.
Hvilken hvitløk bør du velge
Hvitløk dyrkes fra enkeltfedd som løsnes fra et helt hode. Det beste er å kjøpe settehvitløk fra et pålitelig hagesenter eller en spesialisert leverandør. Vanlig hvitløk fra supermarkedet er ikke alltid tilpasset lokale forhold og kan også innebære risiko for å få med sykdommer.
Det skilles mellom to hovedgrupper: stilkdannende hvitløk og ikke-stilkdannende hvitløk. Stilkdannende typer (hardneck) danner færre, men større fedd og har ofte kraftigere smak. Hodene lagres imidlertid kortere, vanligvis i noen måneder, og planten går lettere i blomst. Ikke-stilkdannende typer (softneck) danner mindre fedd som sitter tettere, men holder seg vesentlig lenger på lager, og blomstring skjer bare unntaksvis.
Det finnes mange sorter på markedet som varierer i smak, løkstørrelse, høstetid og lagringsevne. Et kuriosum er såkalt elefanthvitløk, som i realiteten står nærmere purre. Den danner svært store løk med noen få kraftige fedd, og smaken er ofte mildere. Den trenger imidlertid en lengre og varmere vekstsesong.
Forberedelse av jorda før planting
Hvitløk trenger et bed i full sol og jord som drenerer godt. Vannmettet jord, spesielt om vinteren, øker risikoen for sykdommer og råte. Har du tung jord som holder seg våt lenge, kan det ofte være bedre å forkultivere i pluggbrett og plante ut om våren.
Før planting bør bedet lukes og tilføres moden kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel. Det forbedrer jordstrukturen, evnen til å holde passende fuktighet og tilgangen på næring. Hvitløk trives dårlig i svært sur jord, så ved tydelig sur jord kan kalking i god tid på forhånd hjelpe.
For å begrense senere ugress kan overflaten dekkes med nedbrytbar ugressduk eller mulches med organisk materiale. Plantingen gjøres deretter i forberedte hull.
Når og hvordan sette hvitløk
Den vanligste plantetiden er fra midten av høsten til tidlig vinter. De fleste sorter trenger en kuldeperiode for å danne løk skikkelig. Enkelte typer kan likevel settes senere, mot slutten av vinteren eller tidlig vår.
Del hodet forsiktig opp i enkeltfedd like før planting. Hvert fedd må settes riktig vei, med den flate enden ned og spissen opp. Sett med ca. 15 cm avstand og omtrent 2,5 cm under jordoverflaten. Radavstand bør være rundt 30 cm. I lett jord kan du sette litt dypere, mens det i tung jord er best å ikke sette for dypt.
Nysatte fedd kan bli gravd opp av fugler, så det er lurt å dekke bedet midlertidig med fiberduk eller et lett nett til plantene har rukket å rote seg godt.

Forkultivering i pluggbrett og beholdere
På steder med tung eller vannmettet jord kan hvitløk startes i pluggbrett om høsten. Bruk en vanlig såjord eller universalsubstrat uten torv, som bare skal være lett fuktig, aldri sølete. Beholderne bør plasseres i et kaldt drivhus, en benk/ramme eller et skjermet sted ute. Om våren plantes de forkultiverte plantene ut i et forberedt bed.
Hvitløk kan også dyrkes i potter. Beholderen bør være minst 25 cm dyp og bred nok til å holde omtrent samme avstand som i bed. I potter tørker substratet raskere ut, derfor må fuktigheten kontrolleres jevnlig.
Stell gjennom veksten
Hvitløk krever ikke komplisert stell. Det viktigste er luking og vanning i lengre tørkeperioder om våren og tidlig sommer. Vann bidrar til at løkene blir større, men når de allerede er godt utviklet, bør vanning begrenses for å ikke øke risikoen for råte. Gulning av bladene er ofte et tegn på modning.
Ugress fjernes best for hånd, siden hakking kan skade løkene som ligger like under overflaten. Danner plantene blomsterstengel, bør den klippes av så tidlig som mulig. Ellers går noe av energien til blomstring i stedet for å bygge løk. Unge blomsterstengler er dessuten spiselige og kan varmebehandles som grønnsaker.

Høsting av hvitløk
Under veksten kan du forsiktig høste noen grønne blader til bruk på kjøkkenet. Hovedhøstingen kommer imidlertid når bladene begynner å gulne. Hvitløk som settes om høsten modner vanligvis fra sen vår til tidlig sommer, mens vårplantinger oftere modner fra midtsommer til tidlig høst.
Det lønner seg ikke å vente for lenge med å høste. Løk som tas opp for sent, har større tendens til å sprekke opp og lagres dårligere. Hvitløken løsnes forsiktig med greip og trekkes opp slik at løkene ikke får støtskader. Skader forkorter nemlig lagringstiden.
Tørking og lagring
Etter høsting må hvitløken tørkes godt. Den legges best i ett lag på et solrikt og luftig sted, eventuelt i et drivhus med god ventilasjon eller i et tørt skur. For høye temperaturer er ikke gunstig. Første tørkefase varer vanligvis to til fire uker, avhengig av været.
Når toppen er tørr og raslende, kan den kortes inn og løkene lagres kjølig og tørt. Ideell temperatur er rundt 5 til 10 °C. Stilkdannende typer holder seg vanligvis i fire til seks måneder, mens ikke-stilkdannende ofte varer vesentlig lenger, noen ganger helt til neste sesong.

Mulige problemer ved dyrking
Ved riktig dyrking er hvitløk som regel ganske problemfri, men enkelte utfordringer kan oppstå. Noen ganger dannes det små fedd på stengelen, noe som ofte skyldes skiftende vårvær. Disse kan brukes helt fint på kjøkkenet. Hvis løken ikke deler seg i fedd, skyldes det som oftest for lite vinterkulde.
Hos stilkdannende typer er blomstring vanlig, derfor må blomsterstenglene fjernes i tide. At løkene sprekker opp, er ofte et tegn på for sen høsting. Grønlig farge på feddene kan oppstå ved for grunn setting. Slik hvitløk er spiselig, men egner seg vanligvis ikke for langtidslagring.
Hvitløk er en ideell kultur for dyrkere som ønsker en pålitelig avling uten komplisert stell. Den trenger bare sol, veldrenert jord, riktig plantetid og litt tålmodighet fram til høsting.
Kilde: Rhs, Mind and Soil, Pestrazahrada.cz
Relaterte artikler
Frukttrær som tåler tørke i norske hager og klarer både varme og vinterkulde
Lengre tørkeperioder og varmere somre gjør at flere vurderer middelhavsaktige frukttrær i hagen. Med riktig sort og et lunt, solrikt voksested kan oliven, granateple og fiken også fungere overraskende bra.
Tuja i hekker er på vei ut, gartnere velger en busk som tåler frost og tørke og aldri blir kjedelig
Tuja er ikke lenger førstevalget når nye hekker skal plantes. Stadig flere velger mer varierte busker som skjermer godt, tåler både frost og tørke, og gir hagen et penere uttrykk gjennom hele året.
Vinranker plantet om høsten skyter tidligere den vanligste feilen skjer før de kommer i jorda
Å plante vinranke i november kan gi et klart forsprang om våren, fordi røttene rekker å etablere seg i den fortsatt varme jorda. Nøkkelen er riktig dybde på plantegropa og god vinterbeskyttelse.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.