Sommerbeskjæring av frukttrær tar igjen forsinkelsen og gir bedre avling

Hvis du ikke rakk beskjæring av frukttrær i tidlig vår, er det ofte ikke tapt. Da kan sommerbeskjæring hjelpe. Den utføres fra slutten av våren, fortsetter gjennom hele sommeren og kan i praksis gjøres omtrent helt fram til slutten av september. Den er særlig viktig ved oppbygging og forming av krona og for å holde treet i en fornuftig størrelse, derfor lønner det seg å ikke hoppe over den. Den brukes oftest på formklipte og intensivt dyrkede arter, typisk på fersken og aprikos, der krona lett blir tett og raskt vokser seg for stor.

Til sommerperioden hører også såkalt oppbyggingsbeskjæring, der man ikke bare jobber med sag, men først og fremst med fingre og beskjæringssaks. På unge trær knipes årets nye skudd for å stimulere forgreining, gi bedre lysinnslipp og lede krona inn i ønsket form uten unødvendig store sår.

Steinfrukt kan tynnes om sommeren uten frykt for neste års avling

På plomme, fersken og kirsebær er fordelen at de blomstrer hovedsakelig på ettårig ved. Derfor kan du tynne og lysne krona om sommeren og fjerne skudd som tetter, uten å ofre framtidig avling. Tvert imot kan sommerbeskjæring ofte stimulere dannelsen av nye skudd, altså fruktbærende småved, som treet trenger for jevn fruktsetting. Hvis du utsetter samme inngrep til et sent tidspunkt eller lar det ligge til tidlig vår, kan det lett skje at du klipper bort anlegg til blomsterknopper og dermed svekker avlinga.

Vær obs på eple og pære reglene er annerledes

På kjernefrukt gjelder ikke den samme forenklingen som for steinfrukt. Eple og pære anlegger nemlig ofte blomsterknopper ytterst på smågreiner på to- til treårig ved. Derfor må du være mer forsiktig med sommerinngrep og alltid vurdere hva målet er. Sommerbeskjæring brukes her heller som en mild regulering, for eksempel fjerning av tette, uproduktive eller uheldig voksende skudd, enn som kraftig tilbakeskjæring.

Hvorfor også prydhagen beskjæres om sommeren

Juli er ofte en av de varmeste månedene, der hagen vokser raskt, men ved lite nedbør kan den virke sliten. Planter uten vanning kan noen ganger henge, slippe blomster eller blader og generelt reagere dårligere på inngrep. Samtidig kan det oppstå en periode der noen arter allerede er avblomstret og andre ennå ikke blomstrer, så det er et godt tidspunkt å ta fram saksen og få orden på vekstene.

Om sommeren justerer man ofte overgrodd klatreplanter, busker og også eviggrønne vedplanter til ønsket størrelse. Før du begynner, er det lurt å sjekke om det finnes et fuglereir inne i busken. Skudd som vokser ut etter beskjæring i juli, rekker som regel å modne og herde seg før vinteren, og er derfor mindre utsatt for frostskader.

Sommerbeskjæring bremser heller veksten og styrker plantehelsa

Sammenlignet med vinterbeskjæring har sommerbeskjæring en tendens til å dempe veksten i stedet for å stimulere den kraftig. Det er en fordel på formede frukttrær, der du vil beholde en luftig krone og fjerne nye skudd som bare tetter og ikke gir frukt. Samtidig kan beskjæring bedre helsetilstanden, fordi syke eller døende deler fjernes fra krona, og mer lys og luft slipper inn.

I ekstrem varme og tørke er det likevel bedre å utsette beskjæring, fordi snittflater øker fordampingen og belaster planten unødvendig. Det finnes imidlertid situasjoner der et inngrep tvert imot hjelper. Hvis enkelte kvister tørker inn, kan det bety at planten selv «gir slipp» på dem fordi den ikke klarer å forsyne dem med vann og næring. Da kan det lette for resten av krona å fjerne de tørre delene.

Kontroll etter tidligere beskjæring viser hva som bør gjøres videre

Om sommeren lønner det seg også å gå over vedplanter som ble beskåret de foregående månedene og vurdere hvordan de har reagert. Hvis en busk for eksempel ble kraftig forynget om vinteren, ser du lett om den danner sterke og friske skudd som vil blomstre godt neste sesong. En slik kontroll er praktisk også på frukttrær, fordi den viser hvor krona igjen blir tett, og hvor den tvert imot er blitt for glissen.

Hva du trygt kan klippe i juli og hvordan

Blåregn

På blåregn forkortes lange ranker om sommeren til omtrent sju knopper. En mer markert formbeskjæring gjøres så vanligvis om vinteren, oftest i januar til februar, når plantens struktur er lettere å lese.

Plomme og andre steinfrukttrær

Steinfrukt er ofte følsom for monilia (skudd- og blomsterbrann) og andre sykdommer. Om sommeren bør du derfor fjerne syke, døende og tørre skudd helt tilbake til en frisk knopp eller friskt ved. Det er viktig å tenke på god hygiene og desinfisere saksen mellom hvert tre, slik at smitte ikke spres.

Skjærsmin

Skjærsmin beskjæres best rett etter blomstring. Omtrent en tredel av skuddene kan skjæres ut lavt ved bakken, slik at busken tynnes, får mer luft og stimuleres til å danne nye skudd for blomstring neste sesong.

Laurbær

Hvis du kniper laurbær jevnlig, kan den om sommeren kortes inn til en knopp som peker i den retningen du ønsker videre vekst. Avklipte blader kan tørkes og brukes på kjøkkenet.

Dette er det bedre å la være i sommer

Pil og busk-kornell

På pil og buskkornell vil sommerbeskjæring fjerne de unge, ofte sterkt fargede skuddene som er den største prydverdien om vinteren. Disse artene beskjæres derfor vanligvis først i slutten av februar eller i mars.

Parrotia og vedplanter som dyrkes for høstfarger

På vedplanter du dyrker for kraftig høstfarge, kan sommerbeskjæring bety unødvendig tap av bladmasse. Da mister du effekten som begynner å vise seg allerede om noen uker.

Remonterende bringebær

Gjennom-bærende bringebær gir avling også om høsten. Hvis du klipper dem helt ned til bakken etter første innhøsting, mister du den andre bølgen med bær. På disse bringebærene bør tidspunktet for inngrep derfor tilpasses etter om du ønsker én eller to avlinger.

Kilde: Záhrada,Gardeningn Know How, The Spruce, Pestrazahrada.cz