Slik høster du rosmarin riktig hele året

Rosmarin er en typisk middelhavsurte som lett får sin faste plass på kjøkkenet. Den har en kraftig duft, passer til stekt kjøtt, fisk og grønnsaker, og brukes ofte også for å gi ekstra smak til poteter. Den gode nyheten er at dette ikke er en spesielt krevende plante. Men vil du at den skal skyte på nytt og trives lenge, lønner det seg å høste på en måte som ikke tapper planten unødvendig, samtidig som den beholder kraft til å danne nye skudd.

Dyrkingsforholdene avgjør kvaliteten og hvor sterk duften blir

Rosmarin trives både i potte hjemme og ute i bed. Nøkkelen er mest mulig sol, helst seks til åtte timer daglig. Jorda bør være lett og veldrenert, fordi planten ikke tåler å stå vått over tid. Vann derfor heller sparsomt, særlig når jorda har rukket å tørke merkbart opp. Rosmarin er varmekjær og setter pris på et lunt sted, siden kald vind kan skade den. Til formering brukes ofte stiklinger, men den kan også dyrkes fra frø, bare at det tar lengre tid.

Når du bør høste rosmarin for mest intens smak

I mildt klima kan rosmarin i praksis høstes nesten hele året, så lenge planten ikke er svekket og har gode forhold. Den beste tiden på dagen er ofte litt utpå formiddagen, når duggen har tørket, men før middagsvarmen setter inn. Da er de aromatiske stoffene i bladene som regel best balansert. Rosmarin har ofte sterkest smak rett før blomstring, så ønsker du mest mulig duftende kvister til matlaging eller tørking, er dette perioden å sikte på.

Slik ser du om planten er klar, og når det er bedre å vente

På unge planter lønner det seg å være tålmodig. Det er best å starte med mer merkbar høsting først når rosmarinen har etablert seg godt og blitt kraftigere, ofte først i den andre vekstsesongen. Ideelle skudd har en lett forvedet del nederst, men er fortsatt grønne og bøyelige i toppen. Du kan gjerne kombinere høsting med formklipping, fordi jevn beskjæring fremmer forgrening og en kompakt vekst.

Riktig høstemetode så rosmarinen raskt skyter på nytt

Velg først bare friske og godt utviklede stengler, helst minst rundt 15 cm lange. Klipp med rene hagesakser, og legg snittet like over et sted der det sitter blader, eller der skuddet går ut fra en kraftigere grein. Et slikt snitt stimulerer dannelsen av nye sideskudd. Legg de avklipte kvistene løst, så de ikke klemmes og blir varme og fuktige. Etter høsting bør du se over planten og fjerne eventuelle skadde eller angrepne deler.

En viktig regel er å ikke høste for mye på én gang. Vil du at rosmarinen skal fortsette å bli kraftigere, bør du ikke ta mer enn omtrent en tredel av hele planten. Med skånsom klipping har den nok grønnmasse til å komme seg og klarer å danne nye skudd raskt.

Slik holder du ferske kvister lengst mulig

Hvis du ikke bruker rosmarinen med en gang, kan du holde den fersk på flere måter. En trygg metode er å pakke kvistene i lett fuktet kjøkkenpapir og legge dem i en lukkbar pose eller en lufttett boks. I kjøleskap holder de seg da som regel opptil to uker. En annen mulighet er å sette kvistene i et glass med vann, som i en vase. For å hindre at vannet fordamper og urten mister spensten, kan du dekke toppen løst med en pose. Det er lurt å skifte vann omtrent annenhver dag, så det holder seg rent og rosmarinen ikke begynner å svekkes.

Tørking av rosmarin i luft og i ovn

For lengre lagring passer tørking godt. Ved lufttørking binder du kvistene i små bunter og henger dem opp-ned på et varmt, tørt og godt ventilert sted uten direkte sol. Avhengig av forholdene tar tørkingen omtrent én til to uker; ferdige kvister er sprø og knekker lett.

Raskere går det i ovn. Sett ovnen på lavest mulig temperatur, legg kvistene utover et stekebrett og tørk i omtrent to til fire timer. Følg med underveis, gjerne omtrent hver halve time. En dør som står litt på gløtt, hjelper fuktigheten ut, slik at tørkingen ofte blir jevnere. Når rosmarinen er ferdig tørket, kan du dra nålene av stilkene ved å stryke med fingrene, og oppbevare dem i en lufttett beholder på et kjølig og mørkt sted. Ved riktig lagring kan rosmarin beholde aromaen i opptil ett år.

Frysing som alternativ når du vil bevare mer duft

Hvis du ønsker en smak som ligger så nær fersk urt som mulig, kan du også fryse rosmarin. I fryseren holder den seg vanligvis lenger enn i kjøleskap, og beholder ofte mer av aromaen enn ved tørking. Uansett hvilken lagringsmetode du velger, er grunnregelen den samme: høst med omtanke, ikke svekk hele busken, og velg friske, godt modne skudd.

Kilde: Resprout, Gardenia, Pestrazahrada.cz