Slik dyrker du den beste sukkererten og forebygger sykdom og skadedyr

Erter er blant de mest takknemlige grønnsakene å starte med i kjøkkenhagen. De trives best i den kjøligere delen av året, får som regel færre skadedyr enn mange andre vekster, og høstes de på riktig tidspunkt, er smaken helt suveren. Nykneppede belger er ofte søte og saftige, og forsvinner gjerne før de i det hele tatt rekker inn på kjøkkenet. Denne artikkelen oppsummerer hele prosessen fra valg av ertetype via såing og stell til høsting og lagring.

Ulike ertetyper og hva som skiller dem

Før du velger frø, lønner det seg å vite hva slags erter du faktisk vil høste. Typene skiller seg blant annet på om belgen spises, hvor raskt de blir overmodne, og hva som er mest praktisk på kjøkkenet.

Skjellert

Denne typen har søte erter inni, men belgen er gjerne grovere og spises vanligvis ikke. Riktig høstetid er når belgen er full, rund og mørkegrønn. Blir den hengende for lenge, blir ertene melne og mister sødmen.

Sukkerert av snap-type

Hos snap-erter spiser du hele belgen med ertene inni. Belgene blir gradvis tykkere, er sprø og saftige. De passer godt til rask varmebehandling, i salater og til å småspise rett i hagen.

Mangetout (snow-type)

Mangetout har også spiselige belger, men de holder seg flate. Smaken er ofte mildere og mindre søt enn snap-typen. Høst når du ser de første små ertene begynner å tegne seg inni, men belgen fortsatt er for det meste flat.

Når du bør så erter for best start

Erter er en typisk kjølig-vær-vekst. De sås best så tidlig om våren som mulig, så snart jorda kan bearbeides. Jo tidligere plantene kommer i gang, desto bedre utnytter de som regel fuktigheten etter vinteren og unngår varmen senere, som kan forringe både blomstring og belgdannelse.

I områder med mild høst kan du også prøve sensommersåing for høsthøsting. Da gjelder det å treffe tidspunktet, slik at plantene rekker å vokse til og sette belger mens det fortsatt er nok lys før kulda kommer. Er du ny med erter, er vårsåing det tryggeste.

Slik sår du trinn for trinn

Jordforberedelse og riktig pH

Erter trives i humusrik, veldrenert jord. Ideell pH ligger omtrent mellom 6,5 og 6,8. Har du mulighet, er det best å justere pH og jordtilstanden i god tid, gjerne allerede om høsten. Velbrutt kompost kan hjelpe, fordi den forbedrer strukturen og jordas evne til å holde på fuktighet.

En viktig merknad gjelder nitrogengjødsling. Erter kan skaffe seg en del nitrogen selv, og derfor lønner det seg som regel ikke å tilføre mye nitrogenholdig gjødsel. Da kan planten i stedet produsere mye bladverk på bekostning av blomster og belger.

Inokulering av frø og hvorfor det gir mening

På erter brukes ofte inokulering, altså at frøene behandles med nyttige bakterier som fremmer dannelsen av rotknoller. I disse knollene bindes nitrogen, noe som kan gi kraftigere planter og bedre avling. Samtidig blir jorda bedre også for veksten som kommer etter ertene.

I praksis er det enkelt. Frøene legges i en beholder, fuktes helt lett og blandes med inokulanten etter produsentens anvisning, slik at frøene blir fint overtrukket. Det er ikke nødvendig å bløtlegge dem; poenget er mest at pulveret fester seg til overflaten.

Sådybde, avstand og såtetthet

Erter kan gjerne sås forholdsvis tett, fordi de ofte trives bedre i en jevn bestand. Frø legges vanligvis med ca. 2,5 til 5 cm avstand, i en dybde på rundt 1 til 2,5 cm. For høyere sorter som dyrkes på støtte, er det lurt med større radavstand, slik at det blir plass til stativ og høsting.

Dyrker du skjellert på et lite areal, for eksempel i et opphøyd bed, kan du også plante mer intensivt. Da kan du jobbe med litt større avstand mellom enkeltplantene, slik at det er lett å komme til og plantene får nok luft.

Støtte for klatrende typer

Snap- og mangetout-typer er ofte høyere, og uten støtte legger de seg lett ned på bakken, der de blir mer utsatt for fukt, skitner til og er vanskeligere å høste. Derfor er det smart å sette opp en espalie med én gang du sår, eller like etter, så du ikke skader røttene senere. De fleste lave skjellertsorter klarer seg uten støtte, eventuelt med enkel oppbinding.

Vanning og jorddekke mot ugress

Etter såing er det avgjørende å holde jorda jevnt fuktig, slik at frøene spirer godt. Når plantene har etablert seg, kan et lett jorddekke hjelpe ved å redusere ugress og dempe fuktighetssvingninger. Men ikke overdriv, slik at jorda ikke blir unødig kald om våren.

Noen anbefaler å bløtlegge erter før såing for raskere spiring. I praksis er det ikke nødvendig, og for mer følsomme frø kan for mye bløtlegging heller gjøre skade. Gevinsten er vanligvis bare en liten spireforsprang.

De vanligste skadedyrene og sykdommene på erter

Bladlus og hvordan du håndterer dem uten kjemi

Det vanligste skadedyret er bladlus, som gjerne samler seg på undersiden av bladene og på stilkene. I mange tilfeller gjør de ikke stor skade, særlig hvis plantene er i god form. Oppdager du dem, kan du skylle dem av med en hard vannstråle. Det er ikke en varig løsning, bladlusa kommer ofte tilbake, men det kan gi plantene en pause.

Ofte lønner det seg å være tålmodig. I en hage med godt naturbalanse blir bladlus vanligvis raskt tatt av naturlige fiender, særlig marihøner og larvene deres, og bestanden går av seg selv kraftig ned.

Mjøldogg og hvorfor forebygging er beste strategi

Den mest typiske sykdommen er mjøldogg, en soppsykdom som ser ut som et hvitt, melaktig belegg. Ved kraftige angrep svekkes plantene, avlingen blir mindre og kulturen avsluttes tidligere. Når mjøldoggen først får skikkelig tak, er det ofte for sent å finne en mirakelkur for den sesongen. I praksis er det forebygging som fungerer best: velg mer robuste sorter, sørg for god luftsirkulasjon, og unngå for tett og overvatnet bestand.

Slik vet du når det er riktig å høste

Skjellert

Høst når belgen er helt fylt, fint rund, fast og har en dyp grønn farge. Når den begynner å blekne, blir tynnere og ertene kjennes tydelig gjennom belgen, er den ofte allerede overmoden. Overmodne erter er hardere og smaker mindre.

Snap-erter

På snap-erter følger du særlig med på at ertene inni begynner å få volum, og at belgen runder seg til en fyldigere form. Den trenger ikke å være like perfekt rund som skjellert; det viktige er å høste mens belgen fortsatt er mør og søt.

Mangetout

Mangetout holder seg flat, men også her ser du modenhet ved at de voksende ertene så vidt tegner seg inni. Høst tidligere enn snap-typen, fordi teksturen forringes raskt når belgene blir for store.

Slik høster du så planten fortsetter å produsere

Du kan klippe belgene av med saks rett under stilken, noe som er skånsomt mot skuddene. Et annet alternativ er å knekke stilken forsiktig med tommelen og dra belgen av med hånda. Noen ganger følger også seige tråder med, som kan være litt ubehagelige å spise på enkelte sorter.

Trådene kan også fjernes etter høsting. Det handler mest om hva som er mest praktisk for deg i tilberedningen, og hvilken ertetype du dyrker.

Hvilken støtte du bør velge og hva du må passe på

For høyere erter er en solid konstruksjon praktisk: den tåler vekten av grønnmassen og gjør det enklere å komme til under høsting. Gode løsninger er for eksempel metallpaneler festet til stolper, en ramme med nett, eller en enkel konstruksjon av stenger formet som en pyramide. Det viktige er at slyngtrådene har noe å gripe tak i, altså at maskene i nettet ikke er for store, og at materialet står stødig også i vind.

Lagring av avlingen til senere bruk

Den enkleste måten å bevare både smak og struktur på, er ofte å fryse. Det er raskt, praktisk og passer for de fleste. I tillegg kan erter fermenteres, tørkes, frysetørkes eller hermetiseres, der hermetisering brukes særlig til skjellert. Hver metode gir et ulikt resultat, men vil du ha smaken nærmest fersk, er frysing ofte det tryggeste valget.

Planlegger du en større avling, lønner det seg å høste oftere. Regelmessig plukking stimulerer mer blomstring og forlenger perioden planten gir belger.

Kilde: Mein schöner Garten, The Seasonal Homestead, Pestrazahrada.cz