Slik beskytter du årets rike plommeavling mot plommevikler og monilia i tide

Plommer kan i år være bokstavelig talt fulle av frukt, men rundt månedsskiftet juni kommer perioden da de oftest angripes av plommevikler. Hvis tiltaket settes inn for sent, kan skadedyret ødelegge store deler av innhøstingen. I stedet for friske plommer ender tidligfargede, markspiste og råtnende frukter under treet, og på skallet sees ofte også den typiske klebrige dråpen med kvae.

Slik lever plommevikleren og når den angriper

Plommevikleren er en nokså anonym liten sommerfugl, men det er larvene som gjør skaden. Den overvintrer som larve, skjult i en kokong under barken eller i sprekker i stammen. Om våren forpupper den seg, og i løpet av sesongen kommer det som regel to tydelige angrepsbølger.

Første angrepsbølge på slutten av våren og i juni

De voksne begynner å fly allerede i slutten av mai og legger egg på små, grønne frukter. Det kritiske øyeblikket er når larvene klekker, ofte midt i juni. Så snart larven har gnagd seg gjennom skallet, er den beskyttet inne i frukten, og en vanlig sprøyting treffer den bare vanskelig. Den skader området rundt steinen og ved stilkfestet, plommen slutter å vokse, farges for tidlig og faller av.

Andre bølge i juli og august er ofte enda mer ødeleggende

Om sommeren angriper en ny generasjon nesten modne frukter. I fruktkjøttet dannes ganger fylt med mørk avføring, og det er da de klassiske markplommene dukker opp, som raskt blir myke, ødelegges og mister smaken.

Det vanligste signalet på angrep kjenner du igjen på gummiflod

Et typisk symptom er en gjennomsiktig, klebrig dråpe på skallet som ser ut som harpiks. Frukten forsøker slik å tette såret etter at larven har trengt inn. Hvis du ser slike dråper på grønne plommer, er skadedyret som regel allerede inne, og du har sannsynligvis bommet på riktig tidspunkt for beskyttelse.

Sår etter larver åpner veien for monilia

Markangrep er et problem i seg selv, men enda verre er at et skadet skall fungerer som en inngangsport for soppsykdommer. Oftest følger moniliaråte på frukt. Når sporer kommer inn i fruktkjøttet, begynner plommen å råtne raskt allerede på treet; brune flekker oppstår og senere grå sporeputer. Smitten sprer seg lett ved berøring mellom frukter som henger tett, så den kan ødelegge hele klaser som blir svarte, tørker inn eller faller ned i gresset.

Nøkkelen til å lykkes er timing, ikke sprøytestyrke

Mot plommevikler lønner det seg ikke å sette inn tiltak når fruktene allerede er markspiste. Det avgjørende er å treffe det korte vinduet når larvene akkurat klekker fra eggene og ennå ikke har rukket å bore seg inn i frukten. I praksis hjelper det å følge flygingen av sommerfuglene og bruke lokal varsling, eventuelt egne feller, fordi været forskyver tidspunktet etter område og år.

Kjemisk beskyttelse når du trenger et raskt og presist tiltak

Med insektmidler gir det mening å sprøyte når larvene klekker, ikke straks ved første observasjon av sommerfugler. Det brukes systemiske midler som trenger inn i plantens vev og kan treffe larven også etter første gnaging, og dessuten kontaktmidler med rask virkning. Ved kontaktmidler er det viktig å ta hensyn til temperaturen, fordi de kan virke svakere i varme; derfor er det tryggere å sprøyte sent på kvelden.

Hvis det kommer vedvarende regn i tiden før modning, er det samtidig fornuftig å tenke på moniliaråte og velge soppmiddel, slik at råten ikke får utvikle seg i stort omfang på skadde frukter.

Skånsommere og økologiske metoder uten hard kjemi

Den som ikke vil bruke syntetiske insektmidler, kan velge biologiske metoder. Et vanlig valg er parasittveps i slekten Trichogramma, som oppsøker viklerens egg og ødelegger dem før larven i det hele tatt klekker. En annen mulighet er en bakteriesprøyting basert på Bacillus thuringiensis, som virker ved at larven spiser det, og som er trygg for mennesker og nyttedyr. Som støttetiltak kan man også maskere duften av plommer med sterke, bitre urteuttrekk, for eksempel av malurt eller reinfann, fordi sommerfuglene i stor grad orienterer seg med luktesansen når de finner treet.

Hva du gjør ut fra situasjonen i treet

Sommerfuglflyging om kvelden i krona

Heng opp feromonfeller. De brukes først og fremst til varsling, altså for å se når flygingen tar seg opp og når klekking av larver nærmer seg.

Start på larveklekking og de første små sporene på skallet

Dette er det beste tidspunktet for tiltak, enten du velger kjemisk beskyttelse eller et biologisk bakteriepreparat. Utsetter du noen få dager, betyr det ofte at larvene allerede vil være trygt skjult inne i fruktene.

Gummiflod og kvaeaktige dråper på grønne plommer

I denne fasen er det som regel for sent å sprøyte. Angrepne frukter bør plukkes av for hånd og destrueres før larven forlater frukten.

Monilia og synlige råteflekker med grå sporeputer

Fjern straks alle angrepne plommer både fra treet og fra bakken. Ved sterkt sykdomspress er forebyggende behandling mot fruktråte aktuelt, og først og fremst grundig hygiene i hagen.

Det viktigste er å rydde opp fallfrukt

Hver plomme som blir myk for tidlig, mørkner eller faller ned, bør du samle opp og destruere så raskt som mulig. Ikke la den råtne under treet, og ikke legg den i vanlig kompost. Larven kan krype ut av frukten, gjemme seg under barken, forpuppe seg og komme tilbake i løpet av sommeren som en ny angrepsbølge som fullfører skadene på resten av avlingen.

Kilde: Gardening Know How, Záhrada, Gardenia, Pestrazahrada.cz