Gardenino

September er ikke slutten, men starten på siste innspurt i hagen og bedene

August 25, 2026 · 5 min lesing · Tomas Rohlena
September er ikke slutten, men starten på siste innspurt i hagen og bedene
Sanking av epler / Foto: Depositphotos
AD

September er ofte en av de mest livlige månedene for hagefolk. Sommeren takker sakte for seg, men hagen er langt fra ferdig. Tvert imot veksler innhøsting med planting, og samtidig er dette et ideelt tidspunkt å begynne å tenke på neste sesong. Den som bruker et par timer på planlegging og stell nå, sparer arbeid til våren og får et forsprang i form av tidligere blomster og friskere bed.

Planleggingen av våren starter allerede nå

Nettopp i september lønner det seg å så hardføre sommerblomster som kan overvintre og belønne deg med rik blomstring om våren. Det kan for eksempel være ringblomst, kornblomst eller fløyelsblomst. Jorda er fortsatt varm etter sommeren, frøene spirer raskere, og plantene rekker å styrke seg før det blir kaldere. Dermed starter de våren med et forsprang sammenlignet med senere såinger.

September er også hovedtiden for å plante løkplanter som blomstrer om våren. Påskeliljer, krokus, hyasinter og ruteliljer, ofte omtalt som «slangeskinn» på grunn av mønsteret i blomstene, settes nettopp nå for å rekke å rote seg godt. I tillegg til skjønnhet gir de enda en viktig ting: mat til bier og sommerfugler som våkner til liv i en tid der det er få blomster i landskapet.

Løk kan plantes i bed, i plen og i krukker. Det er en aktivitet der også barn lett kan være med, fordi resultatet blir veldig effektfullt om våren. Vil du få mest mulig ut av en krukke, kan du prøve lagvis planting, den såkalte løklasagnen, der du legger løk i flere nivåer i samme beholder etter blomstringstid. Om våren blomstrer de da etter tur og gir et frodig, lagdelt uttrykk.

Kornblomst
Kornblomst / Depositphotos

Deling av stauder er en enkel vei til nye planter

Tidlig høst er også ypperlig for å dele og flytte stauder som har fått godt tak på voksestedet og dannet store tuer. Ved å dele planten forynger du den, og samtidig får du nye planter gratis. Noe kan du beholde for å utvide plantingen, og overskuddet kan du gi til familie eller venner. Ved omplanting hjelper det med grundig vanning, slik at plantene raskere kommer seg etter inngrepet.

Septemberhøsting av frukt og grønt

September er fortsatt en fullverdig innhøstingsperiode. Av frukt modnes epler, pærer og høstbringebær, som det lønner seg å plukke jevnlig, så de ikke blir overmodne og tiltrekker skadedyr. Av grønnsaker høstes etter hvert løk, bønner, sene poteter, squash, fennikel, tomater, auberginer, rødbeter, gulrøtter og paprika. Noe av avlingen bør bearbeides med én gang, men mye kan også lagres godt hvis du høster i tørt vær og lar den tørke lett en kort stund.

Såing for vinterens bladgrønt

Vil du kunne høste blader til salater jevnlig også i den kaldere delen av året, kan du i september fortsette å så hardføre arter. Mizuna, ruccola og feldsalat tåler lavere temperaturer og gir gradvis avling. Spinat og pak choi kan også sås, men da er det en fordel å ha en plass med le for kald vind og frost, for eksempel inntil en vegg, i drivbenk eller under et enkelt dekke. Slik forlenger du sesongen og får frisk grønnfarge når det ellers er lite å hente i hagen.

Stell av plenen etter sommeren

Ruccola
Ruccola / Depositphotos

 

Plenen kan etter en tørr sommer ofte virke sliten, bli tynn enkelte steder og få innslag av mose eller et filtlag av dødt plantemateriale. September er ideell tid for å gi den en oppfriskning, fordi det som regel er mer fuktighet og jorda ennå ikke er blitt kald. Å rake opp filtlaget og fjerne mose hjelper gresset å puste bedre og ta opp vann og næring. Bare flekker bør ettersås, så ikke ugress får fotfeste gjennom vinteren.

Ønsker du en plen som tåler tørke bedre og samtidig er mer nyttig for naturen, kan du vurdere å så en pollinatorvennlig blanding, for eksempel med innslag av kløver. Kløver gir mat til insekter og bidrar samtidig, takket være sin robusthet, til å holde grøntpreget selv med mindre vanning. Resultatet er en flate som ser bra ut, trenger mindre vann og samtidig støtter livet i hagen.

Kilde: Mud and Bloom, Gardening Know How, Pestrazahrada.cz

Del
AD
Tomas Rohlena
Tomas Rohlena

En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.

Vurder denne artikkelen
4.0 (1)

Relaterte artikler

Kommentarer (0)

Vær den første til å kommentere.

Legg igjen en kommentar
AD